1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes det forslag om at ordningen med funksjonsbetegnelser (skifterett, namsrett, vergemålsrett, forhørsrett og skjønnsrett) på førsteinstansdomstolene bortfaller.

Videre foreslås visse endringer i domstolloven vedrørende personellsikkerhet i domstolene som følge av at sikkerhetsloven og forskrift om personellsikkerhet trådte i kraft 1. juli 2001.

1.2 Bortfall av funksjonsbetegnelser på førsteinstansdomstolene

Tingrettene heter i dag skifterett, namsrett, forhørsrett, vergemålsrett og skjønnsrett avhengig av hva slags sak den behandler. Innføringen av disse betegnelsene synes å ha en lovteknisk bakgrunn. I tilknytning til de ikke-judisielle oppgavene som er pålagt domstolene, fant man det hensiktsmessig med en særskilt betegnelse som ble opprettholdt også i reglene om tvister knyttet til de aktuelle områdene. De tidligere rettstekniske hensyn for et skille i navnebruken foreligger ikke lenger. Betegnelsene har likevel blitt opprettholdt og er fortsatt i aktiv bruk.

Forslag om å fjerne funksjonbetegnelsene har tidligere vært fremmet av Domstolsutvalget i NOU 1980:12 og av Strukturutvalget i NOU 1999:22 Domstolene i første instans. Både Justisdepartementet og Stortinget sluttet seg i prinsippet til tanken i St.meld. nr. 90 (1981-1982), jf Innst. S. nr. 118 (1982-1983). Justiskomiteen tok imidlertid et visst forbehold for betegnelsen skifterett. Departementets standpunkt ble opprettholdt i St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden, uten at justiskomiteen hadde særskilte merknader til forslaget under behandlingen i Stortinget.

Langt de fleste domstoler støttet under høringen Strukturutvalgets forslag om at funksjonsbetegnelsene bortfaller. Kun et fåtall domstoler var klart negative til forslaget. Spørsmålet har nå på ny vært på en begrenset høring. Førsteinstansdomstolene i Oslo er skeptiske til at betegnelsene skifterett og namsrett fjernes før det er tatt stilling til hvordan de tre førsteinstansdomstolene i Oslo skal organiseres i fremtiden.

Etter departementets oppfatning er funksjonsbetegnelsene unødvendige og egnet til å skape forvirring blant publikum. Domstolene bør ha en enhetlig ytre struktur. De bør derfor hete det samme uavhengig av hva slags sak de behandler. Det at funksjonsbetegnelsene opphører, er ikke til hinder for at man kan ha egne betegnelser på de enkelte sakstypene.

I Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er det opprettet spesialembeter. Byfogdembetene i Bergen, Trondheim og Stavanger skal slås sammen med ting­rettene i de respektive byene, mens domstolsstrukturen i Oslo fortsatt er under utredning. Det foreslås ingen endringer i saksfordelingen mellom tingrettene og spesialembetene i proposisjonen. Spesialembetenes kompetanse må angis ved å henvise konkret til hvilke saker embetene skal behandle, i stedet for å henvise til at embetene fungerer som namsrett eller skifterett.

1.3 Endringer i domstolloven (personellsikkerhet)

Ikrafttredelsen av sikkerhetsloven samt forskrift om personellsikkerhet av 29. juni 2001 nr. 722 gjør det nødvendig med endringer i reglene om autorisasjon av personell i domstolene i saker hvor det blir gitt opplysninger etter sikkerhetsloven. Dette gjøres ved å tilføye et eget kapittel med særbestemmelser for domstolene i forskrift om personellsikkerhet. På denne måten samles alle bestemmelser om personellsikkerhet, og forskrift om autorisasjon av fagdommere og lekdommere kan oppheves.

Sikkerhetsklarering er en avgjørelse om en persons antatte sikkerhetsmessige skikkethet for angitt sikkerhetsgrad, mens autorisasjon vil si avgjørelse om å gi en person tilgang til informasjon med angitt sikkerhetsgrad. Domstolloven slik den er i dag skiller ikke mellom klarering og autorisering. Dette strider mot sikkerhetslovens begrepsbruk.

Den største forandringen i forhold til nåværende system, er at myndighet til å autorisere legges til den enkelte domstol ved formannen. Klareringsmyndighet vil være lagmannsrettene og Høyesterett. I dag har ikke lederen av førsteinstansdomstolene autorisasjonsmyndighet.

Forslagene har ikke vært på høring, da dette ble ansett som åpenbart unødvendig.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Når funksjonsbetegnelsene bortfaller, er det nødvendig med informasjon om endringene til publikum. Kostnadene for domstolene forventes å bli ubetydelige.

Øvrige endringer ventes ikke å medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.