Gjennom kandidatkåringen avgjøres hvilke personer som skal velges, dvs. hvilke av kandidatene på listen som skal utnevnes til representanter. Debatten om personvalg handler om hvor stor innflytelse velgerne skal ha på personvalget gjennom rettinger på stemmesedlene.

Fylkestingsvalg er i dag i praksis rene partivalg. Velgerne kan riktignok endre på stemmesedlene og derved angi preferanser for særskilte kandidater. Likevel har velgernes rettinger ingen betydning for kandidatkåringen. Ved kommunestyrevalg har velgernes rettinger derimot større effekt. Årsaken er at regelverket for de ulike typer valg er utformet forskjellig.

Debatten om personvalget står sentralt i Valglovutvalgets innstilling, og utvalget går inn for å øke velgernes innflytelse. Utvalget fremholder at et sentralt tema har vært hvordan en best mulig kan balansere partienes interesser mot velgernes.

Utvalgets forslag til fylkestingsvalg bygger på en flat 5 pst. sperregrense for at personstemmene skal få effekt. For at personstemmene skal tas i betraktning, kreves det at en kandidat, med sine personstemmer, oppnår 5 pst. av partiets stemmetall i sin valgkrets. Kandidaten vil da rykke forbi de andre kandidatene foran på listen som ikke har fått et høyere antall personstemmer.

For kommunestyrevalg foreslår utvalget en ordning uten formelle sperregrenser. Utvalget går her inn for at partienes rett til å forhåndskumulere kandidater og dermed "overstyre" velgernes rettinger begrenses vesentlig.

Utvalget foreslår at forhåndskumulerte kandidater gis et stemmetillegg på 20 pst., som antas å ivareta partienes interesser i tilstrekkelig grad.

Utvalgets forslag har velgernes positive preferanse som utgangspunkt. Forslaget innebærer således at strykeadgangen faller bort. Adgangen til å føre opp "slengere" foreslås opphevet på bakgrunn av at ordningen kompliserer valgoppgjøret og gjør at reglene ellers vil bli ulike for kommunestyrevalg og stortings- og fylkestingsvalg. Utvalget foreslår følgende regler for velgernes rettinger på stemmesedlene til fylkestings- og kommunestyrevalg:

• 1. Personstemmer gis ved å krysse av ved kandidatenes navn på listene.

• 2. Det kan kun gis én personstemme til hver enkelt kandidat.

• 3. Det introduseres ingen begrensninger på hvor mange kandidater det kan gis tilleggstemmer til.

De fleste av høringsinstansene som uttaler seg, har merknader til reglene om kommunestyrevalg. Høringsinstansene har med enkelte unntak ingen merknader til utvalgets forslag når det gjelder reglene om fylkestingsvalg.

Departementet er enig med utvalget i at personvalget bør stå særlig sterkt ved kommunestyrevalget. Departementet er ellers i hovedsak enig i utvalgets konklusjoner når det gjelder personvalgordningen. Departementet går imidlertid inn for visse justeringer, som gjør at partienes interesser kan ivaretas i noe større grad enn utvalget har gått inn for.

Ved kommunestyrevalg foreslår departementet at partienes innflytelse begrenses slik at de avhengig av kommunestyrets størrelse kan forhåndskumulere 2-6 kandidater. Disse gis et stemmetillegg på 25 pst. Velgerne kan kumulere så mange kandidater de ønsker. Velgernes adgang til å stryke kandidater faller bort. Slengere beholdes, men gis kun innvirkning på kandidatkåringen, ikke mandatfordelingen.

Departementet foreslår etter dette at velgerne kan endre på stemmesedlene på to måter:

• 1. Gi kandidater personstemmer ved å sette et merke ved kandidatens navn.

• 2. Føre opp kandidater fra andre valglister ("slengere").

Departementet foreslår ingen sperregrenser når det gjelder kandidatoppgjøret ved kommunestyrevalg (ut over det som følger av partienes adgang til å gi enkelte kandidater 25 pst. stemmetillegg).

Ved fylkestingsvalg foreslår departementet at kandidater som får personstemmer på minst 8 pst. av stemmesedlene, rangeres i forhold til antall mottatte personstemmer. For øvrig er partiets rangering av kandidatene avgjørende. Velgerne kan gi kandidater personlige stemmer, men ikke stryke kandidater eller føre opp "slengere". Dersom flere kandidater når opp til grensen, vil antall personstemmer avgjøre rangeringen dem imellom. Kandidater som får et antall personstemmer lavere enn grensen, rangeres slik partiet har bestemt.

Departementet påpeker at det ikke er mulig å forutsi nøyaktig hvordan velgerne vil reagere på endringer i personvalgordningen. Personvalgordningen bør således evalueres fortløpende.

Komiteens merknader

Komiteen støtter forslaget om å gi velgerne større innflytelse på personvalget ved valg til fylkesting og kommunestyre. Det er viktig å finne fram til en riktig balanse mellom velgernes og partienes interesser. Velgerne må sikres reell mulighet til å påvirke hvem som skal representere partiet i valgperioden samtidig som partiene må ha mulighet for å sikre noen av sine kandidater som for eksempel ordførerkandidat eller kandidat til lederverv i fylke eller kommune.

Komiteen viser til at Valglovutvalget foreslo 5 pst. sperregrense for velgerpåvirkning på personvalg til fylkestinget, mens Regjeringen foreslår 8 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter proposisjonen på dette punkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gi velgerne stor innflytelse på personvalget og vil derfor støtte valglovutvalgets forslag på 5 pst.- grense.

Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende forslag:

"§ 11-10 annet ledd skal lyde :

(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst fem pst. av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag av deres rekkefølge på listen."

Komiteen vil imidlertid understreke betydningen av at ordningen evalueres fortløpende og har notert seg at departementet har til hensikt å følge dette opp.

Komiteen vil understreke betydningen av at det utformes lett forståelig regelverk i tilknytning til gjennomføring av valg.

Komiteen støtter forslaget om å opprettholde en ordning uten sperregrense for kommunevalg.

Det er imidlertid viktig at partiene gis mulighet til å sikre et begrenset antall kandidater ved kumulering. Komiteen har merket seg Valglovutvalgets forslag om adgang til å kumulere inntil to kandidater pr. liste kombinert med et stemmetillegg på 20 pst. Etter komiteens oppfatning vil en slik løsning i for liten grad ivareta partienes og da først og fremst de større partienes, behov for å kunne sikre toppkandidater. Også forslaget i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) om adgang til å kumulere 2-6 kandidater basert på antall representanter i kommunestyre og et stemmetillegg ved kumulering på 25 pst., gir etter komiteens oppfatning for liten forutsigbarhet for disse partiene. Særlig gjelder dette de store byene med mange representanter i bystyrene og et betydelig antall heldagspolitikere. En viss erfaring er viktig for å fylle slike verv på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at partiene selv må kunne avgjøre hvor mange forhåndskumulerte de ønsker på sine lister. Disse gis et stemmetillegg på 25 pst. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Ӥ 6-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved kommunestyrevalg kan forslagsstillerne gi kandidater på listeforslaget et tillegg i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 % av det totale antall stemmer listen mottar ved valget. Disse kandidatnavnene skal stå først på listeforslaget og med uthevet skrift.”

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår å utvide adgangen til å kumulere kandidater på kommunevalglistene til inntil 4 i kommuner med 11-23 medlemmer av kommunestyret, til 6 i kommuner med 25-53 og til 10 i kommuner med flere enn 55 representanter i kommunestyret. Når det gjelder stemmetillegg ved kumulering, vil flertallet foreslå at regjeringens forslag til 25 prosenttillegg opprettholdes.

Flertallet fremmer følgende forslag til endring av lovutkastet § 6-2 tredje ledd:

"§ 6-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved kommunestyrevalg kan et visst antall av de øverste kandidatene på listeforslaget gis et stemmetillegg. Kandidatene får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 pst. av det totale antall stemmer listen mottar ved valget. Avhengig av det antall kommunestyremedlemmer som skal velges, kan forslagsstillerne gi et stemmetillegg til følgende antall kandidater:

11-23 medlemmer: inntil 4

25-53 medlemmer: inntil 6

55 medlemmer eller flere: inntil 10

Disse kandidatnavnene skal stå først på listeforslaget og med uthevet skrift."

Både Valglovutvalget og Regjeringen foreslår å fjerne velgernes rett til å stryke kandidater. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at valgsystemet bør bygges opp rundt velgernes positive preferanser. Å opprettholde strykingsadgangen vil dessuten forrykke balansen mellom ulike elementer i valgordningen. Retten til å stryke foreslås følgelig fjernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at velgernes rett til å stryke kandidater skal opprettholdes. Disse medlemmer ønsker at velgerne skal ha stor innflytelse på hvem som skal velges og vil samtidig vise til at strykningsordningen er en svært godt innarbeidet ordning som mange velgere benytter seg av. At velgerne kan ha stor innflytelse på hvilke personer som skal velges er en demokratisk rettighet som velgerne må få beholde. Strykningsadgangen bidrar til dette. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 7-2 annet ledd skal lyde:

(2) Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan velgeren stryke kandidatnavn. Ved kandidatoppgjøret reduseres i så fall kandidatens personlige stemmetall med det antall ganger kandidaten er blitt strøket. En kandidat til kommunestyrevalg som er ført opp på stemmeseddelen med uthevet skrift, mister også sitt personlige stemmetillegg på den stemmeseddelen vedkommende er strøket."

Som en følge av dette forslaget blir lovforslagets § 7-2 annet ledd til tredje ledd.

Komiteen støtter forslaget om at velgerne skal kunne kumulere så mange de måtte ønske.

Komiteen viser til at Valglovutvalget foreslo å oppheve ordningen med såkalte "slengere", mens det i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) foreslås at ordningen opprettholdes, men da slik at "slengerstemmer" bare påvirker kandidatkåringen for det enkelte parti og ikke kandidatkåringen listene imellom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ønsker å opprettholde dagens ordning med "slengere" slik at det å føre opp "slengere" fra andre lister fortsatt skal ha betydning for mandatfordelingen partiene imellom. Flertallet fremmer følgende forslag til endringer:

"§ 11-12 første og andre ledd skal lyde:

(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør ved kommunestyrevalg. Valgoppgjøret foretas på grunnlag av det antall listestemmer hver enkelt liste har mottatt. Listestemmetallet beregnes ved å multiplisere det antall stemmesedler som er blitt listen til del med det antall kandidater som skal velges til kommunestyret. Listestemmer mottatt fra andre lister legges til, mens listestemmer avgitt til andre lister trekkes fra.

(2) Representantplassene i kommunestyret fordeles mellom listene på følgende måte:

• En dividerer summen av listestemmetallene med representantplassenes antall forøket med 1. Kvotientens hele tall forøkes med 1. Hver listes stemmetall divideres med den forøkede kvotient, og listen får så mange representantplasser som de nye kvotienters hele tall angir.

• Viser det seg at ikke alle representantplassene blir fordelt mellom listene på denne måten, divideres hver listes stemmetall først med det antall representantplasser listen har fått forøket med 1, deretter, om det er nødvendig, med det samme tall forøket med 2, osv.

• Et antall kvotienter tilsvarende antall ikke fordelte representantplasser nummereres deretter, slik at den største kvotienten får nr. 1, den nest største får nr. 2 osv. Divisjonene etter foregående ledd må fortsette inntil det viser seg at ingen kvotient i en senere kvotienttrekke er større enn den siste nummererte, som kalles delingstallet. De gjenværende representantplassene fordeles deretter på valglistene på grunnlag av de nummererte kvotientene.

• Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste representantplassen skal tilfalle."

Som følge av forslaget blir lovforslagets § 11-12 andre til fjerde ledd til tredje til femte ledd.

§ 7-2 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

(2) Ved kommunestyrevalg kan velgeren føre opp en gang inntil så mange kandidatnavn fra andre valglister som svarer til en fjerdedel av det antall representanter som skal velges, avrundet nedover til nærmeste hele tall. I kommuner hvor kommunestyret har 19 eller færre representanter, kan det likevel føres opp inntil 5 navn. Dette gjøres ved markering på stemmeseddelen i samsvar med den anvisningen som trykkes på stemmeseddelen. Ved retting på stemmeseddelen som nevnt mottar den aktuelle kandidaten en personstemme, mens en av listestemmene til den listen velgeren har stemt på, overføres til den listen vedkommende kandidat er ført opp på.

(3) Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved kandidatkåringen."

Etter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet sitt syn er ordningen med at velgere av et annet parti skal kunne ha innflytelse på et partis personvalg lite rimelig. Disse medlemmer vil foreslå at ordningen med "slengere" fjernes, og fremmer følgende forslag:

"§ 7-2 annet ledd skal lyde:

(2) Andre endringer på stemmeseddelen enn de som følger av nr. 1 teller ikke med ved kandidatkåringen."