2. § 11 tredje ledd - fornyelse av tillatelser
§ 11 tredje ledd lyder:
"Utlending som søker om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er avgjort og har rett til dette dersom utlendingen søker senest en måned før tillatelsen utløper."
I høringsbrevet av 17. februar 2000 foreslo departementet at "som kan fornyes" blir tilføyd etter "arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse".
Bestemmelsen er tolket slik at den gjelder søknader om fornyelse av tillatelser som kan fornyes, jf. utlendingsforskriftens § 39 første ledd. Dersom for eksempel en utlending med tillatelse etter forskriftens § 4a annet ledd søker fornyelse etter å ha hatt tillatelse i to år, hjelper det ikke om vilkårene for første gangs tillatelse er oppfylt og både søkeren og arbeidsgiveren ønsker at arbeidsforholdet skal fortsette, fordi det ikke er hjemmel i regelverket til å gi tillatelse ut over to år. Tilsvarende gjelder etter forskriftens § 24 fjerde ledd oppholdstillatelser av inntil ni måneders varighet til foreldre med voksne barn i Norge. Det fremgår av bestemmelsen at det er en forutsetning "at søkeren returnerer til sitt hjemland ved tillatelsens utløp".
I høringsbrevet sto det følgende om forholdet mellom lovens §§ 11 og 39:
"Mens § 11 gjelder hvilken status en utlending skal ha mens en søknad om fornyet tillatelse ligger til behandling, gjelder lovens § 39 tidspunktet for iverksetting av vedtak. Når en tillatelse som ikke kan fornyes utløper, har innehaveren naturligvis plikt til å forlate landet umiddelbart, i kraft av at han eller hun ikke lenger har tillatelse til opphold i riket. Søker slik utlending likevel om fornyelse, omfattes søkeren ikke av bestemmelsen i § 39 første ledd annet punktum, fordi fristen i § 11 tredje ledd ikke gjelder slike søknader. De iverksettes etter bestemmelsen i § 39 første ledd siste punktum."
Departementet bemerker at fire av de åtte instansene som har uttalt seg til forslaget, støtter det. De øvrige ønsker ingen endring i gjeldende bestemmelse, med den begrunnelse at det da kan gjøres unntak i spesielle tilfeller. Departementet opprettholder forslaget.
§ 11 tredje ledd, jf. også § 39 første ledd annet punktum, gir rettigheter til dem som omfattes av bestemmelsene, nemlig innehavere av tillatelser som kan fornyes. Når det gjelder innehavere av tillatelser som ikke kan fornyes, er utgangspunktet at de skal forlate riket ved tillatelsens utløp, uten å søke fornyet tillatelse, slik at spørsmålet om utsatt iverksetting ikke blir aktuelt. Det vises imidlertid til følgende sitatet fra Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse: "Forvaltningslovens § 42 gir i alle tilfeller direktoratet muligheten til å gi utsatt iverksettelse hvor vi mener det er rimelig." Dette fremgår også av lovens § 39 første ledd siste punktum. Det er således forvaltningslovens regler som gjelder i slike tilfeller. Dette innebærer at de som ikke omfattes av rettighetsbestemmelsene, blir gjenstand for en skjønnsmessig vurdering.
Departementet ser på endringen av § 11 tredje ledd som en presisering av bestemmelsens ordlyd. En presisering vil ikke ha innvirkning på praktiseringen av regelverket.
Komiteen viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 48 (2001-2002) sier:
"En presisering vil ikke ha innvirkning på praktiseringen av regelverket."
Komiteen slutter seg til denne vurderingen, og vil understreke at det fortsatt skal være mulig å praktisere regelverket slik at det kan gis opphold inntil søknad er behandlet, også for de som søker om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse som ikke kan fornyes. Komiteen viser i den anledning til Utlendingsdirektoratets uttalelse, som viser til forvaltningslovens § 42, som gir en slik mulighet i de tilfeller direktoratet mener det er rimelig.
Komiteen vil på denne bakgrunn slutte seg til den foreslåtte endring.