4.1 Tidspunkt for valgene. Fastsetting av valgdag

Kommuneloven fastsetter at valg til kommunestyre og fylkesting gjelder for fire år.

Valgloven bestemmer at valgene skal holdes på en og samme dag i september måned hvert fjerde år. Valgloven bestemmer også at Kongen i god tid før valget fastsetter valgdagen til en mandag. Kommunestyret kan vedta at det i vedkommende kommune også skal holdes valg på søndagen - dagen før den offisielle valgdagen.

Utvalget mener at det ikke bør stå i loven at valget skal holdes på mandag. Det bør være adgang til å vurdere om en annen ukedag vil være bedre egnet som valgdag. Videre mener utvalget at det fortsatt bør være adgang til å holde valg over to dager for de kommuner som ønsker det.

Ingen av høringsinstansene går inn for å flytte valgdagen til våren. De fleste som uttaler seg støtter utvalgets forslag om ikke å binde valget til en bestemt ukedag i loven.

Departementet konstaterer at utvalgets forslag om fortsatt å avholde valg på høsten har bred tilslutning blant høringsinstansene. Departementet kan heller ikke se at dagens ordning skaper praktiske vanskeligheter som tilsier at det er nødvendig med en omlegging av valgtidspunktet. Departementet vil derfor foreslå at valgene fortsatt avholdes i september måned.

Departementet har vurdert om det fortsatt bør være lovfestet at valgdagen skal være en mandag. Alternativet til dagens regel vil være å lovfeste kun at Kongen bestemmer valgdagen, og at kommunene kan vedta å avholde valg også dagen før den dagen som fastsettes sentralt. En slik bestemmelse ville innebære at en - uten å måtte endre loven - kunne legge valget til en annen ukedag, for eksempel søndag, dersom en i fremtiden finner dette ønskelig. Departementet er likevel kommet til at det bør fremgå av lovteksten hvilken ukedag valget skal avvikles.

4.2 IKT og stemmegivning

Valgloven inneholder ingen regler om elektronisk stemmegivning.

Da departementet i Ot.prp. nr. 93 (1991-1992), Lov om endringar i lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven), foreslo å ta inn en egen bestemmelse om forsøk med elektronisk stemmegivning i valgloven, ønsket imidlertid flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen ikke å åpne for denne type forsøk. Departementet mener derfor at slike forsøk ikke bør gjennomføres før Stortinget har fått anledning til å uttale seg om spørsmålet på nytt.

Etter utvalgets oppfatning er det i dag utenkelig, og heller ikke politisk ønskelig, å gjennomføre hele valg over Internett alene. Utvalget mener at en rekke problemstillinger bør utredes nøye før valgloven formelt åpner for dette. Utvalget mener at det bør gjennomføres forsøk med siktemål å øke kunnskapen om effekten av databaserte løsninger for valg.

Et flertall av de høringsinstanser som uttaler seg slutter seg til utvalgets konklusjon om at det bør gjennomføres forsøk med elektronisk stemmegivning.

Departementet har innhentet en sakkyndig utredning vedrørende spørsmålet om stemmegivning og IKT som et supplement til utvalgets fremstilling. Rapporten er trykket som vedlegg til proposisjonen.

Departementet er enig med Valglovutvalget i at det ikke er aktuelt å innføre elektronisk stemmegivning uten først å gå veien om forsøk. Departementet antar at teknologien i første omgang bør prøves ut ved skolevalgene, hvor eventuelle feil ikke vil få alvorlige konsekvenser. Eventuelle forsøk ved reelle valg må vurderes nøye, og i første omgang kjøres parallelt med tradisjonell stemmegivning.

Departementets vurderinger er i hovedsak i tråd med konklusjonene i den utredning om stemmegivning og informasjons- og kommunikasjonsteknologi departementet har fått utarbeidet.

4.3 Bør valgloven ha en egen forsøkshjemmel?

Valgloven har ingen generell forsøkshjemmel. Lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr. 87 har vært brukt som hjemmel ved de forsøk som har vært gjennomført i forbindelse med valg.

Utvalget viser til at det er økende interesse for å kunne avvikle valg på andre måter enn de tradisjonelle. Slike forsøk kan tenkes å gjelde fremgangsmåten ved selve valgavviklingen. Utvalget mener at det kan være interessant og spennende å prøve ut forslag som innebærer nytenkning rundt valgene, uten at det i første omgang blir innført pålegg om obligatoriske ordninger.

Av de få høringsinstansene som har uttalt seg, er de fleste positive til forsøkstankegangen.

Forsøk kan være én måte å møte behovet for utvikling av valgordningen. Departementet er likevel ikke enig i at det er påkrevet med en egen forsøkshjemmel i valgloven for å få dette til. Departementets vurdering er at forsøksloven er et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for den type forsøk som det er aktuelt og ønskelig å gjennomføre i sammenheng med valg. Utvalgets forslag til bestemmelser om forsøk blir derfor ikke fremmet som forslag.

4.4 Direkte valg til kommunedelsutvalg

Dagens ordning innebærer at medlemmer til kommunedelsutvalg kun kan velges av kommunestyret, det vil si ved indirekte valg.

Det inngikk ikke i utvalgets mandat å vurdere valgordningen for kommunedelsutvalg, og om det bør åpnes for å velge medlemmene til kommunedelsutvalg ved direkte valg.

Departementet fant det naturlig å vurdere direkte valg til kommunedelsutvalg i sammenheng med oppfølgningen av utvalgets innstilling. Departementet sendte derfor høsten 2001 ut et høringsnotat med forslag om at den enkelte kommune selv kan bestemme at medlemmene til kommunedelsutvalget skal velges av innbyggerne i vedkommende kommunedel, dvs. ved direkte valg.

Høringsinstansene er overveiende positive til departementets forslag.

Med det lokale selvstyret som rettesnor fastholder departementet forslaget i høringsnotatet om å endre kommuneloven.

Oppsummert går departementets forslag ut på følgende:

• Kommunestyret kan ved vanlig flertallsbeslutning fatte vedtak om at medlemmer til kommunedelsutvalg skal velges ved direkte valg, det vil si av innbyggerne i vedkommende kommunedel.

• Kommunestyrer som vedtar å holde direkte valg, binder kommunen for det aktuelle valget og kommende periode.

• Det er en forutsetning at kommunedelsutvalgene gis avgjørelsesmyndighet i rimelig omfang.

• Direkte valgte kommunedelsutvalg vil ikke utgjøre et nytt forvaltningsnivå. Kommunestyret vil formelt være ansvarlig for de avgjørelser utvalgene treffer. Av hensyn til utvalgenes legitimitet bør kommunestyret som hovedregel ikke kunne inndra delegerte fullmakter eller omgjøre avgjørelser.

• Kommunen må kunne foreta justeringer i utvalgenes funksjonsområder, ut fra en løpende vurdering av hva som vil være en hensiktsmessig arbeidsfordeling. Det må være fritt opp til kommunestyret å legge nye oppgaver til utvalgene.

• For gjennomføringen av direkte valg til kommunedelsutvalg vil bestemmelsene i valgloven gjelde så langt de passer.

• Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om direkte valg til kommunedelsutvalg.

Departementet vil senere foreta en nærmere gjennomgang av regelverket tilknyttet kommunedelsorganisering, herunder spørsmålet om administrativ delegering.

4.5 Innrapportering og formidling av valg­resultater. Departementets informasjons­virksomhet

Valgnattsystemet er en betegnelse på et datasystem for innsamling, bearbeiding, prognostisering og videreformidling av valgresultater til media etter den foreløpige opptellingen i kommunene valgkvelden og valgnatten. De offisielle og endelige valgresultatene, det vil si resultatet etter kontrollen, innrapporteres ikke til systemet pr. i dag.

Systemet eies og finansieres av departementet. IBM er etter kontrakt med departementet ansvarlig for utviklingen og driften.

NTB har samarbeidet med IBM om innsamling av foreløpige opptellingsresultat og videreformidling til media ved alle valg siden 1949. Staten har siden 1981 bidratt til finansieringen.

Spørsmålet om statlig støtte til systemet ble drøftet i Ot.prp. nr. 30 (1994-1995), som ble behandlet av Stortinget våren 1995. Her ble det blant annet konkludert med at staten har et visst medansvar når det gjelder å formidle valgresultatene til publikum. Stortinget gav uttrykk for at valgprognosene som produseres gjennom valgnatten og den nærmeste tiden etterpå, har betydelig offentlig interesse og trolig bidrar til å fremme interessen for selve valget og politikk i sin alminnelighet. Konklusjonen var derfor at det bør gis statlig støtte til systemet. Det ble videre slått fast at mediene selv bør bære en del av utgiftene til prosjektet. Omtrent samtidig med stortingsbehandlingen meldte NTB fra om at de ikke lenger ønsket å ha ansvaret for valgnattsystemet.

Departementet legger til grunn at innsamling av valgresultater og videreformidling av data og prognoser til media, er en oppgave det offentlige fortsatt skal ha ansvar for. Siden dette også er nyhetsformidling er det rimelig at mediene selv bærer en del av kostnadene. Det legges derfor ikke opp til noen endring i systemet i så måte.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at kommunene selv skal kunne avgjøre hvorvidt man skal ha direkte valg til kommunedelsutvalg eller ikke og hvilke oppgaver som skal overføres til utvalgene. Komiteen vil imidlertid understreke viktigheten av at de enkelte utvalg blir tillagt klart avgrensede og meningsfylte oppgaver, at de delegeres beslutningsmyndighet og gis reell innflytelse. Dette er viktig for å holde engasjement og interesse ved like både blant velgerne og blant de som velges.

Komiteen viser til at NOU 2001:3 (Velgere, valgordning, valgte) i kapittel 10.10 tar opp spørsmålet om valgloven bør ha en egen forsøkshjemmel. I NOU-en heter det:

"Utvalget mener det er viktig å ikke sette for snevre grenser når det gjelder hva som kan gjøres til gjenstand for forsøk.

Forsøkene bør bygge på søknader fra kommunene og godkjennes av Kongen (departementet). I forbindelse med godkjenningen bør det gis retningslinjer for gjennomføringen, herunder om hvilke lovbestemmelser det dispenseres fra."

Komiteen støtter valglovutvalgets argumentasjon for å ha en generell forsøkshjemmel i valgloven. På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:

"§ 15-1 Forsøk skal lyde:

§ 15-1 Forsøk

(1) Kongen kan etter søknad gi samtykke til:

• a) forsøk der valg etter denne lov gjennomføres på andre måter enn det som følger av denne lov, og

• b) forsøk med direkte valg av andre folkevalgte organer enn dem denne lov gjelder.

(2) Kongen fastsetter nærmere vilkår for forsøket og bestemmer herunder hvilke lovbestemmelser det kan gjøres avvik fra."

Som følge av forslaget forskyves nummereringen av de andre bestemmelsene i kapittel 15.