Forhåndsstemmegivning, så vel innen Norges grenser som utenriks, har lang tradisjon i vår valglovgivning, og ordningen har over årene blitt forenklet og utvidet. Siste større endring fant sted i forbindelse med stortingsvalget i 1997, da Posten overtok ansvaret for forhåndsstemmegivningen.

Vilkår for å kunne avgi forhåndsstemme

Utvalget går inn for å oppheve kravet om at velgeren, for å kunne avgi forhåndsstemme, må være forhindret fra å møte frem i et valglokale på valgdagen.

Ingen av høringsinstansene har spesielle merknader til dette.

Departementet finner i likhet med utvalget at det er hensiktsmessig å bringe lovens tekst i overensstemmelse med dagens praksis. Det fremmes derfor ikke forslag om å videreføre regelen i gjeldende lov som inneholder vilkår om at velgeren må være forhindret fra å møte personlig på valgtinget for å kunne forhåndsstemme.

Poststemmegivning

Valglovutvalget foreslår at poststemmegivningen oppheves og at kommunene igjen får ansvaret for forhåndsstemmegivningen. Departementet slutter seg til forslaget.

Flertallet av kommunene som har avgitt høringsuttalelse, støtter forslaget om tilbakeføring av ansvaret til kommunene.

Valgagitasjon

Utvalget går inn for at forbudet mot valgagitasjon skal begrenses til å gjelde kun det rommet der stemmegivningen foregår, og at forbudet ikke lenger skal gjelde for tilstøtende rom slik ordningen er i dag.

Det er få høringsinstanser som uttaler seg om spørsmålet om valgagitasjon.

Departementet foreslår at forbudet mot valgagitasjon i forhåndsstemmelokalets tilstøtende rom ikke videreføres og at forbudet således begrenses til å gjelde lokalet hvor stemmegivningen finner sted.

Forhåndsstemmegivningen utenriks

Utvalget foreslår at ordningen med obligatorisk tilrettelegging for stemmegivning om bord på skip og oljeinstallasjoner utenriks oppheves og at departementet heller oppnevner stemmemottakere i de tilfelle der det er nødvendig. Utvalget foreslår videre at adgangen til såkalt brevstemme fra utlandet utvides og gjøres enklere. Utvalget foreslår at velgeren selv skal kunne ordne med forsendelse av stemmen og benytte stemmemateriell som han eller hun har skaffet til veie på egen hånd, gitt at velgeren vil ha problemer med å oppsøke norsk utenriksstasjon eller stemmemottaker for eksempel på grunn av store avstander.

Det har kommet kun få merknader i høringsrunden til utvalgets konklusjoner.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til regler for å oppheve ordningen med obligatorisk tilrettelegging av forhåndsstemmegivning på skip og oljeinstallasjoner.

Departementet foreslår også at adgangen til - og reglene for - stemmegivning per brev fra utlandet utvides og forenkles.

Når bør forhåndsstemmegivningen ta til?

Utvalget ønsker å korte inn på tidsrommet for innenriks forhåndsstemmegivning, og anbefaler at forhåndsstemmegivningen innenriks tar til 10. august og at forhåndsstemmegivningen utenriks og på Svalbard og Jan Mayen fortsatt skal ta til 1. juli.

De fleste høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet, slutter seg til utvalgets forslag.

Departementet mener at starten på forhåndsstemmeperioden bør settes til 10. august i tråd med Valglovutvalgets innstilling.

Når bør forhåndsstemmegivningen avsluttes, og når må forhåndsstemmene være valgstyret i hende?

Utvalget går inn for at forhåndsstemmegivningen kan foregå til og med dagen før den offisielle valgdagen. Utvalget går videre inn for at fristen for når stemmene må være kommet inn til valgstyret endres fra kl. 24 dagen etter valgdagen til kl. 20 på valgdagen.

Flere av høringsinstansene uttrykker bekymring for at forhåndsstemmene ikke vil rekke frem med den følge at stemmene må forkastes, dersom utvalgets forslag følges. Forslaget synes likevel å samle bred oppslutning.

Departementet foreslår at bestemmelsen i gjeldende lov om at forhåndsstemmegivning ikke må foregå senere enn siste fredag før den offisielle valgdagen, videreføres. Tidspunkt for når forhåndsstemmene skal ha nådd rett valgstyre for å bli regnet med i valgoppgjøret, endres til kl. 20 på valgdagen.

Søknadsprosedyren ved ambulerende forhåndsstemmegivning

Utvalget ønsker å redusere dagens formkrav til søknad om såkalt ambulerende forhåndsstemmegivning, uten å forandre betingelsen om at sykdom/uførhet må ligge til grunn for en søknad om å kunne avgi forhåndsstemme i eget hjem. Betingelsen om at søkeren ikke oppholder seg på en institusjon hvor forhåndsstemmemottak likevel vil foregå, foreslås også opprettholdt. Utvalget nøyer seg med å påpeke at dagens frist for å søke om å få avgi stemme hjemme er siste tirsdag før valgdagen kl. 15 og tar ikke ut over det stilling til hva fristen bør være.

Departementet sier seg enig i utvalgets vurderinger. Det foreslås således at kravet om skriftlighet ved søknad om å få avgi forhåndsstemme i eget hjem, samt kravet om erklæring fra person over 14 år som bekrefter riktigheten av de opplysninger søkeren gir, ikke videreføres. For øvrig foreslås gjeldende rett stort sett videreført. Departementet har imidlertid kommet til at det bør overlates til valgstyret å sette frist for når søknaden om å få stemme hjemme må være kommet inn til kommunen. Fristen bør fastsettes til mellom siste tirsdag og fredag før valgdagen.

Valgkort

Utvalget foreslår at ordningen med obligatorisk valgkort til alle velgere videreføres, med den endringen at valgstyret får ansvaret for produksjon og utsendelse. Imidlertid foreslår utvalget at alle utgifter knyttet til forhåndsstemmegivningen ved lokalvalg, fortsatt skal bæres av staten.

Høringsinstansene uttaler seg ikke særskilt om valgkortene. Departementets erfaring er imidlertid at den statlig finansierte ordningen har vært meget populær.

Departementet foreslår at utsending av valgkort ikke videreføres som obligatorisk ordning for alle stemmeberettigede. Bruk av valgkort bør allikevel opprettholdes som obligatorisk ordning ved forhåndsstemmegivning.

Stemmested - antall stemmemottakere

Utvalget foreslår at det tas inn i loven en bestemmelse om at det skal være to stemmemottakere tilstede når stemmegivningen foregår hjemme hos den enkelte velger eller andre steder utenom rådhuset. Utvalget går inn for at rådhuset gjøres til lovbestemt sted for mottak av forhåndsstemmer.

Departementet mener at det bør overlates til valgstyret å finne egnede lokaler for forhåndsstemmegivning i kommunen, og at det ikke pålegges valgstyret noe i loven angående stemmesteder og antall stemmemottakere. Det legges til grunn at kommunene selv vil finne hensiktsmessige og betryggende løsninger, tilpasset lokale forhold.

Stemmesedler ved forhåndsstemmegivningen

Loven fastsetter at stemmemottakeren skal gi velgeren en trykt stemmeseddel med kandidatnavn for hver godkjent valgliste i kretsen. Velgere som ikke har stemmerett i kretsen skal få utlevert en stemmeseddel for hvert parti som deltar ved valget. Disse stemmesedlene lyder bare på partinavn uten å ha med kandidatnavn.

Departementet støtter utvalgets forslag om å gå bort fra ordningen med stemmeseddelsett ved forhåndsstemmegivningen. I stedet bør velgere som ikke har stemmerett i kretsen få utlevert kun én stemmeseddel med rubrikk for avkryssing. På denne vil alle partinavn være trykket, og med plass til eventuelt å påføre navnet på valgliste som ikke utgår fra et registrert parti.

Utvalget foreslår at det på stemmeseddelen til bruk for velgere som ikke har stemmerett i kretsen, også skal være en rubrikk for blank stemme. Departementet slutter seg ikke til dette forslaget.

"Angrefrist" ved forhåndsstemmegivningen

Før poststemmegivningen ble innført i 1997, kunne velgerne avgi ny stemme på valgdagen, selv om de hadde forhåndsstemt. Dagens ordning innebærer at forhåndsstemmegivningene er endelige.

Departementet foreslår at bestemmelsen i gjeldende lov som fastslår at en godkjent forhåndsstemme er velgerens endelige stemme, ikke blir videreført.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at dagens ordning med at Posten organiserer forhåndstemmegivningen foreslås fjernet, men vil understreke at det etter forslaget vil være full frihet for den enkelte kommune til å avgjøre hvor forhåndsstemmegivningen skal finne sted, postkontorer inkludert, med forbehold for tilgjengelighet for brukere med ulike typer funksjonshemninger. Komiteen viser til merknader under pkt. om "bistand til velgere som har behov for det ved stemmegivningen".

Under komiteens høring om valglovutkastet ble det fremholdt at ordningen med angrefrist for forhåndsstemmer har vært svært lite anvendt. Ordningen er derimot svært arbeidskrevende. Samme synspunkter ble fremholdt av valglovutvalget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil på denne bakgrunn anbefale at dagens ordning uten angrefrist opprettholdes. Flertallet fremmer følgende forslag:

"§ 10-1 første ledd bokstav f) skal lyde:

• f) velgeren ikke har avgitt godkjent stemmegivning, og

§ 10-2 første ledd bokstav c) skal lyde:

• c) velgeren ikke allerede har avgitt godkjent stemmegivning.

§ 10-1 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Forhåndsstemmegivningene skal godkjennes før valgdagen i den utstrekning det er mulig.

§ 10-5 første ledd skal lyde:

(1) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på forhånd skal starte senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet ved samtlige valglokaler i kommunen, dersom dette kan skje uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg. I motsatt fall skal den starte så snart samtlige forhåndsstemmegivninger er godkjent.."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter departementets forslag om at forhåndsstemmene ikke skal være endelige. Etter disse medlemmers syn er prinsippet om at valgresultatet skal avspeile velgernes synspunkter på valgdagen, så viktig at dette rettferdiggjør noe ekstra arbeid som følge av ordningen. Disse medlemmer fremmer følgende lovforslag i tråd med dette:

”§ 10- 1 første ledd bokstav f) skal lyde:

• f) velgeren ikke har avgitt godkjent stemmegivning på valgtinget, og

§ 10-2 første ledd bokstav c) skal lyde:

• c) velgeren ikke allerede har avgitt godkjent stemmegivning på valgtinget.”

Komiteen mener det er viktig å sikre at de velgere som har behov for hjelp av en tilstedeværende person, ikke blir utsatt for innflytelse over eller kontroll av sin valghandling. Komiteen er kjent med de innvendinger som er reist mot ordningen med at bare en stemmemottaker er tilstede ved forhåndsstemmegivningen. Særlig har ordningen med stemmegivning til landpostbud vært utsatt for kritikk, fordi landpostbud ofte kan ha en spesiell posisjon i forhold til de velgerne de oppsøker. Komiteen vil sikre at stemmegivningen foregår i betryggende former. Komiteen foreslår derfor å endre loven slik at det blir påkrevd å være to stemmemottagere tilstede når stemmer mottas hjemme hos velger, på institusjoner og på andre steder der valgstyret har bestemt at det skal foregå forhåndsstemmegivning. I lokaler som defineres som stemmelokaler bør det være nok med en stemmemottaker. Dette forslag er i tråd med Valglovutvalgets innstilling.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"§ 8-4 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Ved ambulerende stemmegivning og stemmegivning på institusjon skal det være minst to stemmemottakere til stede."