I forslaget til endringer av universitets- og høgskoleloven beholder departementet dagens fire institusjonskategorier: universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler og kunsthøgskoler, men lar oppregningen av institusjonenes navn i loven utgå. Kongen fastsetter institusjonsstruktur og avgjør hvilken kategori institusjonen tilhører på grunnlag av en uavhengig faglig vurdering, jf. pkt. 5 nedenfor. På tilsvarende grunnlag skal Kongen kunne bestemme at deler av loven skal gjelde for statlige institusjoner som gir utdanning på faglig nivå med universiteter og høgskoler. I forslaget til lovtekst blir institusjonene pålagt å samarbeide med samfunns- og arbeidsliv. Tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring blir etter forslaget også lovpålagt.

Departementet har i samsvar med Stortingets vedtak lagt til grunn at universitetene og høgskolene skal være forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Departementet utarbeider nå fullmakter og regelverk som innebærer at institusjonene selv kan opprette nye og forvalte eksisterende og framtidige randsoneenheter til å ivareta ekstern finansiert virksomhet. Oppdragsvirksomhet vil også kunne organiseres som en del av institusjonens interne virksomhet. Departementet antar at det bør kunne gis fullmakt til å bruke inntjent overskudd fra oppdragsvirksomhet til stiftelseskapital eller kjøp av andeler. Departementet kommer tilbake med forslag til vedtak om dette i budsjettforslaget for 2003 og til evt. endringer i styringen av randsoneenheter i forbindelse med senere vurdering av adgang til å få status som særlovselskaper.

Komiteen legger til grunn Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (2000-2001) med hensyn til kriterier, forutsetninger og prosedyrer for å få tilkjent universitetsstatus og -navn.

Komiteen merker seg at dagens fire institusjonskategorier beholdes: universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler og kunsthøgskoler. Komiteen vil peke på at vitenskapelige, høgskoler, bl.a. Norges musikkhøgskole, er institusjoner med nasjonalt ansvar for grunnforskning og doktorgradsutdanning på sine spesielle fagområder.

Når det gjelder kunsthøgskolene, viser komiteen til St.meld. nr. 18 (2001-2002) Kvalitetsreformen om høyere kunstutdanning der det heter:

"Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen har som hovedmål å tilby utøvende og skapende kunstutdanninger. Disse kunsthøgskolene skal være de fremste på sine fagområder, og har som målsetting å ivareta hele bredden av utdannings- og utviklingsoppgaver på sine fagfelt, tilsvarende det som er lagt til de vitenskapelige høyskolene."

Ved innføring av akkrediteringssystem vil det være mulig for kunsthøgskolene å utvikle og søke om doktorgradsutdanninger. Det vil gi dem mulighet til å opprette og nedlegge fag og emner innenfor dette fagområdet. Komiteen mener kunsthøgskolene sammen skal ivareta et nasjonalt ansvar for hele bredden av forsknings- og utviklingsoppgaver på sine fagområder, og går inn for å synliggjøre dette ansvaret i lovteksten gjennom et tillegg til § 2, nåværende nr. 6 som blir ny nr. 7 i lovutkastet nedenfor.

Komiteen er enig i at loven skal synliggjøre institusjonenes ansvar for økt samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Videre er det komiteens oppfatning at institusjonene må spille en mer aktiv rolle for at forskningsresultater i større grad anvendes slik at det kommer samfunnet til gode og at dette fremgår i lovteksten. Når det gjelder næringsmessig utnyttelse av forskningsresultater, viser komiteen også til den forestående behandling av Ot.prp. nr. 67 (2001-2002).

Komiteen vil understreke at institusjonell frihet vil være viktig for å sikre god omstillingsevne, både i forhold til kvalitetsreformens formål og fremtidige samfunnsendringer med rask og omfattende faglig utvikling. Samtidig vil komiteen påpeke behovet for at institusjonene skal samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter. Større frihet for institusjonene krever samtidig gode interne systemer for kvalitetssikring. Komiteen har merket seg at studentevalueringer av utdanningen skal være en del av denne kvalitetssikringen.

Når det gjelder oppdragsvirksomhet, viser komiteen til behandlingen av Kvalitetsreformen og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) hvor komiteen støttet forslagene fra Mjøs-utvalget i NOU 1999:18 om fullmakter til å organisere randsoneaktiviteter og ivareta eksternt finansiert virksomhet i for eksempel aksjeselskap. Komiteen merker seg at Regjeringen har igangsatt et arbeid med retningslinjer/fullmakter på dette området og forutsetter at Stortinget blir orientert på en egnet måte, eventuelt at nødvendige lovendringer/budsjettmessige konsekvenser fremmes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger til grunn at universitetene og høgskolene fortsatt skal være forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at universitetene og høgskolene ved denne lovrevisjon vil være forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Disse medlemmer viser for øvrig til at departementet har satt i gang en prosess som vil åpne for at enkelte statlige høyere utdanningsinstitusjoner skal kunne organiseres som selvstendige rettssubjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har merket seg at universitetene og høgskolene skal organiseres som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Ved behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001) var disse medlemmer av den oppfatning at institusjonene og disses randsoneselskaper skulle omdannes til selvstendige rettssubjekter. Det syn som ble lagt til grunn ved behandlingen av St.meld. nr. 27 (2000-2001) er fortsatt partiets oppfatning. Disse medlemmer viser derfor til merknader og forslag i Innst. S. nr. 337 (2000-2001).