6.1 Organiseringen av valgarbeidet på sentralt nivå

I mandatet fikk Valglovutvalget i oppdrag å vurdere om det kan være tjenlig å overføre deler av departementets oppgaveportefølje til andre sentrale organer.

Valglovutvalget mener tiden nå kan være inne til å få en debatt om departementets rolle. Utvalget tilrår en todeling når det gjelder det sentrale arbeidet med valgavviklingen. For det første: administreringen av lov og regelverk som fortsatt må ligge til Kommunal- og regionaldepartementet. For det annet: de praktisk-tekniske oppgavene som bør tas ut av departementet og legges til et annet organ.

Utvalget anser at de beste grunner taler for å legge de sistnevnte oppgavene til Skattedirektoratet.

Valglovutvalget reiser spørsmål om det, i stedet for å overføre oppgaver til et allerede eksisterende organ, bør etableres et helt nytt organ som kan ivareta disse funksjonene. Utvalget diskuterer mulighetene for å opprette en permanent valgkommisjon. Utvalget mener at en permanent valgkommisjon bør oppnevnes av Stortinget. Kommisjonen må ha anledning til å sette ut oppgaver til andre organer som det er naturlig å trekke inn. Etter utvalgets mening er det en fordel å legge de mer praktisk-tekniske oppgavene i forbindelse med valgadministrasjon utenfor kommisjonen. Når det gjelder kommisjonens sammensetning mener utvalget at den ikke bør bestå av representanter for de politiske partiene.

Det er ikke mange høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget om en egen valgkommisjon. De fleste av dem som har uttalt seg er positive.

Departementet kan ikke se at de argumenter utvalget anfører, kan forsvare opprettelsen av et nytt organ.

Hovedtyngden av departementets arbeid i forbindelse med valg, består i veiledning om regelverk overfor kommunene og produksjon og utsending av valgmateriell. Det er særlig disse oppgavene det er aktuelt å flytte ut av departementet. I tillegg kommer mer overordnede oppgaver som for eksempel forvaltning og utvikling av regelverk, oppnevning av klagenemnd for saker etter valgloven (registrering av politiske partier) m.m. Departementet anser at omfanget av og innholdet i de oppgavene det er aktuelt å overføre, ikke gjør det påkrevet å opprette et nytt organ. Ettersom det derved er mest aktuelt å overføre dem til et allerede eksisterende organ, blir spørsmålet hvilke andre muligheter som kan tenkes.

Departementet vil vurdere om det kan være aktuelt å la ett av fylkesmannsembetene overta de oppgaver departementet i dag utfører i tilknytning til sentral veiledning om regelverket. Det vil si produksjon av rundskriv, arrangere konferanser og besvare enkelthenvendelser. Departementet bør beholde det overordnede ansvaret for forvaltning av regelverket, men det forutsettes at vedkommende fylkesmann vil spille en sentral rolle i å komme med innspill og å foreta løpende evaluering av regelverket.

De mer praktiske oppgaver knyttet til produksjon og utsending av materiell mv. vil også bli vurdert overført.

6.2 Organiseringen av valgarbeidet på lokalt nivå

Valgloven fastsetter at det i hver kommune skal være et valgstyre som består av formannskapet. I kommuner som har innført parlamentarisk styreform skal det velges et valgstyre på minimum 5 medlemmer. Valgstyrets oppgaver i forbindelse med valget er mangeartede. Foruten å være ansvarlig for manntallsføringen, skal det ta stilling til listeforslagene til kommunestyrevalget, foreta valgoppgjør til dette valget, og ellers forestå den praktiske avvikling av samtlige valg. Fylkesvalgstyret skal etter valgloven bestå av fylkesutvalget.

Dersom det skal foregå stemmegivning på flere steder i kommunen, bestemmer valgloven at et stemmestyre på minst 3 medlemmer skal lede valgtinget på hvert sted. Kommunestyret, eller valgstyret etter delegasjon fra kommunestyret, velger stemmestyrets medlemmer og varamedlemmer. Stemmestyrets oppgave er å lede valgtinget i vedkommende stemmekrets. Noen egentlig vedtaksmyndighet har det ikke.

Utvalget går inn for at det i hver kommune fortsatt skal være et valgstyre som har ansvar for forberedelsene og gjennomføringen av valgene. Etter utvalgets mening bør det imidlertid være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å avgjøre hvilket organ som skal være valgstyre.

Blant de høringsinstansene som uttaler seg er de fleste positive til utvalgets forslag.

Med bakgrunn i at gjennomføringen av valg er en viktig del av vårt demokratiske system, finner departementet det naturlig at ansvaret for valgavviklingen på kommunalt og fylkeskommunalt nivå fortsatt ligger til et folkevalgt organ. Det synes også hensiktsmessig at det organet som utfører oppgaver etter valgloven, går under samme navn i alle kommuner og fylkeskommuner i landet.

På denne bakgrunn støtter departementet utvalgets forslag om at det fortsatt bør være et valgstyre i den enkelte kommune og fylkeskommune.

Departementet er videre i likhet med det overveiende flertallet av høringsinstanser, enig med utvalget i at det bør være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å avgjøre hvilket organ som skal være valgstyre eller fylkesvalgstyre.

Departementet støtter dessuten utvalgets forslag og begrunnelse for å oppheve særbestemmelsene i valgloven om delegasjon, saksbehandling og åpne møter i valgstyret og fylkesvalgstyret. Kommunelovens regler vil dermed gjelde fullt ut.

Når det gjelder Valglovutvalgets forslag om å videreføre bestemmelsen om at valgstyret selv velger de nødvendige hjelpere, er det etter departementets oppfatning ikke nødvendig å regulere oppnevningen av medhjelpere i loven. Den enkelte kommune og fylkeskommune bør selv kunne bestemme organiseringen av administrative valgoppgaver. Det vil være naturlig at valgstyret delegerer til administrasjonssjefen å utpeke kommunalt ansatte til valgarbeid, innen de rammer som valgstyret fastsetter.

Departementet støtter forslaget om å videreføre ordningen med at stemmestyrer skal ha ansvaret for avviklingen av valget på de enkelte stemmestedene.

Departementet er også enig med utvalget i at særlige regler om valgbarhet og plikt til å motta valg, er overflødige ved siden av kommunelovens regler, som vil komme til anvendelse. Det fremmes derfor ikke forslag om å videreføre disse reglene.

6.3 Finansiering av valg

Valgloven fastsetter hvordan utgifter som følger av loven, skal fordeles mellom staten, fylkeskommunene og kommunene.

Når det gjelder fylkestingsvalg og kommunestyrevalg, mener utvalget at dagens ordning - der utgiftene i stor grad skal dekkes på det nivå der de påløper - bør opprettholdes.

Utvalget går videre inn for at kommunene får tilnærmet full dekning for sine utgifter når det gjelder gjennomføring av forhåndsstemmegivningen ved lokalvalg, som utvalget går inn for å flytte fra Posten til kommunene.

Det er få høringsinstanser som har synspunkter på dekning av utgiftene til kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Departementet går inn for å videreføre prinsippet om at kommunene har ansvaret for kostnadene ved lokalvalg. Staten vil etter departementets forslag dekke enkelte mindre utgifter ved gjennomføring av lokalvalg, for eksempel forhåndsstemmegivningen utenriks, trykking av omslagskonvolutter utenriks og stemmeseddelkonvolutter. Etter departementets syn er det imidlertid snakk om så små summer at det ikke er nødvendig å beregne dette inn i forhold til det staten dekker av kommunenes utgifter ved stortingsvalg.

Kommunene utfører også arbeid i forbindelse med fylkestingsvalget, som fylkeskommunen ikke er pålagt å dekke. Kommunene forestår for eksempel behandling av godkjenning av forhåndsstemmer til fylkestingsvalget. De mottar også alle stemmene på valgtinget og gjennomfører foreløpig opptelling av stemmene til fylkestingsvalget. Dette er utgifter som fylkeskommunene i prinsippet burde ha refundert kommunene. Departementet har likevel kommet til at det ikke bør innføres en refusjonsordning ved fylkestingsvalg. Staten dekker uansett en del utgifter som kommunene i prinsippet burde dekket ved lokalvalg, slik at kommunene etter departementets syn totalt sett ikke bærer særlige utgifter ut over det de bør dekke.

Komiteens merknader

Komiteen støtter forslaget om å la et av fylkesmannsembetene overta hovedansvaret for de oppgaver departementet i dag utfører i tilknytning til sentral veiledning om regelverket. Etter komiteens mening er fylkesmannsembetene med sin nære kontakt med kommuner og fylker spesielt godt egnet for den type oppgaver.

Komiteen har for øvrig ingen merknader.