2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at komiteen har hatt høringer med FFO, NHF, Velferdsalliansen, NTL, YS og Akademikerne under behandlingen av saken.
Komiteen vil slå fast at menneskene er et lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring mot utstøtning og fattigdom. Det er derfor fundamentalt viktig både for den enkelte og for landet, at alle menneskers ressurser får utvikle seg og komme til nytte. En sterk og aktiv arbeidsmarkedspolitikk med ansvar for formidling og kvalifisering er derfor nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Aetat er et helt avgjørende virkemiddel og må rustes opp og bemannes i tråd med sine oppgaver.
Flertallet mener at opplæring, kvalifisering, tilrettelegging og hjelpemidler må styrkes slik at ingen hindres fra å bruke sine ressurser og skyves ut av arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener Aetat er et viktig virkemiddel for å nå målene om en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Disse medlemmer mener at opplæring, kvalifisering, tilrettelegging og hjelpemidler er sentrale for at ingen skal hindres fra å bruke sine ressurser og skyves ut av arbeidslivet.
Komiteen mener at vi må ha et optimalt apparat til å realisere et mer inkluderende arbeidsliv. Da vil presset på folketrygden minke og det blir mulig å opprettholde og bedre sikkerhetsnettet for den som trenger det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag til forenklinger i denne sak, og avventer Regjeringens varslede gjennomgang av hele saksfeltet.
Disse medlemmer mener det meste av sysselsettingsloven er foreldet og bør oppheves. Det er allment anerkjent at arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft like gjerne kan skje gjennom private firma uten noen spesielle lovmessige restriksjoner
Disse medlemmer mener staten har et ansvar for funksjonshemmede og andre klart definert svake grupper på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer mener offentlig sysselsetting, statlig arbeidsformidling og monopol på utleie og formidling av arbeidskraft er fenomener som var naturlige i etterkrigstidens Norge da arbeidsløshet var et alvorlig problem. Denne type virksomhet kan i våre dager uten videre overlates til andre aktører, som en helt alminnelig bransje med fri etableringsrett.
Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å fjerne lovfestet organisering av Aetat.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at etaten sliter med stadige omorganiseringer, skiftende målfokus fra formidling til utleie, attføring og kvalifisering. Samtidig som kravene øker, er de økonomiske rammene redusert. Arbeidet med omorganisering tar tid og oppleves av de ansatte som lange, utslitende prosesser.
Komiteen vil understreke at de store problemene i Aetat ikke kan løses ved ensidig fokus på omorganisering og effektivisering. Målsettinger for etaten må først defineres klart og etaten må analyseres i forhold til de virkemidlene som må til for å nå målene.
Komiteen vil understreke at det er et politisk ansvar å vedta målsettingene for arbeidsmarkedspolitikken og sikre at ressursene er i samsvar med målsettingene.
Komiteen ser at en fullmakt til Aetat vil gi etaten mer kontroll over egne prosesser, raskere avklaringer og mulighet til å ha ulike strategier i ulike deler av landet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i brev til komiteen av 31. mai 2002 understreker at hensikten med forslaget er ikke å tilrå den organisasjonsmodellen som er omtalt i høringsbrevet og forelagt Stortinget i Ot.prp. nr. 70 (2001-2002), men å gi Aetat frihet til å velge organisasjonsmodell selv.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at statsråden i brev til komiteen av 31. mai 2002 understreker at hensikten med forslaget er å gi Aetat frihet til å velge organisasjonsmodell selv. Disse medlemmer vil samtidig vise til at Aetat Arbeidsdirektoratet ønsker å etablere et Aetat lokalt hovedkontor i hvert fylke.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler Regjeringens syn på at det kan være hensiktsmessig med større fullmakter til Aetat, men mener det er behov for en grunnleggende gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon i Aetat med fokus på målsettinger, rammer, virkemidler og ressurser, før forslag til omorganisering vedtas og målsettinger endres.
Flertallet vil derfor gå imot de foreslått endringer i sysselsettingsloven knyttet til nedlegging av fylkesarbeidskontorene nå, og avventer en totalgjennomgang.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti deler Regjeringens syn på at det kan være hensiktsmessig med større fullmakter til Aetat. Samtidig vil det være behov for en grunnleggende gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon i Aetat med fokus på mål for etaten, rammer, virkemidler og ressurser. Dette vil bli omtalt i egen St.meld. om arbeidsmarkedspolitikken. Disse medlemmer vil gå inn for endringene i sysselsettingsloven om nedlegging av fylkesarbeidskontorene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil i samsvar med proposisjonen fremme forslag om oppheving av § 3 og § 14 annet ledd og forslag om endringer i §§ 6 og 13.
Komiteen vil påpeke den alvorlige situasjonen i Aetat som i realiteten hindrer ledige i å komme i arbeid og fører til økt fattigdom. Antall personer som mottok attføringspenger og som gikk passive på venting har økt med 5 451 siste halvår. Personer helt uten arbeid har økt med 8 900 personer og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har i samme periode minket med 3 000 personer. Å ha folk gående på passive ytelser er sløsing med personlige ressurser, og i tillegg svært dårlig samfunnsøkonomi.
Komiteen viser til at arbeidet med å utrede en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten er viktig, og at det var oppnåelse av et mer hensiktsmessig hjelpeapparat for brukerne som var utgangspunktet for Stortingets vedtak om å utrede spørsmålet om en felles etat.
Komiteen viser til at brukerorganisasjonene samlet ønsker at klageinstansen i Aetat flyttes til Arbeidsdirektoratet, slik det fremgår i odelstingsproposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil legge vekt på at rettssikkerhet og kvalitet i klagebehandlingen vil kunne bli styrket ved at klagebehandlingen samles, og støtter derfor denne omleggingen.
Komiteen vil vise til at de fleste offentlige tjenesteprodusenter har innført brukermedvirkning som et viktig verktøy for å videreutvikle og kvalitetssikre tjenestene. I forbindelse med sykehusreformen vedtok Odelstinget å lovfeste brukermedvirkningen i helseforetakene. Komiteen vil understreke at det nettopp er i en periode med omorganisering som Aetat nå står foran må brukermedvirkning spille en særlig viktig rolle. Erfaringer, synspunkter og forslag fra brukerne og deres organisasjoner må gis en sentral plass i planleggingen og i driften av virksomheten. Komiteen vil påpeke at brukermedvirkning som metode er godt egnet til å videreutvikle og kvalitetssikre tjenestetilbudet som tilbys, og komiteen viser til erfaringene som er gjort blant annet i de sentrale brukerutvalgene i Aetat, så vel som i Rikstrygdeverket.
Komiteen mener at medvirkning fra brukere må lovfestes i sysselsettingsloven slik at Aetat blir pålagt å sikre brukernes rettigheter og interesser blant annet gjennom et formalisert samarbeid med brukernes organisasjoner.
Komiteen foreslår derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat."