1. Innledning
I proposisjonen foreslås det en rekke endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Proposisjonen inneholder også en kortfattet redegjørelse for tiltak vedrørende kjønnsbasert forfølgelse som Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med, og som kommer i tillegg til lovendringsforslaget i proposisjonen vedrørende § 16 første ledd.
I proposisjonen gis det også en kort orientering om "sterke menneskelige hensyn" ved søknad om arbeidstillatelse.
Det følger av utlendingsloven § 8 annet ledd at når sterke menneskelige hensyn taler for det, kan arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse gis selv om de ordinære vilkårene for slik tillatelse ikke er oppfylt.
Begrepet "sterke menneskelige hensyn" refererer i utgangspunktet til forhold ved søkeren. Ordlyden utelukker imidlertid ikke at det kan legges vekt på slike hensyn knyttet til andre enn søkeren. Kommunal- og regionaldepartementet vil vurdere nærmere hvilken betydning sterke menneskelige hensyn, særlig hensyn knyttet til andre enn søkeren, bør ha ved søknad om arbeidstillatelse.
Regjeringen ønsker å myke opp skillet mellom spesialister og ufaglært arbeidskraft. Departementet vil legge opp til bred høring på problemstillinger dette reiser, og legge frem hovedvalgene for Stortinget høsten 2002. Det er naturlig at spørsmålet om sterke menneskelige hensyn ved søknad om arbeidstillatelse drøftes i denne forbindelse hvis ikke saken avklares på et tidligere tidspunkt.
Kravet om alminnelige lønns- og arbeidsvilkår skal imidlertid gjelde ved alle søknader om arbeidstillatelse, også i fremtiden. Regelverket må ikke utformes slik at en utlending gjennom arbeid i strid med slike vilkår kan opparbeide seg permanent rett til opphold og til å ta arbeid (bosettingstillatelse).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg og fra Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit Kleppa, er positive til at Regjeringen vil vurdere nærmere hvilken betydning sterke menneskelige hensyn, særlig knyttet til andre enn søkeren, bør ha ved søknad om arbeidstillatelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen ønsker å myke opp skillet mellom spesialister og ufaglært arbeidskraft. Disse medlemmer er uenige i at det er et stort behov for ytterligere oppmyking av regler for ufaglært arbeidskraft her i landet, så lenge vi har over 60 000 arbeidsledige, og dette antallet ser ut for å være økende. I tillegg er det omtrent like mange yrkeshemmede arbeidssøkere som er under attføring og ønsker å komme i arbeid. Disse medlemmer er svært skeptisk til en slik oppmyking.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at arbeidsledigheten i Norge er lav sammenlignet med andre europeiske land og at flere næringer opplever mangel på arbeidskraft. Disse medlemmer mener at man må åpne for at ufaglærte utlendinger kan søke arbeidstillatelse i Norge. Dette for å sikre en tilstrekkelig stor arbeidsstyrke her i landet. Disse medlemmer mener også at man aktivt må arbeide for å redusere arbeidsledigheten og for å utnytte landets øvrige arbeidskraftreserver langt bedre enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine respektive fraksjoners merknader i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett 2002.