1.1 Om hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen foreslås endringer i reglene om egenandel i lov om fri rettshjelp. Formålet med omleggingen er å få et enklere og mindre ressurskrevende regelverk enn i dag. Forslaget innebærer at egenandelen skal kreves inn av den advokaten som har ytt rettshjelpen og ikke som i dag av Statens Innkrevingssentral.

Det foreslås dessuten at de som får fri rettshjelp i saker utenfor domstolene (fritt rettsråd) bare skal betale en fast egenandel (grunnandel). I saker som går for domstolene (fri sakførsel) skal en fortsatt betale tilleggsandel om en har inntekt over en viss grense, men det settes et "tak" på tilleggsandelen.

Forslagene er utarbeidet på bakgrunn av St.meld. nr. 25 (1999-2000) Om fri rettshjelp, jf. Innst. S. nr. 181 (1999-2000).

1.2 Forslag om lovendringer om innkreving av egenandel

Rettshjelpsloven gir borgerne krav på fri rettshjelp uten hensyn til inntekt eller formue i enkelte sakstyper. I andre saker stiller loven opp økonomiske vilkår for å få fri rettshjelp. Da skal mottakerne betale en egenandel. Egenandelen er satt sammen av en grunnandel på 300 kroner som alle må betale, og en tilleggsandel på 25 pst. av det offentliges kostnader for dem som har bruttoinntekt over 70 000-90 000 kroner pr. år (avhengig av forsørgelsesbyrde). I fri sakførselssaker er det domstolene, og i fritt rettsrådssaker fylkesmannen, som beregner egenandelen.

I samsvar med justiskomiteens merknader i Innst. S. nr. 181 (1999-2000), mener departementet at man fortsatt trenger en ordning med egenandeler, bl.a. fordi egenandelene har en viss preventiv effekt. Dagens system med egenandeler er imidlertid vanskelig og ressurskrevende.

I St.meld. nr. 25 (1999-2000) ble det foreslått at advokatene bør stå for utregning og innkreving av egenandelene. Justiskomiteen støttet dette. En rekke høringsinstanser er positive til forslaget. Den Norske Advokatforening mener for sin del prinsipalt at ordningen med egenandel bør bortfalle. Foreningen er dessuten imot at advokatene skal drive inn egenandelene. Også Forbrukerrådet og Juss Buss mener at innkrevingen av egenandeler er en offentlig oppgave. Statens Innkrevingssentral (SI) uttaler at de ressursene de fikk da de overtok oppgaven med å kreve inn egenandeler, ikke vil kunne frigjøres nå.

Departementet fastholder sitt forslag, og legger vekt på at ordningen med egenandel må være enkel for brukerne. Departementet kan vanskelig se at innkreving av egenandeler vil føre med seg omfattende merarbeid for advokatene.

1.3 Andre endringer i reglene om egenandeler

Departementet foreslår at egenandelen bør utgjøre et fast beløp (grunnandel) i rettsrådssakene. I sakførselssakene bør dagens ordning opprettholdes med en kombinasjon av grunnandelen og en tilleggsandel som utgjør 25 pst. av de totale utgiftene. Tilleggsandelen bør imidlertid begrenses oppad til 10 ganger grunnandelen. Det bør fremdeles være adgang til å søke fylkesmannen om fritak for tilleggsandelen, dersom betaling av tilleggsandel er "svært byrdefullt".

I Innst. S. nr. 181 (1999-2000) sluttet justiskomiteen seg til forslaget om å øke grunnandelen fra 300 kroner til omkring 500 kroner. Komiteen åpnet også for å knytte grunnandelen til størrelsen på rettsgebyret, pr. i dag 670 kroner.

Grunnandelen må etter forslaget ligge i overkant av rettsgebyret for at inntektene fra egenandelene skal ligge på samme nivå som i dag, og det foreslås å knytte den faste egenandelen (grunnandelen) til den offentlige salærsatsen. Salærsatsen er i dag 735 kroner. Det er ulike syn blant høringsinstansene på egenandelens størrelse.

Departementet peker på at salærsatsen saklig sett ligger nær ordningen med fri rettshjelp. Klienten skal ikke betale merverdiavgift av egenandelen. Departementet har for øvrig merket seg et forslag om et tak på kostnadsbruken i saker med fri rettshjelp, og vil vurdere spørsmålet i den kommende revisjonen av rettshjelpsloven.

Flere høringsinstanser mener at inntektsgrensen for når en skal betale tilleggsandel er for lav. Departementet slutter seg til dette, og foreslår å øke inntektsgrensen for hvem som skal betale tilleggsandel fra dagens grense på 70 000-90 000 kroner avhengig av forsørgelsesbyrde, til 100 000-110 000 kroner.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

En omlegging av systemet for inndriving av egenandelene vil frigjøre offentlige ressurser, uten at advokatene blir pålagt store belastninger. Hos domstolene, Statens innkrevingssentral og fylkesmennene vil det samlet bli innsparinger på ca. 5 til 6 mill. kroner på årsbasis.