Departementet har våren 2002 fremmet to lovproposisjoner som gjelder Kvalitetsreformen. I den ene, Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), foreslås endringer i lov om universiteter og høgskoler. I den foreliggende foreslås de endringer i privathøyskoleloven som er nødvendige for at også de private høyskolene kan sette i gang innføringen av Kvalitetsreformen fra høstsemesteret 2002. Departementet vil i løpet av 2002 starte arbeidet med ett felles lovverk for statlige og private institusjoner, jf. Stortingets vedtak 12. juni 2001 og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om Kvalitetsreformen. Hensikten med å dele lovprosessen i to er å ha et nødvendig regelverk klart til høstsemesteret 2002.

De endringer departementet nå foreslår i privathøyskoleloven holder seg innenfor rammen av en høringsrunde på nyåret 1999. Høringsutkastet var en oppfølging av Stortingets vedtak om å få seg forelagt et tillegg til privathøyskoleloven der adgang til å bruke betegnelsen universitet og vitenskapelige høyskoler var regulert som for statlige institusjoner.

Departementet vil i tiden fram til det foreligger én felles lov for statlige og private utdanningsinstitusjoner legge til rette for at private høyskoler kan innføre også de elementene i Kvalitetsreformen som ikke blir omtalt i den foreliggende proposisjonen. Departementet har allerede lagt til rette for overgang til ny gradsstruktur. Dette lar seg gjøre delvis innenfor gjeldende lov og delvis uten formelle lovbestemmelser. Overgang til nytt karaktersystem, overgang fra vekttall til studiepoeng, nye bredde- og dybdekrav, treårige studieløp og innføringen av utdanningsplaner lar seg gjennomføre uten lovendringer. Eventuelle lovpålegg på disse områdene for private høyskoler vil bli vurdert i forbindelse med forslaget til ny felles lov.

Departementet går i tråd med Kvalitetsreformen inn for større grad av faglig frihet og ansvar for private høyskoler og for størst mulig likeverdighet i behandlingen av offentlige og private høyere utdanningstilbud. Departementet åpner for akkreditering av private høyere utdanningsinstitusjoner. Med en slik ordning vil enkelte private høyskoler kunne få en godkjenning av institusjonen som sådan, og ikke bare godkjenning av enkeltstudier som i dag. Dette vil også åpne for å gi private høyskoler utvidede faglige fullmakter med større grad av egenforvaltning. Private høyskoler som oppnår slik akkreditering, kan gis rett til å bruke betegnelsene akkreditert høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet. Kriteriene for akkreditering skal være de samme som for statlige institusjoner. Samtidig foreslås en lovhjemmel for å verne disse betegnelsene.

Søknader om akkreditering av private høyskoler behandles av det tidligere foreslåtte uavhengige akkrediterings- og evalueringsorganet for høyere utdanning, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002). Det vil etter departementets forslag fortsatt være adgang til å søke eksamensrett og statstilskudd for enkeltstudier. Departementet går videre inn for at dette organet skal få den myndighet som pr. i dag ligger i departementet, til å tildele eksamensrett for enkeltstudier.

Departementet foreslår å lovfeste rettigheter og plikter for studenter ved private høyskoler. Hensikten er å sikre likhet med statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Når det gjelder myndighet til å utestenge studenter fra praksis i visse utdanninger dersom de er siktet, tiltalt eller dømt for visse lovbrudd, foreslås en tilsvarende hjemmel som for universiteter og statlige høyskoler. Flere private høyskoler har uttrykt ønske om slik lovhjemmel.

Departementet har i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) foreslått endringer knyttet til studentenes fysiske arbeidsmiljø, tilrettelegging for studenter med særskilte behov og opprettelse av en ordning med utdanningsplaner. Siden dette ikke var en del av høringen i 1999, foreslår departementet ikke tilsvarende endringer i privathøyskoleloven. Departementet forutsetter likevel at private høyskoler følger opp disse elementene i Kvalitetsreformen også i tiden fram til et nytt felles lovverk foreligger. Departementet har imidlertid gjennomgått privathøyskoleloven for å sikre parallellitet med lov om universiteter og høgskoler der det er forskjeller som skyldes utakt i tid. Dette gjelder særlig studentenes rettigheter og plikter og studentenes innflytelse på egen læringssituasjon. Forslaget om å endre lovens navn til privathøyskoleloven har også sin bakgrunn i ønsket om parallellitet mellom de to lovene.

Departementet er i gang med å utvikle et nytt finansieringssystem for privathøyskoleutdanning i retning av modellen for statlige institusjoner og redegjør i proposisjonen kort for sine vurderinger i den forbindelse. Departementet viser til at ett av kriteriene for statsstøtte i privathøyskoleloven er knyttet til spørsmålet om "udekket behov". Ved vurderinger av tilskudd til ulike utdanninger vil departementet legge vekt på nasjonale utdannings- og forskningspolitiske målsettinger, økonomiske rammer og studentenes etterspørsel.

Departementet viser videre til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 337 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002). Departementet mener at spørsmålet om delvis dekning av studieavgifter ved Handelshøyskolen BI mest hensiktsmessig kan belyses i sammenheng med finansieringssystemet for privat høyskoleutdanning. Departementet vil følgelig vurdere problemstillingen i det videre arbeidet med dette. Departementet vil videre ta utgangspunkt i flertallsmerknaden i budsjettinnstillingen om en tredelt finansiering også på budsjettkapittel 282. Når det gjelder forskning, vil departementet ta hensyn til de føringer som er gitt i Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

Departementet legger til grunn at lovens utforming ikke er til hinder for at faktiske resultater kan påvirke størrelsen på institusjonens inntekter fra staten. En resultatbasert finansieringsmodell som er nødvendig for å dreie fokus fra innsatsfaktorer til resultater, stiller store krav til kvaliteten på rapporteringen fra institusjonene. I det nye statlige finansieringssystemet er alle studier delt inn i seks kategorier med ulike kostnader. Departementet ser det som naturlig å vurdere hvordan normalkostnadene kan knyttes opp mot denne kategoriseringen i et framtidig finansieringssystem for privat høyskoleutdanning.

Departementet vil arbeide med et forslag om utforming av enkelthetene i finansieringssystemet for privat høyskoleutdanning og komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2003.