I proposisjonen fremmes forslag til en ny lov om forbrukerkjøp. Forslaget har bakgrunn i NOU 1993:27 Forbrukerkjøpslov og forbrukerkjøpsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen.

I dag er avtaler om salg fra næringsdrivende til forbrukere regulert i kjøpsloven. Lovforslaget innebærer at forbrukerkjøpene skilles ut til egen lovregulering. Siktemålet er å gi regler som er særskilt tilpasset kjøpsavtaler hvor selgeren er næringsdrivende og kjøperen uprofesjonell. Forslaget innebærer en viss styrking av forbrukerkjøpernes rettigheter ved selgerens kontraktsbrudd.

Lovforslaget omfatter det som tradisjonelt har vært regnet som kjøp, med kjøp av fast eiendom som det viktigste unntaket. Det er også gjort unntak for kjøp av elektrisk strøm, men regjeringen holder det åpent om det bør gis nærmere lovregler om strømkontrakter.

Det er et grunnleggende prinsipp at loven som utgangspunkt ikke kan fravikes gjennom avtale til u­gunst for forbrukerkjøperen. Forbruker defineres som fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbrukerbegrepet foreslås harmonisert i flere lover.

Når det gjelder kjøperens krav som følge av mangler ved salgsgjenstanden, innebærer lovforslaget på flere punkter endringer som styrker forbrukerkjøperens stilling. Kjøperen vil som hovedregel ha rett til å velge mellom retting eller omlevering som følge av mangelen. Dersom selgeren ikke gjennomfører dette i samsvar med loven, kan kjøperen i stedet kreve prisavslag eller heving. Nytt i lovforslaget er at prisavslaget kan beregnes mer skjønnsmessig enn i dag dersom særlige grunner taler for det. Kjøperens rett til heving som følge av mangler foreslås noe utvidet.

Reglene om selgerens erstatningsplikt som følge av mangler forenkles. Ansvarsgrunnlaget gjøres rent objektivt, noe som styrker forbrukerkjøperens stilling.

Det foreslås videre bl.a. en utvidelse av virkeområdet for kjøperens rett til avbestilling, og reglene om selgerens krav ved kontraktsbrudd fra kjøperens side er forenklet noe.