Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, presiserer at ordningen med fri rettshjelp er etablert for at personer ikke skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Ordningen med fri rettshjelp må ha som utgangspunkt å skape likhet for loven ved at også mindre bemidlede personer får anledning til å ivareta eget rettshjelpsbehov. Flertallets oppfatning er at en utstrakt bruk av egenandeler går i motsatt retning av å skape likhet for loven.

Flertallet mener at en lov om fri rettshjelp i størst mulig grad må fremstå som en ordning der rettshjelpen er gratis ut fra bestemte velferdsmessige forutsetninger. Egenandeler undergraver til dels en slik oppfatning.

Flertallet mener at departementet overvurderer den preventive virkningen av egenandeler, og vil peke på at saksavgrensningen og inntekts- og formuesgrensene for å få rettshjelp gir en god preventiv effekt.

Flertallet vil videre påpeke at administrasjonen av selve innkrevingen i dag koster nær halvparten av det beløpet det offentlige mottar i egenandeler. Flertallet vil vise til høringsuttalelsen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet hvor det betviles at man vil få noen store innsparinger ved å overlate innkrevingen til advokatstanden.

Flertallet går av ovennevnte grunner inn for at egenandelene i forbindelse med fri rettshjelp fjernes innen 1. januar 2003. Flertallet slutter seg etter dette til departementets forslag om å fjerne rettshjelpsloven § 9 om egenandeler, og til forslaget om endringer i § 11 som også er nødvendig når egenandelene fjernes. Forslaget om endringer i § 3 følges ikke opp.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette lovendringen om å fjerne egenandeler for fri rettshjelp innen 1. januar 2003."

Flertallet mener for øvrig at inntektsgrensene for å kunne motta fri rettshjelp er for lave, og at personer lider rettstap pga. dette. Inntektsgrensene er i dag 200 000-210 000 kroner avhengig av forsørgelsesbyrde. Flertallet er av den oppfatning at inntektsgrensene vanskelig kan forsvares når grensen ligger langt under det som må oppfattes som en normalinntekt. Inntektsgrensen bør for oversiktens skyld ikke differensieres avhengig av forsørgerbyrde.

Flertallet viser til sine respektive forslag nedenfor om økning av inntektsgrensen.

Flertallet er av den oppfatning at barnefordelingssaker skiller seg ut i forhold til de andre prioriterte saksområdene etter lov om fri rettshjelp. Det er i utgangspunktet ikke likhet for loven at en av foreldrene får rettshjelp, og ikke den andre. Den som ligger over inntektsgrensen kan til slutt risikere 100 000 kroners krav i form av saksomkostninger, mens motparten under inntektsgrensen mottar advokathjelp nærmest gratis. Flertallet vil framholde at dette virker som urimelig forskjellsbehandling fra det offentliges side. I slike saker kan dessuten vedkommende som er innvilget fri rettshjelp gjennomføre lengre og mer omfattende prosesser enn motparten, og således vinne fordi motparten ikke har økonomiske evne til å gå videre med saken. Flertallet mener det i en slik situasjon er viktig at det er jevnbyrdighet mellom foreldrene for å oppnå den best mulige løsningen for barnet.

Flertallet mener mange barnefordelingssaker ideelt sett ikke burde ha vært brakt inn for rettssystemet slik det fungerer i dag. Det henvises i den sammenheng til det såkalte Barneprosessutvalgets utredning i NOU 1998:17. Utvalget foreslår at retten skal kunne henvise foreldrene til mekling hos godkjent mekler slik en kan i Sverige og Island. Dessuten skal retten kunne presse partene til forlik og bringe inn sakkyndige i større grad enn i dag. Tvistemålsutvalget slutter seg til Barneprosessutvalgets forslag til mek­lingsopplegg.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede om inntektsgrensen for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssaker bør være høyere enn den ordinære inntektsgrensen, samt hvilke konsekvenser en høyere inntektsgrense for denne sakstypen vil kunne innebære. Regjeringen bes også om å fremme konkrete løsninger til en bedre tvisteløsning for barnefordelingssaker med NOU 1998:17 Barnefordelingssaker som utgangspunkt."

Komiteens medlemmer fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad og fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad, og Unni Hennum Lie, viser til at dagens ordning med innkreving av egenandeler er for omstendelig, og at Stortinget i Innst. S. nr. 181 (1999-2000) ga sin tilslutning til de endringer som nå er foreslått i proposisjonen. Disse medlemmer mener de foreslåtte endringer vil gi en betraktelig enklere ordning for alle involverte. Det vil neppe føre til noen større arbeidsbelastning for advokatene å kreve inn egenandelene i disse sakene enn det de har ved å sende ut ordinære fakturaer. Disse medlemmer har merket seg at departementet også mener at ordningen i mange tilfeller vil medføre lavere egenandeler enn i dag.

Disse medlemmer viser til at komiteen i ovennevnte innstilling uttalte at en mulig løsning vedrørende justering av egenandelen var å knytte den opp til rettsgebyret. Departementet har nå foreslått at egenandelen skal tilsvare advokatsalæret, og disse medlemmer mener dette kan være en praktisk løsning. Disse medlemmer viser også til at departementet vil arbeide videre med forslaget om et tak på kostnadene i forbindelse med saker om fri rettshjelp, og at departementet vil komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med den kommende revisjonen av rettshjelpsloven.

Disse medlemmer støtter forslaget om at grensen for å betale tilleggsdel økes til 100 000 kroner, alternativt 110 000 kroner.

I Innst. S. nr. 181 (1999-2000) uttalte komiteen at det fortsatt burde være en sikkerhetsventil i systemet slik at egenandel helt kan frafalles i spesielle tilfeller der det vil være umulig for søkeren å kunne betale en slik. Disse medlemmer har merket seg at kriteriet for dette er at det å betale tilleggsandel ville være "svært byrdefullt", og at departementet vil komme tilbake til spørsmålet om hvem som skal innvilge slike søknader i den varslede lovrevisjonen.

Disse medlemmer vil understreke at den viktigste begrunnelsen for rettshjelpsordningene, er å få til likhet for loven så langt det er mulig. Disse medlemmer vil derfor be departementet foreta en evaluering av endringene når de nye reglene har virket en tid.

Disse medlemmer fremmer etter dette forslag til endringer i rettshjelploven § 3 i samsvar med forslaget i proposisjonen.

Disse medlemmer viser for øvrig til at reglene om fri rettshjelp ble undergitt en grundig behandling i Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 25 (1999-2000) i år 2000, jf. Innst. S. nr. 181 (1999-2000). Disse medlemmer viser til at det er varslet en revisjon av rettshjelpsloven, og mener Stortinget bør avvente denne før det foretas større endringer i loven. En helhetlig vurdering vil gi større muligheter for at man foretar de riktige og nødvendige endringene på området. Disse medlemmer er generelt skeptiske til å foreta større endringer i en lov når forslagene ikke har vært ute på høring og saken ikke er forberedt på vanlig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet foreslår at i barnefordelingssaker hvor den ene part er innrømmet fri sakførsel, skal også den annen part ha fri sakførsel såfremt dennes inntekt ikke overstiger inntektsgrensen med 100 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene om fri rettshjelp slik at når en part innrømmes fri sakførsel i barnefordelingssak, skal også den annen part ha fri sakførsel såfremt dennes inntekt ikke overstiger inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kroner."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp til 250 000 kroner fra 1. januar 2003."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp til 230 000 kroner fra 1. januar 2003."