1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Departementet foreslår i proposisjonen flere lovendringer for å bekjempe ulovlig bruk av våpen.

For det første fremmes det forslag til endringer i politiloven for å utvide adgangen til visitasjon etter våpen. For det andre foreslår departementet å øke strafferammen for den som bærer kniv på offentlig sted og den som griper til kniv under slagsmål, fra 3 til 6 måneder. Departementet foreslår også å heve strafferammen for ulovlig befatning med skytevåpen og ammunisjon.

1.2 Bakgrunnen for lovforslagene

I de senere årene har voldskriminaliteten i større grad enn tidligere blitt preget av våpenbruk, og særlig bruk av kniv. Stortinget vedtok sommeren 1999 en midlertidig § 10 a i politiloven, som på nærmere vilkår gir politiet adgang til å visitere personer på offentlige steder. Justisdepartementet oppnevnte i august 2001 en arbeidsgruppe for å vurdere politiets behov for utvidet adgang til visitasjon av kjøretøyer på offentlig sted.

I 1998 ble det gjort straffbart uten aktverdig grunn å bære skytevåpen på offentlig sted. I Innst. S. nr. 186 (2000-2001) ba justiskomiteen regjeringen om å vurdere om strafferammen for å bære kniv på offentlig sted burde heves.

Departementet har sendt på høring forslag om ulike lovtiltak mot terrorisme. Høringsnotatet inneholdt blant annet forslag om å heve strafferammen for å bære/bruke kniv, og for befatning med skytevåpen og ammunisjon.

1.3 Behovet for å videreføre reglene om visitasjon i politiloven § 10 a

Gjeldende rett

Straffeprosessloven hjemler bruk av tvangsmidler, bl.a. ransaking, som ledd i straffeforfølgning. Dette forutsetter skjellig grunn til mistanke om at en straffbar handling har funnet sted. Politiloven på sin side hjemler inngrep for å forebygge lovbrudd.

Etter politiloven § 7 kan politiet på nærmere vilkår gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden. I § 7 andre ledd er det angitt hvilke inngrep politiet kan benytte seg av. Arbeidsgruppen antar at visitasjon av person og kjøretøy allerede er hjemlet innenfor dagens § 7. Dette er imidlertid ikke klargjort i loven. Politiloven § 8 gir politiet adgang til å innbringe bl.a. den som på offentlig sted forstyrrer ro og orden. Etter politiloven § 10 kan politiet foreta såkalt aksessorisk visitasjon, det vil si visitasjon som følger etter at politiet har foretatt et annet ordensmessig inngrep i h.t. §§ 7-9. Politiet kan i medhold av denne bestemmelsen bl.a. visitere enhver som fjernes, anholdes eller innbringes for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander.

I § 10 a er det gitt en midlertidig regel om utvidet adgang til visitasjon etter våpen. Visitasjon av person skal kunne foretas på offentlig sted, i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves, når det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen. Visitasjon etter § 10 a skal normalt foretas som planlagt tiltak, og fortrinnsvis ved hjelp av teknisk hjelpemiddel.

En kort redegjørelse om tilsvarende regler i Danmark og Sverige gis i pkt. 3.2 i proposisjonen.

Evaluering av politiloven § 10 a

Det fremgår av evalueringen av § 10 a at politiet opplever at adgangen til å visitere person i henhold til bestemmelsen letter utførelsen av tjenesten. Bestemmelsen antas videre å ha forebyggende effekt. Flere distrikter melder imidlertid at det ofte vil være større behov for visitasjon av kjøretøy enn av personer, og at det synes unødvendig å ha en begrensning til "steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves". Det anses også som en svakhet at bestemmelsen ikke kan brukes for tilfeldig visitasjon, og beslutningsprosedyrene er for tungvinte.

Politidirektoratet er enig i at det er behov for å se på muligheten for å utvide anvendelsesområdet i bestemmelsen.

Forholdet til Den europeiske menneskerettighets­konvensjon (EMK)

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) har i art. 8 en bestemmelse som tar sikte på å verne om privatliv og familieliv. Det å bli stanset på gaten og visitert av politiet er i seg selv et inngrep i privatlivet. For at inngrepet ikke skal stride mot EMK, kreves det at inngrepet foretas for å oppnå ett eller flere av de formålene som er nevnt i art. 8(2), at det er i samsvar med lov, og at det er nødvendig i et demokratisk samfunn.

Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår at bestemmelsen som nå er i politiloven § 10 a utvides til også å omfatte visitasjon av kjøretøy, og at bestemmelsen gis som ny § 7 a i politiloven.

Kravene i § 10 a om at visitasjon fortrinnsvis skal foretas ved hjelp av teknisk hjelpemiddel, og om særskilt opplæring, utgår. Arbeidsgruppen foreslår videre at kompetansen til å samtykke til slike planlagte visitasjoner senkes fra politimesternivå til "politimesteren eller den han bemyndiger".

Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, støtter arbeidsgruppens forslag. Blant annet Datatilsynet er uenig i en del av forslagene, bl.a. i at det ikke settes en uttrykkelig grense for hvor langt ned beslutningskompetansen kan delegeres. Politiets Fellesforbund mener på sin side at kompetansen bør legges til operasjonsleder.

Høringsinstansenes syn gjengis i proposisjonen pkt. 3.6.

Departementets vurderinger

For å gi den nødvendige signaleffekt og preventive virkning, går departementet inn for at visitasjonsadgangen som følger av politiloven § 10 a, med enkelte justeringer gjøres permanent som en ny § 7 a. Bestemmelsen vil gjelde planlagt visitasjon av person og kjøretøy på offentlig sted i tilfeller der det er grunn til å undersøke om noen har våpen. Departementet er enig i arbeidsgruppens forslag om at beslutningskompetansen legges til politimesteren eller den han bemyndiger. Det er viktig at kompetansen i praksis ikke legges på for lavt nivå.

Beslutningen om visitasjon skal begrunnes og som i dag, nedtegnes skriftlig, så vidt mulig på forhånd. Beslutningen skal være begrenset til et nærmere angitt tidsrom og angi hvilke omstendigheter som legges til grunn. Kravene om bruk av teknisk hjelpemiddel, og om særskilt opplæring av de tjenestemennene som skal utføre visitasjonen, sløyfes.

Departementet bemerker at det i forslaget til § 7 a stilles klare vilkår til i hvilke situasjoner visitasjon kan gjennomføres. Disse reglene reduserer faren for misbruk og bidrar til at bestemmelsen, og praktiseringen av den, er forenlig med EMK.

1.4 De øvrige forslagene til endringer i politiloven

Arbeidsgruppen antar at politiloven § 7 allerede i dag åpner for visitasjon av person og kjøretøy som ledd i å opprettholde ro og orden, men mener dette bør presiseres i lovteksten. De fleste høringsinstansene som uttaler seg om dette forslaget slutter seg til det, men ikke alle høringsinstansene er enige i arbeidsgruppens forståelse av gjeldende rett. Departementet slutter seg til forslaget. For ikke å komme i konflikt med EMK, må vilkårene for å foreta kjøretøyvisitasjon etter politiloven § 7 formuleres presist i lovteksten.

Arbeidsgruppen foreslår videre at overskriften til politiloven § 10 endres til: "Sikkerhetsvisitasjon m.v.". Departementet mener at "etterfølgende" visitasjon er et bedre alternativ, og foreslår det.

1.5 Endringer i straffeloven

Bør straffeloven § 161 endres?

Etter straffeloven § 161 kan den som anskaffer, tilvirker eller oppbevarer sprengstoff eller særlig farlig redskap i den hensikt å begå en forbrytelse, straffes med fengsel inntil 6 år. Skytevåpen omfattes ikke av bestemmelsen. Etter våpenloven § 33 er straffen for ulovlig erverv av våpen og ammunisjon fengsel i inntil 2 år, og inntil 4 år ved grov overtredelse. Forskjellen i strafferammen i straffeloven § 161 og våpenloven § 33 har prosessuell betydning. Ved etterforskningen etter straffeloven § 161 kan politiet foreta kontroll av trafikkdata og plassere peileutstyr på gods. Disse metodene kan ikke brukes ved brudd på våpenloven.

Departementet foreslår å utvide straffeloven § 161 til også å omfatte anskaffelse av våpen og ammunisjon. Behovet for å bruke de nevnte metodene er trolig omtrent det samme ved overtredelse av våpenloven § 33 som ved overtredelse av straffeloven § 161. Det kan også forekomme at et våpen som skal brukes til en forbrytelse anskaffes på lovlig vis. Dette rammes ikke av § 33. De høringsinstansene som uttaler seg til forslaget, stiller seg overveiende positive.

Departementet foreslår videre at strafferammen i § 161 heves til inntil 10 års fengsel når det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.

Bør strafferammen i straffeloven § 352 a og § 385 heves?

Departementet foreslår at strafferammen for overtredelse av straffeloven §§ 352 a (den som ulovlig bærer kniv på offentlig sted) og 385 (den som griper til kniv under slagsmål) heves fra bøter eller fengsel inntil 3 måneder, til bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. En slik ramme synes å være mer dekkende for straffverdigheten ved lovbruddene. Samtidig vil den mistenkte kunne pågripes og varetektsfengsles hvis vilkårene for dette er oppfylt.

Det er noe ulike syn på forslaget blant høringsinstansene.

1.6 Dokument nr. 8:48 (2001-2002)

Stortingsrepresentant Jan Simonsen foreslo i Dokument nr. 8:48 (2001-2002) tiltak for å begrense bruk av kniv til å skade andre mennesker. Forslagene lyder:

"I

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av lovgivningen slik at politiet gis adgang til å foreta ransaking og visitasjon av personer på offentlig sted, når det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen, inkludert kniv eller lignende skarpe redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, uten at det stilles krav om at det er et sted eller en situasjon hvor vold erfaringsmessig lett utøves, om forutgående samtykke fra politimester eller hans stedfortreder, eller om benyttelse av tekniske hjelpemidler.

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av Straffeloven § 231 slik at minstestraffen økes fra 2 års fengsel til 6 års fengsel, samt forslag om minstestraffer og økte maksimumsstraffer også for mindre alvorlige tilfeller av legemsbeskadigelser.

III

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av lovgivningen slik at enhver knivbruk som ikke er i selvforsvar og som medfører at offeret dør, straffes etter de samme regler og med de samme konsekvensene for straffeutmålingen som i dag gjelder for forsettelig drap, og ikke lenger etter et regelverk for legemsbeskadigelse med døden til følge.

IV

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av lovgivningen slik at overlagt drap kan straffes med fengsel på livstid, og forsettelig drap kan straffes med fengsel i inntil 30 år."

Departementet viser til at Simonsen foreslår å gi politiet adgang til å foreta ransaking og visitasjon uten at det stilles krav om sted eller situasjon hvor vold erfaringsmessig lett utøves, om forutgående samtykke fra politimesteren eller hans stedfortreder, eller om benyttelse av tekniske hjelpemidler. Departementet mener at en lovhjemmel som favner så vidt, trolig vil krenke EMK art. 8. Departementet går derfor ikke inn for dette forslaget, men peker på at departementets forslag har enkelte fellestrekk med Simonsens forslag.

De øvrige forslagene, som i hovedsak innebærer en betydelig heving av straffenivået for knivbruk med legemskrenkelse eller død til følge, vil departementet komme tilbake til i oppfølgingen av Straffelovkommisjonens delutredning VII.