7. Merknader til lovutkastet
- 7.1 Til kap. 1. Allmenne reglar
- 7.2 Til kap. 2 Løyve
- 7.3 Til kap. 3 Løyvestyresmakt
- 7.4 Til kap. 4 Transport som kan drivast utan løyve
- 7.5 Til kap. 5 Offentleg godtgjersle til rutetransport
- 7.6 Til kap. 6 Sams føresegner
- 7.7 Til kap. 7 Særlege fullmakter
- 7.8 Til kap. 8 Kontroll, sanksjonar mv.
Kap. 10 i proposisjonen inneheld merknadene til dei einskilde bestemmelsane.
Etter utkastet vert det ikkje gjort endringar i det geografiske virkeområdet til lova.
Det saklege virkeområdet for yrkestransportlova vil etter utkastet bli utvida til òg å gjelde transport med luftputefartøy.
I prinsippet er det løyvefritt å etablere transport med luftputefartøy. Departementet finn det likevel naturleg at transport med luftputefartøy vert regulert etter yrkestransportlova, ettersom det sakleg sett ikkje er grunn til å handsame luftputefartøy løyvemessig på annan måte enn andre slag fartøy.
Tredje ledd ekskluderer beltebil frå lova sitt virkeområde. Beltebil går inn under det generelle motorvognomgrepet i gjeldande lov, men i forskrift er det gjort fritak frå krav om løyve for persontransport utanfor rute.
Etter departementet si vurdering er det naturleg og tilstrekkeleg at all transport med beltebil vert vurdert i høve til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, utan at det skal krevjast særskilt løyve etter yrkestrafikklova for rutetransport.
Definisjonen av rutetransport er endra i høve til gjeldande lov og tilpassa formuleringa av ruteomgrepet i endringsforordninga Rfo (EF) 11/98 om internasjonal busstransport og den konsoliderte Rfo (EF) 12/98 (kabotasje).
I dei tilfelle der skoletransport vert organisert slik at han berre gjeld bestemte elevar, vert han ikkje rekna som rutetransport etter gjeldande definisjon av rutetransport ettersom transporten ikkje står open for ein ubestemt krins. I den grad skoletransporten er integrert i den ordinære rutetransporten krevst det ruteløyve. Transport av bestemte skolebarn vil heller ikkje etter utkastet til ny § 2 verte rekna som rutetransport.
Dei tre formene for transport som ikkje skal reknast som rutetransport som er rekna opp i § 2 a-c), er rundtur med lukka dør, "inklusiv-turar" og "pendeltransport" med overnatting. Den siste kategorien er ny i høve til gjeldande rett. Pendeltransport er eit regelmessig transportopplegg der passasjerane som er med på utreise returnerer seinare med ein buss som har transportert ei ny gruppe ut.
Pendeltransportomgrepet i busstransport vart innført i Rfo (EØF) nr. 684/92 om innføring av felles reglar for internasjonal busstransport. Departementet har likevel funne det naturleg å formulere unntaket for pendeltransport med overnatting som eit særskilt unntak frå kravet om ruteløyve, ettersom slik transport klart fell inn under rutedefinisjonen.
Det er foreslått heimel for departementet til i tvilstilfelle i forskrift å bestemme kva som skal reknast som rutetransport. Heimelen må sjåast i samband med at transport utanfor rute etter utkastet vert negativt avgrensa av rutedefinisjonen, dvs. at ein går bort frå særskilte definisjonar av transport utanfor rute.
Komiteen har ingen merknader.
§ 4 Løyve for persontransport med motorvogn, slår generelt fast at den som vil drive transport, persontransport med motorvogn mot vederlag, må ha løyve.
Innhaldet i omgrepet "drive" og "vederlag" svarar til gjeldande lov. Vederlagsomgrepet er omfattande. Einkvar fordel eller gjenyting for transporten vert rekna for vederlag, og det er ikkje noko krav til at transportøren har hatt forteneste på transporten.
Etter gjeldande lov er det berre yrkesmessig transport som er løyvepliktig. I lova er dette formulert slik at det krevst løyve for den som vil drive transport mot vederlag.Tilfeldig transport mot betaling har alltid kunne vorte utført utan løyve.
Unntak er gjort for den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass. Jf. Ot.prp. nr. 82 (2000-2001) og Innst. O. nr. 108 (2000-2001) til lov om endring i samferdselslova 15. juni 2001 nr. 88.
Dei generelle prinsippa som ligg til grunn for tildeling av løyve, god vandel, økonomisk evne og fagleg kompetanse er flytt frå forskrifter til lova. Det er omsynet til ei klarare framstilling av løyvevilkår som ligg til grunn for at krava er tatt inn som ein del av lovteksten.
Vektgrensa for når løyveplikt oppstår i godstransport, i dag 3,5 tonn tillatt totalvekt, er foreslått tatt ut av lova og flytt til forskrift om godstransport.
Føresegna § 6 Behovsprøvd løyve for persontransport med motorvogn i rute, svarar til gjeldande § 3 nr. 1 og 6, men fastslåing av kven som er løyvestyresmakt er flytt til kapittel 3.
Framlegget til § 7 Behovsprøvd løyve for persontransport med fartøy i rute, tek i første rekkje sikte på godstransportmarknaden, der det i samband med annan godstransport t.d. vert transportert køyretøy.
Kravet om vandel og økonomisk evne gjeld ikkje for verksemd som er friteken for krav til ruteløyve.
Lovføresegna til § 8 Anbod ved tildeling av løyve, svarar til nogjeldande § 3,1 nr. 1 i.f. og § 13 nr. 5. Høve til å nytte anbod vil no òg gjelde ferjeruter i riks- og fylkesvegsamband på same måte som annan rutetransport etter lova.
Som i gjeldande rett er anbod ein alternativ måte å tildele ruteløyve på i høve til den tradisjonelle forvaltningsmodellen. I begge høve er vedtak om tildeling av ruteløyve å rekne som einskildvedtak etter forvaltningslova. Det er vedkomande løyvestyresmakt som fastset om anbod skal nyttast ved tildeling av eit konkret ruteløyve.
Anbod set klare krav til prosessen med utlysing av spesifikasjonar og grunnlaget for avgjerda på førehand. Det er praktiskt vanskeleg å sjå at anbod kan nyttast på ruter som ikkje inngår i systemet med offentleg godtgjersle eller på annan måte er omfatta av ei form for samfunnsplanlegging der styresmaktene har klare haldningar til kor ei rute skal gå og kva for standard ho skal ha.
Den andre verknaden av anbod er knytta til at styresmakten er bunden opp til avgjerdsgrunnlaget gjennom utlysinga. Dette får til følgje at domstolane i ei eventuell seinare sak vil kunne prøve alle sider av avgjerdsgrunnlaget.
Når det gjelder § 9 Behovsprøvd løyve for persontransport med motorvogn utanfor rute, viser departementet til omtalen av drosjer og spørsmålet om reguleringsform. Forslaget fører ikkje med seg endringar i høve til gjeldande rett.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at løyve skal tildeles den som søker, dersom søkeren tilfredsstiller de kravene som er spesifisert i lovens § 4.
Disse medlemmer har merket seg at svært mange høringsinstanser mener at den såkalte "behovsprøvingen" er overflødig. Disse medlemmer mener at dersom det blir en overetablering i markedet, vil interessen blant potensielle løyvehavere avta, og allerede etablerte løyvehavere vil søke seg bort. Fri rekruttering til status som løyvehavere vil også ha en prisdempende, konkurransefremmende effekt til passasjerenes beste.
Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at "behovsprøving" går ut av lovens § 6 og § 9 (drosjetransport) allerede nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår:
"§ 6. Paragrafens tittel endres til:
Løyve for persontransport med motorvogn i rute."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår:
"§ 7. Paragrafens tittel endres til:
Løyve for persontransport med fartøy i rute."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår:
"§ 9. Paragrafens tittel endres til:
Løyve for persontransport med motorvogn utenfor rute."
Disse medlemmer vil videre stemme imot § 9 2., 3,. og 4. ledd.
Fylkeskommunen vil etter utkastet til § 12 Løyve, få overført rett til å ta avgjerd i saker som gjeld løyve for godstransport, jf. § 5. Etter gjeldande rett er slik rett delegert til fylkeskommunen frå Samferdselsdepartementet, slik at fylkeskommunen sine avgjerder i slike saker kan klagast inn for departementet.
§ 13 Behovsprøvd løyve for persontransport i rute, medfører ingen endringar i høve til gjeldande rett, jf. § 3. Departementet presiserer likevel at departementet er løyvestyresmakt for riksvegferjer, uavhengig av rutestrekning.
Komiteen har ingen merknader.
I § 16 Eigentransport av gods, tredje punktum er det presisert at godstransporten berre må vere ein hjelpefunksjon i høve til verksemda sin samla aktivitet dersom den skal kunne reknast som eigentransport.
Etter fjerde ledd er statlege, fylkeskommunale og kommunale etatar fritekne frå kravet om eigentransporterklæring. Fritaket gjeld ikkje dersom verksemda er organisert i eigne selskap.
Transport som statens postselskap, jf. § 17 Transport av post, utfører med eigne motorvogner reknast etter gjeldande lov § 8 første ledd som eigentransport, og treng difor ikkje løyve. Slik transport fell ikkje naturleg inn under eigentransportomgrepet og har difor fått ein eigen paragraf.
Løyvefritaket gjeld transport innafor einerettsområdet og øvrige landsdekkande tenester som er pålagt. Løyvefritaket gjeld ikkje for den som utfører transport for statens postselskap på kontrakt sjølv om frakta berre gjeld sendingar innan einerettsområdet og pålagte oppgåver.
Etter § 19 Persontransport knytt til arbeidstakarforhold innan helse- og omsorgssektoren, blir det gitt høve for tilsette i det offentlege omsorgsapparatet til å utføre persontransport med personbil, som har naturleg tilknytning til utføring av arbeidet.
I § 21 Særskilte transportar, har departementet samla heimlane i gjeldande lov til å kunne frita frå kravet om løyve i forskrift eller einskildvedtak i ein eigen paragraf. Etter framlegget vil heimelen som fylkeskommunen har etter samferdselslova til å kunne gje fritak frå kravet om løyve for persontransport utanfor rute, verte overført til departementet. Grunnlaget for dette er at det etter departementet sitt syn er føremålstenleg at mynde til å gje fritak frå krav om løyve ligg på departementsnivå, uavhengig av transportform.
Samling av heimlane medfører ingen realitetsendingar i høve til gjeldande rett.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen vil åpne for at det blir gitt fritak fra løyveplikten for ansatte innen helse- og omsorgssektoren, slik at disse kan utføre persontransport som har naturlig tilknytning til utføring av arbeidet. Disse medlemmer vil peke på at slike transportoppgaver ikke må gå på bekostning av primæroppgavene.
Departementet har kome til at omgrepet "offentleg godtgjersle" er meir dekkande enn "tilskot" i samband med betalinga til ruteselskapa for pålagde transporttenester. Departementet viser likevel til prinsippa for slike offentlege tenestekjøp i høve til dei generelle prinsippa for offentleg støtte i EØS-regelverket. Innarbeiding av eit eige kapittel om ansvaret for å tildele godtgjersle er gjort for å betre oversikta i lovverket. Kapitlet byggjer elles på gjeldande lov §§ 24 a) og b), men likevel tilpassa framlegget om å opne for bruk av anbod i ferjedrifta.
Føresegna til § 22 Lokal rutetransport, svarar til gjeldande lov § 24 a med unntak for nr. 6 som er oppheva. Avtale om einerett til ruter som får godtgjersle, kan gjerast utan at det krevst lovheimel til det.
Det statlege ansvaret for tildeling av godtgjersle til riksvegferjer tatt inn i ein eigen § 24 Riksvegferjer, for å få ei utfyllande framstilling av kva for styresmakt som yter godtgjersle til ulike former for rutetransport. At det no er innarbeid ein eigen paragraf som slår fast staten sitt ansvar for å yte godtgjersle til riksvegferjer, medfører ikkje realitetsendringar. Dvs. at ansvaret omfattar dei rutene som staten ønskjer å opprette/halde oppe, tilsvarande som fylkeskommunen sitt ansvar etter § 22. Paragrafen i seg sjølv fastset ikkje plikt til å gje godtgjersle.
Komiteen sitt fleirtall, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at § 22 6. ledd får følgende tillegg som 3. og 4. punktum:
"Arbeidstakarar knytte til verksemd som vert lagt ut på anbod, skal oppretthalde slike rettar og plikter som følgjer av arbeidsmiljølova kapittel XII A. I tillegg skal pensjonsordningar vidareførast utan at pensjonsordningane blir svekka."
Disse medlemmer foreslår derfor:
"§ 22 6. ledd skal lyde:
Kontrakt om godtgjersle som er inngått på grunnlag av anbod, skal gjelde for minst 5 år, med unnatak for mellombelse ruter. Når særlege grunnar taler for det, kan ei inngått avtale forlengjast for kortare tid. Arbeidstakarar knytte til verksemd som vert lagt ut på anbod, skal oppretthalde slike rettar og plikter som følgjer av arbeidsmiljølova kapittel XII A. I tillegg skal pensjonsordningar vidareførast utan at pensjonsordningane blir svekka."
Føresegna § 25 Tildeling av løyve, svarar i hovudsak til gjeldande lov § 14.
Utkastet § 26 Politiattest, gjev heimel til å kunne krevje politiattest ved tildeling av løyve, tilsvarande gjeldande rett. Etter utkastet til yrkestransportlov §§ 4 og 5 vil det verte krevd god vandel for alle slag løyve.
Etter utkastet vil det òg kunne krevjast politiattest etter at løyve er gitt.
Det er berre ruteløyve som har tidsavgrensing etter gjeldande samferdselslov.
I Rdir. 98/76/EF om endringar i Rdir. 96/26/EF om tilgang til yrket som transportør, vert det m.a. lagt til grunn at styresmaktene minst kvart femte år kontrollerer at transportørane framleis fyller krava for tilgang til yrket.
Departementet har vurdert ulike måtar å oppfylle dette kravet på. Departementet meiner at omsynet til ressursbruken både i den offentlege forvaltninga og i transportnæringa tilseier at det er ei betre løysing å krevje framlagt oppdatert politattest t.d. kvart 5. år, og at ei slik løysing er fullt ut tilfredsstillande i høve til direktiva nemnt ovanfor.
Løyvehavarar som ikkje leverer fornya politiattest når det vert krevd, kan få løyvet trekt tilbake, jf. § 29.
Paragraf 27 svarar til gjeldande lov § 15, men § 27 andre ledd har fått eit tillegg som gjev løyvestyresmakta høve til å ta att ruteløyve før løyvetida er ute i samband med innføring av anbod. Tillegget fører ikkje til endring i realitetane, men heimelen for å kunne ta att ruteløyve før løyveperioden er omme i samband med bruk av anbod, er innarbeidd direkte i yrkestransportlova.
Når det gjeld drosjeløyve, har ektefelle eller livsarving til avdød drosjeløyvehavar etter gjeldande lov § 17 nr. 2 fjerde punktum, ein rett til å drive løyvet vidare i inntil 3 år etter dødsfallet. Departementet ser det som ein fordel at føresegna om avvikling av drosjeløyve vert flytt til forskriftene m.a. av di forskriftene om drosjeløyve òg inneheld andre reglar knytt til slik avvikling. For oversikta sin del bør slike reglar vere samla i forskriftene.
Føresegna i andre ledd § 33 som gir transportselskapa sine kontrollørar rett til å halde tilbake reisande utan gyldig billett, er ny i denne lova.
Det er tre føresetnader som alle må vere oppfylt før kontrollørane kan halde ein person tilbake. For det første er det ein føresetnad at vedkommande har reist utan gyldig billett, slik at det har oppstått plikt til å betale gebyr. For det andre er det ein føresetnad at vedkommande ikkje betaler gebyret på staden. For det tredje er det en føresetnad for retten til å halde vedkommande tilbake at han eller ho ikkje gjev tilstrekkelige opplysningar om namn, adresse og fødselsdato slik at transportselskapa har moglegheit for å krevje inn gebyret i ettertid. Ein person som er tatt i kontroll for å ha reist utan gyldig billett, vil dermed enkelt kunne unngå å komme i ein situasjon der transportselskapa sine kontrollørar får rett til å halde vedkommande tilbake.
Departementet vil berre godkjenne vilkår om rett til å halde reisande tilbake i tilfelle der selskapa har stort behov for eit slikt verkemiddel. Det vil mellom anna verte lagt vekt på i kor stor grad selskapa har automatiserte billettsystem.
I utgangspunktet er det transportselskapa sine eigne tilsette som skal gjennomføre dei kontrollane der det kan verte aktuelt å halde reisande tilbake. Av praktiske årsaker nyttar transportselskapa ofte tilsette i vaktselskap til hjelp i kontrollar. Dette må aksepterast.
Når det gjeld retten for kontrollørane til å utøve fysisk makt når reisande vert haldne tilbake, er det klart at retten må vere svært avgrensa. Personar som truleg er under 15 år skal ikkje haldast tilbake.
Departementet vil ikkje kunne fungere som klageinstans i saker der reisande meiner at kontrollørane har gått ut over fullmaktene sine. Dersom retten til å halde reisande tilbake vert nytta på ein måte som ikkje kan aksepterast, kan departementet i ettertid vurdere å trekkje tilbake godkjenninga av vilkåret i transportvedtektene.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at det i Noreg heldigvis er eit relativt lite tal overgrep mot drosjebrukarar. Dagens krav om kjøreseddel utskriven av politiet, basert på ei vandelsmessig vurdering, er meint å medverke til at publikum kan kjenne seg trygge ved bruk av drosje. Politiet kan allereie i dag kalla tilbake kjøreseddel på grunn av vandelsmessige tilhøve. Løyvehavar og sjåfør i drosjetransport skal ha gyldig kjøreseddel etter gjeldande rett. Ein sjåfør har ikkje løyve, og det kan difor ikkje inndras frå vedkommande. Fleirtalet vil difor understreka at det er inndraging av kjøreseddelen, ikkje av løyvet, som er det riktige verkemiddel i forhold til sjåførane. Eit forslag om at løyvehavaren utan vidare skal miste løyvet for handlingar vedkommande sin sjåfør måtte ha gjort seg skuldig i, vil etter fleirtalet sitt syn ikkje vere i pakt med vanlege rettsprinsipper.
Fleirtalet viser til at det er politiet som både skriv ut og tilbakekallar kjøresedlar og dermed gjer ei vandelsmessig vurdering av både løyvehavar og sjåfør. Fleirtalet meiner dette er eit føremålstenleg system å byggje vidare på, sidan politiet har løpande tilgang til strafferegisteret og er den best kvalifiserte instansen til å gjere ei vurdering av vandelen. Løyvemyndigheten må uansett forholde seg til informasjon frå politi/påtalemakt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de stadig hyppigere tilfeller av overgrep fra taxisjåførers side overfor passasjerer. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at sjåfører som er dømt for voldsbruk, ran eller seksualforbrytelser overfor passasjerer ikke skal miste løyvet.
Disse medlemmer foreslår derfor § 29 5. ledd:
"§ 29 5. ledd skal lyde:
Departementet kan gje forskrift om at løyvestyresmakta kaller tilbake løyve dersom løyvehavaren pådreg seg rettskraftig dom for valds-, vinnings- eller sedløysebrotsverk."
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, stør Regjeringa sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot forslaget til § 33 2., 3., 4. og 5. ledd.
§ 36 Ekstraordinære, tilhøve er ei vidareføring av gjeldande lov § 22 nr. 1. På grunn av delinga av den tidlegare forvaltningsbedrifta NSB i Jernbaneverket og statens jernbanetrafikkselskap, må lovteksten i staden for å vise til statens jernbaner vise til statens jernbantrafikkselskap, og jernbanetrafikkselskap der statens jernbanetrafikkselskap eig over halvparten av selskapet.
Komiteen har ingen merknader.
Når det gjeld § 40 Forbod mot å bruke køyretøy mv., vert det vist til at gjeldande lov § 25 gjev heimel for kontrollmakta til å kunne forby bruken av køyretøy som vert nytta utan påbode løyve eller anna godkjenning etter samferdselslova. Det har vore ein viss usikkerheit om § 25 gjev grunnlag for å kunne krevje omlasting på staden. Framlegget til yrkestransportlov § 40 første ledd er i samsvar med dette supplert med heimel til å kunne krevje omlasting. Krav om omlasting vil vere eit alternativ til å nedleggje forbod mot bruken av køyretøyet, krava til å kunne forby bruken av køyretøyet må samstundes vere oppfylt.
Gjeldande straffebod i § 26 er tenkt ført vidare, jf. § 41 Straff. Etter dette straffebodet vil ikkje berre fullbyrda gjerning vere straffbar, men også forsøk på brot.
Komiteen har ingen merknader.