12.1 Prøving av stemmegivninger og stemmesedler

Etter valgloven er valgstyret ansvarlig for godkjenning av valgtings- og forhåndsstemmegivninger.

Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre regelverket for behandling og godkjenning, herunder regler for forkasting, av stemmegivninger og stemmesedler.

Utvalget går likevel inn for at det ikke bør være et krav for godkjenning av forhåndsstemmegivninger innenriks at det er benyttet offisiell stemmeseddelkonvolutt. Utvalget mener det som hovedregel bør benyttes offisielle stemmeseddelkonvolutter, men at andre konvolutter kan benyttes dersom en er sluppet opp for slike konvolutter.

Utvalget går videre inn for at regler for forkasting på grunn av særmerke ikke videreføres.

Utvalget går også inn for at reglene om forkasting av stemmesedler på grunn av merking av stemmeseddelen eller stemmeseddelkonvoluttens innhold ikke videreføres. Dette vil innebære at man slipper de tilfellene der det foreligger vanskelige vurderinger, samtidig som man oppnår en forenkling av regelverket.

Få høringsinstanser har merknader til regelverket for prøving og godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler.

Departementet støtter utvalgets forslag om at en forhåndsstemmegivning ikke skal forkastes dersom det er brukt annen stemmeseddelkonvolutt enn den offisielle. Det samme gjelder forslaget om å fjerne reglene for forkasting av stemmer på grunn av særmerke. Et krav om offentlig stempel foreslås også tatt inn som vilkår i bestemmelsen om godkjenning av stemmesedler på valgtinget. Dette gjelder både ordinære stemmesedler som legges i urnen og stemmesedler som legges i særskilt omslag.

Departementet vil i tillegg gå inn for mer omfattende endringer i regelverket enn det utvalget har foreslått. Siktemålet er at reglene skal bli betydelig forenklet, og dermed lettere å praktisere for valgmyndighetene.

Departementet mener det er grunn til å vurdere reg­ler om forkasting av stemmegivninger på grunn av manglende stemmeseddelkonvolutt. Forslaget får betydning for forhåndsstemmegivninger samt stemmegivninger som legges i særskilt omslag på valgtinget. I begge tilfeller foreslås det at stemmeseddelkonvolutt fortsatt blir benyttet. I tråd med de hovedhensyn departementet mener bør ligge bak regelverket for forkasting av stemmer, foreslås det derfor at stemmegivningen i slike tilfeller godkjennes. Det vil etter departementets forslag heller ikke være behov for å forkaste stemmegivningen selv om det skulle være benyttet en gjennomsiktig stemmeseddelkonvolutt.

Departementet foreslår at loven endres slik at det er stemmemottakers ansvar å påse at den som avgir stemme er den vedkommende utgir seg for å være. Valgstyret skal ikke etterprøve denne vurderingen i forbindelse med godkjenning av stemmegivningen. Dette innebærer at det i denne sammenheng ikke bør være et gyldighetskrav at stemmemottaker har signert mottatt stemmegivning.

Det er også et krav for godkjenning i dag at stemmegivninger utenriks er underskrevet av velgeren. Dette er ulikt fra innenlands stemmegivning. Forholdet har ofte ført til at stemmegivninger er blitt forkastet. Departementet mener at kravet til velgers underskrift som vilkår for godkjenning av stemmegivningen kan sløyfes.

Dersom velgeren har avgitt flere stemmer utenfor egen krets, såkalte "fremmede" stemmer, er regelen i dag at alle skal forkastes. Departementet foreslår å ikke videreføre regelen om at dersom en velger avgir flere "fremmede" stemmer skal alle forkastes.

Departementet foreslår videre at det i loven legges inn en forutsetning om at alle trykte stemmesedler anses å være enslydende med den offisielle valglisten. Regelen innebærer at trykte stemmesedler som inneholder trykkfeil eller trykt tekst som på annen måte avviker fra den offisielle listen, skal anses å være enslydende med offisiell valgliste. Stemmeseddelen skal således godkjennes selv om den inneholder feil, når vilkårene ellers foreligger.

Etter gjeldende rett skal stemmesedler beregnet på en annen valgkrets enn den velgeren er manntalsført i godkjennes, såfremt:

• 1. partiet også stiller liste i den kretsen velgeren er hjemmehørende,

• 2. den valgte stemmeseddelen er trykt og

• 3. stemmeseddelen ikke er rettet.

Departementet foreslår at vilkårene i 2 og 3, om at det må gjelde trykte urettede stemmesedler, ikke videreføres.

Departementet er også av den oppfatning at bruk av annen stemmeseddel enn den valgmyndighetene har latt trykke opp, ikke i seg selv bør føre til at stemmeseddelen forkastes. Benyttes det stemmesedler med eller uten kandidatnavn, trykte eller utrykte, bør disse godkjennes uansett farge, såfremt lovens krav til godkjenning av stemmeseddelen ellers er oppfylt.

12.2 Foreløpig og endelig opptelling

Det følger av valglovens regler at opptelling av både forhåndsstemmene og valgtingsstemmene skal foretas i to omganger. Opptelling foretas av de personer og på den måten valgstyret har bestemt, og under valgstyrets tilsyn.

Forhåndsstemmer og valgtingsstemmer skal telles hver for seg. Opptellingen av både forhåndsstemmene og valgtingsstemmene skal starte umiddelbart etter at den foreløpige opptellingen er avsluttet og alle valgtingsstemmene er kommet inn til valgstyret valgkvelden. Det skal ikke foretas endelig opptelling på stemmestedene. Forhåndsstemmegivninger som er lagt til side for å blandes med sent innkomne forhåndsstemmegivninger, kan ikke telles før etter tirsdag kl. 24.

Ved den endelige opptellingen fintelles eller kontrolltelles de stemmene som var med i den foreløpige opptellingen. I tillegg avgjør valgstyret hva som skal gjøres med de stemmene som ved den foreløpige opptellingen ble lagt til side som "tvilsomme". Den endelige opptellingen gir grunnlaget for valgresultatet i kommunen.

Utvalget foreslår i hovedsak at dagens praksis videreføres. De foreslår at prinsippet om opptelling i to runder, foreløpig og endelig opptelling, tas inn i en egen paragraf.

Dagens vilkår om minst 500 navn i manntallet for foreløpig opptelling på stemmestedene, enten for ett stemmested eller flere stemmesteder samlet, foreslår utvalget senket til 100.

Utvalget foreslår videre at det gis adgang til samtidig opptelling av stemmer til kommunestyrevalget og fylkestingsvalget.

Utvalget foreslår dessuten at det åpnes adgang for en kommune til å la stemmesedlene bli talt opp i en annen kommune eller i fylkeskommunen.

Få høringsinstanser har merknader til forslagene om endringer i regelverket for opptelling av stemmesedler.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å opprettholde prinsippet om opptelling i to omganger.

Departementet støtter også utvalgets forslag om at det kan foretas samtidig opptelling av stemmesedler til kommunestyre- og fylkestingsvalget.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at kravet til antall navn i manntallet for opptelling på kretsnivå reduseres til 100. Dagens krav om 500 navn i manntallet synes å være for høyt.

Departementet er videre enig i utvalgets vurdering i spørsmålet om opptelling av stemmesedler i en annen kommune eller hos fylkesvalgstyret.

12.3 Føring av protokoller (møtebøker)

Det følger av valgloven at valgstyrets leder skal protokollere alt som behandles og avgjøres på valgtinget.

Utvalget foreslår ingen realitetsendring i reglene om protokollering av valg. Det foreslås likevel en forenkling i reglene. Utvalget mener loven selv ikke bør sette uttrykkelige krav til protokolleringen. Krav til protokolleringen bør departementet kunne vurdere i forbindelse med utarbeidelse av standardformularer.

Departementet slutter seg til utvalgets merknader om at det ikke bør lovfestes direkte hva som skal fremgå av møtebøkene, men at detaljene fastsettes nærmere i forskrift. Det er et hovedmål for departementet at møtebøkene skal utformes slik at de er enklest mulige i bruk. Det fastsettes i lovs form at departementet utarbeider skjema og retningslinjer for føringen.

12.4 Forsendelse av materiell

Utvalget foreslår at valgstyrene pålegges å sende fylkesvalgstyrene en oversikt over antall personlige stemmer hver enkelt kandidat har fått ved fylkestingsvalg. Utover dette har utvalget ikke foreslått endringer i reglene for oversending av materiell.

Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

Bakgrunnen for videresending av møtebøker og valgmateriell til annen instans, er at dette skal benyttes ved kontroll og/eller valgoppgjør. Reglene må derfor utformes i samsvar med regler for kontroll og valgoppgjør. I tråd med de endringer departementet foreslår i regelverket for kontroll ved valg, foreslås det noen endringer med hensyn til hvilket materiell valgstyret skal videresende for kontroll og valgoppgjør.

12.5 EDB-baserte valgoppgjørssystemer

Etter valgloven skal departementet godkjenne bruk av og fastsette nærmere krav til EDB-baserte systemer for opptelling og registrering av stemmegivninger ved kommunestyrevalg og systemer for valgoppgjør ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

Utvalget går inn for at ingen av valglovens bestemmelser om godkjenning av EDB-baserte valgoppgjørssystemer videreføres.

Flere høringsinstanser er imot utvalgets forslag og fremhever det forhold at lokal godkjenning blir unødig ressurskrevende. De mener det er lite hensiktsmessig at den enkelte kommune og fylkeskommune må godkjenne og kontrollere valgoppgjørssystem.

Departementet er enig med utvalget i at dagens ordning med sentral godkjenning av EDB-oppgjørssystem ikke bør videreføres. Å fjerne godkjenningsordningen er i samsvar med prinsippet om nedbygging av statlige kontroll- og godkjenningsordninger overfor kommunesektoren. Det fremmes etter dette ikke forslag om å videreføre noen av godkjenningshjemlene som omtalt.

Komiteens merknader

Komiteen har i samarbeid med departementet kommet frem til at det er nødvendig å foreta en presisering i lovforslagets § 10-3 første ledd bokstav d), jf. brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 30. mai 2002. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"§ 10-3 første ledd bokstav d) skal lyde:

• d) partiet eller gruppen stiller liste i valgkretsen. Stemmeseddel beregnet på en annen valgkrets kan bare godkjennes dersom den gjelder et registrert politisk parti."

Komiteen har for øvrig ingen merknader under dette kapittel.