Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjørgulv Froyn, Martin Kolberg, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre Hoddevik, Hans R. Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, vil understreke viktigheten av å styrke trafikksikkerheten. I den sammenheng er det nødvendig å vurdere om det er hensiktsmessig å ta i bruk nye virkemiddel for å redusere antallet trafikkulykker og nærme seg realisering av 0-visjonen.

For å bedre trafikksikkerheten er det viktig at bilister som til stadighet opptrer uaktsomt og uansvarlig i trafikken, blir møtt med en streng reaksjon.

Flertallet vil vise til TØIs vurdering av prikkbelastningssystem hvor det sannsynliggjøres at innføring av prikkbelastning vil medføre betydelig trafikksikkerhetsgevinster. Flere andre land har allerede innført prikkbelastningssystem.

Prikkbelastning kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å redusere antallet bilister som over tid viser trafikkfarlig adferd, og flertallet vil på denne bakgrunn støtte Regjeringens forslag til prikkbelastningssystem.

Flertallet vil understreke viktigheten av at prikkbelastningssystemet gir klare og håndterlige reg­ler for hva som gir prikker og at rettssikkerheten ivaretas på en god måte.

Flertallet forutsetter at det legges stor vekt på å gjøre ordningen effektiv og minst mulig byråkratisk.

Flertallet viser til proposisjonens omtale av ekstra kostnader innenfor politi og rettsvesen ved å innføre prikkbelastning. Flertallet merker seg at et vesentlig element i kostnadene gjelder spesielt for oppstartsfasen og vil reduseres etter en periode, og at nødvendige nyinvesteringer i utstyr i politiet også vil være svært hensiktsmessige til andre av politiets oppgaver. Flertallet merker seg videre at de innsparte kostnader ved færre ulykker vil være vesentlig høyere enn disse kostnadene slik de her er framstilt, og at innføring av prikkbelastning derfor i høyeste grad er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak, også sammenlignet med andre mulige tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Flertallet understreker at prikkbelastning skal virke sammen med og utfylle øvrige virkemidler på trafikksikkerhetsområdet, ikke erstatte enkelte av disse. Prikkbelastning er et målrettet tiltak for å påvirke et mindretall av trafikanter til i større grad å overholde enkelte svært viktige punkter i de trafikkreglene som det store flertall av trafikantene respekterer, og dermed skape en tryggere hverdag for både bilister, fotgjengere og syklister. Flertallet slutter seg til at prikkbelastning er den mest målrettede måten å påvirke nettopp dette mindretallet av trafikanters atferd på, og dermed vanskelig kan stilles direkte opp mot eventuelle andre trafikksikkerhetsformål som i seg selv er viktige, men når andre trafikanter med andre effekter.

Flertallet vil imidlertid understreke at det er klart mål å begrense de administrative kostnadene mest mulig, uten at dette går på bekostning av rettssikkerheten i det foreslåtte systemet. Flertallet forutsetter at de berørte departementer går nøye gjennom mulighetene for å ta i bruk teknologi og praktiske løsninger som reduserer de administrative kostnadene i forhold til det som framkommer i proposisjonen, særlig med utgangspunkt i at mest mulig av politiets trafikksikkerhetsinnsats benyttes til utadrettet arbeid.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og frå Senterpartiet meiner at omfanget av kontrollar er eit viktig verkemiddel for å redusera brot på trafikklovgjevinga. Eit prikkbelastningssystem får berre meining dersom sjansen for å verta teken i åtferd som fører til prikkar er vesentleg. Desse medlemene ser klårt at eit prikkbelastningssy­stem kan ha førebyggjande effekt, serleg for "verstingane" i trafikken, men dette krev at dei vert tekne i brot på trafikklovgjevinga.

Desse medlemene er svært opptekne av å styrka trafikktryggleiken på norske vegar, og meiner difor at ressursar må setjast inn der det hjelper mest. Desse medlemene ynskjer nærare dokumentasjon på kost/nytte på dei ulike områda, og ber Regjeringa kome tilbake med ei orientering om dette i samband med budsjettet for 2003. Desse medlemene viser mellom anna til den gode effekten av prosjekt om trafikkovervaking i Vestfold.

Desse medlemene har merka seg at land som har prikkbelastning, ikkje kan dokumentera effekt av dette. Desse medlemene har forståing for at det kan vera vanskeleg å skilja ut ein slik effekt, men er noko usikre på kva effekt eit slikt system vil ha, og om pengar til andre trafikktryggleikstiltak ville gje betre og meir målbar effekt.

Desse medlemene vil likevel stø innføring av eit prikkbelastningssystem. Desse medlemene meinar at systemet må kunna krympast vesentleg, slik at kostnadane til nye stillingar til å administrere ordninga vert reduserte. Dette må skje på ein måte som sikrar rettstryggleiken i den nye ordninga. Kostnadane ved ordninga er av departementet rekna til vel 19 mill. kroner. Desse medlemene gjer framlegg om at desse kostnadane vert reduserte vesentleg, og ber Regjeringa laga eit opplegg innafor ei kostnadsramme på 12 mill. kroner.

Desse medlemene gjer samstundes framlegg om at Trygg Trafikk får auka sine løyvingar med 2 mill. kroner til tiltak for å betre tryggleiken for skulebarn frå neste år, og at 5 mill. kroner går til kontroll på dei mest ulukkesutsette strekningane etter modell frå Vestfold.

Desse medlemene vil på denne bakgrunnen fremja fylgjande forslag til vedtak:

"Meirutgiftene til stillingar m.v knytta til ordninga med prikkbelastning vert redusert med 20-30 pst."

"Det vert frå 2003 løyvd 5 mill. kroner meir til politikontroll på dei mest ulukkesutsette vegstrekningane."

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremjer fylgjande forslag:

"Trygg Trafikk får frå 2003 auka sine løyvingar med 2 mill. kroner til tiltak for å betre tryggleiken for skulebarn."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, viser til at Regjeringen har studert systemer for prikkbelastning i England, Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike uten å kunne trekke noen konklusjoner. Det er ikke dokumentert at prikkbelastning har gitt større trafikksikkerhet/færre ulykker i noen av disse landene. Likevel mener Regjeringen at prikksystemet vil gi 50-100 færre trafikkskadde/-drepte pr. år i Norge.

Disse medlemmer vil peke på at prikksystemet kommer i et merkelig forhold til promillelovgivningen. Etter innføring av 0,2-promillegrensen inndras førerkort ved promille på over 0,4 – 0,45 (skjønnsmessig) eller lavere hvis promillekjøringen skjer under skjerpende omstendigheter. Siden det (ifølge Regjeringen) ikke kan dokumenteres risikoøkning for ulykker ved kjøring med promille opp til 0,5, vil kjøring med under 0,5 promille verken føre til førerkortinndragning eller være prikkgivende.

Disse medlemmer vil vise til at det daglig skjer hundretusenvis av brudd på veitrafikkloven på norske veier. Disse skjer som regel uten at det får konsekvenser for den som bryter trafikkreglene. Dersom prikksystemet blir innført, vil bare promiller av de tilfellene der prikkgivende handlinger utføres, føre til at prikk gis.

Med en inndragningsterskel på 8 prikker vil inndragning skje svært sjelden. Det hender de færreste at de blir "tatt" så mye som fire ganger i løpet av tre år. Det er høyst tvilsomt om Regjeringen oppnår de forventede 1 200 førerkortinndragninger som Regjeringen forutsetter.

For å få prikkordningen til å "virke" vil det derfor ikke være grunn til å undres dersom Regjeringen etter noen år foreslår å redusere terskelen for inndragning fra 8 til f. eks. 5 eller 3 prikker.

Disse medlemmer vil peke på at da vil først og fremst yrkessjåfører bli rammet, fordi de har størst risiko for å bli knepet for feil. Systemet legger jo opp til at prikkene skal slettes etter 3 måneder. For en vanlig personbilfører med 12 000 km kjørelengde årlig vil prikkene bli slettet gjennomsnittlig etter 36 000 km kjøring. For en yrkessjåfør vil prikker ikke slettes før etter flere hundre tusen kilometers kjøring. Siden "alle" bryter trafikkreglene av og til, vil det være meningsløst å si at "man kan jo bare la være å bryte reglene".

Disse medlemmer har merket seg at LO i sin høringsuttalelse også er opptatt av den urettferdigheten som ligger ikke bare i det at oppdagelsesrisikoen for yrkessjåfører i løpet av tre år er enormt høy i forhold til andre trafikanter, men også i det at inndragning etter 8 prikker er mye mer alvorlig for en yrkessjåfør enn for andre.

Disse medlemmer mener at det er grunn til bekymring over ulykkesantallet i trafikken. Men de notoriske bøllene kan lukes ut med dagens system uten prikker. Det, sammen med bedre føreropplæring og bedre veistandard, vil være riktigere og mer virk­ningsfulle enn å inndra førerkort etter så tilfeldige kriterier som ligger i proposisjonen.

Disse medlemmer mener at det også er grunn til bekymring over rettssikkerhetsmessige sider ved at prikker kan ilegges uten at førerkortinnehaveren har anledning til å klage, eller å få prikkens ileggelse vurdert.

Disse medlemmer vil avslutningsvis peke på det overraskende at Regjeringen foreslår dette under henvisning til ordninger i fem andre europeiske land der det ikke kan dokumenteres at prikksystemene har gitt noen effekt når det gjelder bedring av trafikksikkerheten.

Disse medlemmer vil derfor ikke bifalle Regjeringens forslag til endringer i lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (prikkbelastning av førerkort).