13. Valgoppgjør. Fordeling av mandater mellom listene
Valglovgivningen bygger på at kommunen er én valgkrets ved kommunestyrevalget, og at fylkeskommunen er én valgkrets ved fylkestingsvalget. De folkevalgte anses å representere hele befolkningen i valgdistriktet, og skal ikke først og fremst være representanter for bestemte geografiske områder.
Valglovutvalget har drøftet forslaget om å dele opp fylkeskommunen i flere valgkretser. Utvalget finner ikke å kunne slutte seg til dette forslaget og går inn for å videreføre dagens ordning.
Ingen av høringsinstansene går imot utvalgets forslag på dette punkt.
Departementet er enig i Valglovutvalgets standpunkt, og slutter seg til begrunnelsen fra utvalget. Det fremmes ikke forslag om å endre gjeldende valgkretsinndeling.
Valgloven fastsetter at representantplassene i fylkestinget skal fordeles på samme måte som distriktsmandatene ved stortingsvalget. Denne fordelingen er endelig, og kan ikke rokkes ved fordelingen av utjevningsmandatene. Metoden som i dag benyttes ved fordelingen av distriktsmandatene ved fylkestingsvalg, er St. Lagües modifiserte metode.
Utvalget går inn for å videreføre ordningen når det gjelder fordelingen av representantplassene i fylkestinget.
Det er ingen av høringsinstansene som går imot utvalgets forslag.
Departementet foreslår at representantplassene i fylkestinget fortsatt skal fordeles på grunnlag av de enkelte valglisters samlede stemmetall i fylket, og basert på St. Lagües modifiserte metode.
Når alle mandater i fylkestinget er fordelt mellom listene, skal 1/6 av medlemstallet - i tilfelle avrundet oppover til nærmeste hele tall - avsettes som utjevningsrepresentantplasser. Utjevningsrepresentantplassene fordeles på samme måte som den totale fordelingen av mandatene, til de listene som har de største kvotientene, i et antall som tilsvarer 1/6 av medlemstallet i fylkestinget.
Utvalget har vurdert utjevningsordningen og kommet til at den bør avskaffes.
Et flertall av de høringsinstansene som kommenterer utvalgets forslag går inn for å beholde ordningen med utjevningsmandater, og er dermed uenig med utvalget på dette punkt.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag og er kommet til at denne ordningen bør avvikles.
Ved kommunestyrevalg følges et annet system enn ved fylkestingsvalg. Man teller ikke bare antall stemmesedler, men regner antall "listestemmer". Hver velger disponerer et antall listestemmer som tilsvarer det antall representanter som skal velges.
Utvalget foreslår at St. Lagües modifiserte metode skal benyttes også ved kommunestyrevalg.
De fleste høringsinstansene har ikke kommentert forslaget om en ny mandatfordelingsmetode ved kommunestyrevalg.
Departementet foreslår at mandatene i kommunestyret fordeles på grunnlag av antall stemmesedler den enkelte liste får. Stemmetallene divideres med 1,4 - 3 - 5 - 7 - 9 osv., og representantplassene fordeles fortløpende på grunnlag av kvotientenes størrelse (St. Lagües modifiserte metode).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget om å oppheve ordningen med utjamningsmandater ved fylkestingsvalg. Ordningen ble etablert for å sikre alle kommuner representasjon i fylkestinget og med den konsekvens at enkeltkandidater ble skjøvet ut til fordel for kandidater lengre nede på listen med bosted i kommune som ikke ellers ville blitt representert. Flertallet ser at dette kan sies å være en tilsidesetting av velgernes dom. På den annen side behandler og avgjør fylkestingene saker av stor betydning for den enkelte kommune. Flertallet anser behovet for lokalkunnskap og kontakt mellom kommunale myndigheter og fylkestinget av stor betydning og er derfor kommet til at ordningen med utjamningsmandater bør opprettholdes.
Flertallet fremmer følgende forslag:
§ 11-10 nytt annet til syvende ledd skal lyde:
(2) Etter at samtlige representantplasser i fylkestinget er fordelt etter første ledd, avsettes en sjettedel av fylkestingets samlede medlemstall - i tilfelle avrundet oppover til nærmeste hele tall - som utjevningsrepresentanter. Disse representantplassene skal fordeles på listene på samme måte som etter første ledd. Utjevningsrepresentantplassene skal nyttes i den utstrekning det er nødvendig for å sikre alle kommuner i fylket minst en representant i fylkestinget.
(3) Når det er avgjort hvor mange ordinære representantplasser en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret disse representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige ordinære representantplasser fordeles på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på listen.
(4) Etter at det er avgjort hvilke kandidater som er valgt til ordinære representanter, skal utjevningsrepresentantplassene fordeles. Som utjevningsrepresentanter velges kandidater bosatt i kommuner som foreløpig ikke har fått valgt inn noen representant i fylkestinget. Tredje ledd annet, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende. Har en liste som skulle ha utjevningsrepresentantplass, ingen kandidat fra hittil urepresenterte kommuner, anses den kandidaten valgt på vedkommende plass som ville blitt valgt etter reglene i tredje ledd. Det samme gjelder dersom det fortsatt er ledige representantplasser igjen når alle kommuner har fått minst en representant i fylkestinget. En kandidat anses bosatt i den kommunen hvor vedkommende har stemmerett ved valget.
(5) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantplassene besettes ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for de ordinære representantene i tredje ledd, idet man ser bort fra dem som er valgt til utjevningsrepresentanter.
(6) Dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til regelen i første ledd.
(7) Skulle det tilfalle en liste flere utjevningsrepresentantplasser enn den har valgbare kandidater til overs når de ordinære representantplassene er besatt, skal disse utjevningsrepresentantplassene fordeles på de øvrige i henhold til regelen i annet ledd."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å avvikle ordningen med utjevningsmandater ved fylkestingsvalg, fordi dette er en ordning som gir stor vilkårlighet og som innebærer en tilsidesettelse av velgernes dom. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 11-10 andre til fjerde ledd skal lyde:
(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag av deres rekkefølge på listen.
(3) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Kandidatene til vararepresentantplassene fordeles på samme måte som representantene etter annet ledd.
(4) Dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til regelen i første ledd."