15. Enkelte andre spørsmål
- 15.1 Nytt valgoppgjør i perioden
- 15.2 Flertallsvalg til kommunestyret
- 15.3 Oppbevaring av valgmateriell. Tilgang til materiellet
- 15.4 Avsluttende bestemmelser. Taushetsplikt, fristberegning m.m.
Dersom en representant til fylkesting eller kommunestyre trer ut av vervet - enten fordi vedkommende unnslår seg å motta valget eller på grunn av omstendigheter som oppstår i løpet av perioden - skal den ledige plassen fylles ved at vararepresentant trer inn.
Dersom det ikke er mulig å fylle en ledig plass, fordi vedkommende liste ikke lenger har vararepresentanter som kan møte, er det nødvendig å foreta et nytt valgoppgjør.
Utvalget foreslår i lovutkastet at dagens regler videreføres uforandret.
Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til utvalgets forslag.
Dagens regler fungerer etter departementets syn godt, og det synes ikke å være noen grunn til å foreslå disse forandret.
Valglovens system bygger i utgangspunktet på at kommunestyrevalgene gjennomføres etter prinsippet om forholdstallsvalg med flere valglister. Det er imidlertid tenkelig at det ved valget bare er én valgliste, eller at det ikke foreligger noen valgliste i det hele tatt. Reglene om forholdstallsvalg passer ikke for en slik situasjon. Valget må da gjennomføres som flertallsvalg, hvor velgerne i stedet for å stemme på valglister med kandidater skal stemme kun på enkeltpersoner.
Utvalget foreslår ingen realitetsendringer i dagens regelverk.
Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader til utvalgets forslag.
Departementet mener at de regler som gjelder for flertallsvalg er vel innarbeidet og fungerer greit. Det synes derfor ikke å være grunn til å foreslå materielle endringer i regelverket.
Utvalget mener at valgmateriellet bør reguleres av de vanlige bestemmelsene om behandling av arkivmateriell. Hvordan dette materiellet skal håndteres etter at valgene er avsluttet, bør bedømmes ut fra arkivfaglige hensyn. Utvalget foreslår derfor at dagens bestemmelse om oppbevaring og tilintetgjøring av valgmateriell oppheves, og erstattes med nye bestemmelser om oppbevaring og avhending og tilintetgjøring av valgmateriell som henviser til arkivlovens bestemmelser og forskrifter gitt i medhold av arkivloven.
Utvalget mener det bør være adgang for forskere til å kunne gå inn i valgmateriellet, for eksempel i forbindelse med studier i tilknytning til valgforskningen. Det bør imidlertid etter utvalgets mening ikke være fullstendig fritt frem for slikt innsyn. Valglovutvalget går derfor inn for at det bør settes som krav at den myndigheten som har ansvaret for oppbevaring av materiellet gir sitt samtykke. Utvalget forutsetter imidlertid at man følger en liberal praksis her, og i størst mulig grad gir rett til innsyn.
De få høringsinstansene som har uttalt seg om disse spørsmålene er positive til utvalgets forslag.
Departementet er enig med utvalget i at oppbevaring og tilintetgjøring av valgmateriell bør reguleres av arkivloven og forskrift om offentlige arkiv. Det må etter departementets syn være arkivfaglige hensyn som bestemmer hvordan valgmateriellet skal behandles når valgene er avsluttet. Departementet ser ingen grunn til å ha spesielle regler for håndtering av valgmateriell i valgloven.
Departementet foreslår etter dette at bestemmelsene i gjeldende valglov om oppbevaring og tilintetgjøring av valgmateriell, ikke videreføres. Istedet foreslås det én ny bestemmelse med en generell henvisning til arkivloven og forskrift gitt i medhold av denne. Departementet foreslår endelig en delvis ny bestemmelse om tilgang til manntallet og det øvrige materiellet.
Utvalget foreslår at valglovens regler om taushetsplikt oppheves og erstattes med en henvisning til forvaltningslovens regler. Dette innebærer etter utvalgets mening ingen realitetsendring.
Det er ingen av høringsinstansene som har kommentert utvalgets forslag.
Departementet er uenig med utvalget i at det ikke er nødvendig å ha en særskilt bestemmelse om taushetsplikt i valgloven. Det foreslås derfor en særbestemmelse om taushetsplikt i forslaget til ny valglov.
Den absolutte regelen om at fristoversittelser ikke kan avhjelpes foreslås av utvalget noe myket opp. Dette er i tråd med den praksis som er utviklet, særlig i forbindelse med innlevering av listeforslag, der en i visse tilfelle har akseptert oversittelse når dette skyldes forhold forslagsstillerne ikke kunne ha herredømme over.
Det er ingen av høringsinstansene som har kommentert utvalgets forslag.
Departementet foreslår en ny bestemmelse om fristberegning som ikke viderefører gjeldende rett med hensyn til fristberegning to dager før valgdagen. Det foreslås en ny formulering i denne bestemmelsen hvor det uttrykkelig fremgår at en fristoversittelse på bestemte vilkår kan avhjelpes.
Valglovutvalget har ikke drøftet om bestemmelsen bør videreføres, men har unnlatt å ta den inn i sitt lovforslag.
Dagens straffebestemmelse foreslås ikke videreført av departementet, da straffelovens bestemmelser anses tilstrekkelige.
Komiteen har ingen merknader til dette kapittel.