2. Regulering av gjennomføring og verknadav omdanning
- 2.1 Vedtak om omdanning
- 2.2 Stiftelsesmodellen
- 2.3 Organ, føresegner mv. for stiftelsen
- 2.4 Verksemda til stiftelsen
- 2.5 Nedlegging av finansstiftelsar
- 2.6 Tilhøve til sikringsfond
- 2.7 Sparebanknavnet - firma
- 2.8 Unntak frå reglane om grenser for eigarskap
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at omdanningsvedtaket bør treffes med to tredels flertall i sparebankens øverste organ. Departementet viser til at vedtak om omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette ledd treffes av henholdsvis generalforsamlingen og representantskapet. Disse organer tilsvarer forstanderskapet i en sparebank, og det foreslås ingen særskilte regler om en sparebanks organer som sådan i dette lovforslaget. Det foreslås derfor en tilføyelse i finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette ledd om at vedtak om omdanning av sparebank skal fattes av forstanderskapet. Et krav om to tredelers flertall følger allerede av bestemmelsens tredje punktum og foranlediger ikke lovendring.
Det følger av gjeldende § 2-19 første ledd at vedtak om omdanning skal godkjennes av Kongen. Kongens kompetanse er delegert til Finansdepartementet. Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende ved omdanning av sparebanker. Departementet mener at det i forbindelse med tildeling av slik konsesjon bør være adgang til å sette vilkår om at vedtektene i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet skal inneholde regler som innebærer at elementer i regelverket som gjelder sparebanker videreføres for den omdannede institusjonen. Slike vilkår vil også kunne fastsettes i forhold til eventuelt morselskap til en omdannet sparebank. Slike vedtektsregler kan inneholde generelle stemmerettsbegrensninger eller stemmerettsbegrensninger for enkeltaksjonærer. I enkelte situasjoner kan det for eksempel være aktuelt å begrense stiftelsens eierinnflytelse dersom stiftelsen innehar en dominerende eierposisjon. I andre situasjoner kan det være aktuelt å begrense andre aksjonærers stemmerett. Det kan også være aktuelt å fastsette krav om eierbegrensninger i vedtektene. Det foreslås en bestemmelse i tråd med dette i et nytt punktum i § 2-19 første ledd.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslag til finansieringsverksemdlova § 2-19 første led nytt andre punktum og sjette led nytt tredje punktum og at sjette led, gjeldande tredje og fjerde punktum, blir nye fjerde og femte punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2, og går imot forslaget.
Disse medlemmer slutter seg imidlertid til forslaget om å presisere Kongens adgang til å sette vilkår i forbindelse med omdanning.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-19 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan sette nærmere vilkår for godkjennelsen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2 ovenfor når det gjelder departementets adgang til å stille vilkår om innholdet i den omdannede sparebanken og dens morselskaps vedtekter. Disse medlemmer mener på dette grunnlag at det bare i unntakstilfeller kan være aktuelt å innføre andre begrensninger på eierinnflytelsen enn det som følger av stiftelsesmodellens fordelingsordning og av de alminnelige reglene for slike institusjoner som da vil gjelde. Disse medlemmer mener at Regjeringen i forbindelse med vurderingen av eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner, jf. NOU 2000:3, må komme tilbake med forslag til lovregler som gjelder også for omdannede sparebanker.
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag bygger på gjeldende regler for omdanning av gjensidige forsikringsselskap og kredittforetak. Omdanning av gjensidig forsikringsselskap og kredittforetak kan etter gjeldende rett, i tillegg til stiftelsesmodellen, også gjøres ved at aksjene fordeles blant foretakets kunder. Departementet er imidlertid enig med Banklovkommisjonen i at denne modellen er mindre hensiktsmessig ved omdanning av sparebanker og kan i det vesentlige slutte seg til Banklovkommisjonens begrunnelse. Det foreslås således at omdanning av sparebanker skal gjøres ved stiftelsesmodellen. Det vises til forslag til endring § 2-19 tredje ledd.
De nærmere rettsvirkninger av omdanningsvedtaket vil følge av finansieringsvirksomhetsloven § 2-20. Det foreslås ingen særregler for sparebanker, med unntak av regler for bruk av begrepet "sparebank" i firma og regler om medlemskap i sikringsfond.
Hovedregelen etter sparebankloven § 28 er at overskudd (om ikke annet er bestemt) blir tilbakeholdt i sparebanken, og legges til sparebankens fond. Legges ikke slikt overskudd til sparebankens fond, skyldes dette at grunnfondsbeviseiere har fått utdelt en del av overskuddet, eller at midler eventuelt blir delt ut til allmennyttige formål. For å sikre at grunnfondsbeviseierne ikke tildeles en andel av sparebankens resultat som er urimelig i forhold til kapitalens bidrag til resultatet, er det fastsatt nærmere bestemmelser om størrelsen på dette utbytte i forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper § 14.
Kapitalakkumulering og fordeling av det økonomiske resultat er annerledes i sparebanker enn i aksjeselskaper. I aksjeselskaper betjenes egenkapitalen ved at hver aksje har lik rett til utdeling av utbytte. Bak hver aksje står det like mye aksjekapital. Selskapet kan bli tilført ny egenkapital ved å tilbakeholde overskudd, som kan legge grunnlaget for økte utsikter til framtidig overskudd og utbytte. Aksjonærene bidrar i tilfelle med denne kapitalen etter eierfordeling, og har i samme forhold rett på framtidig utbytte. Tilbakeholdelse av overskudd vil reflekteres i aksjekursen. Utsteder selskapet nye aksjer, selges disse vanligvis om lag til markedsverdi, og gir for øvrig samme rett til overskudd som tidligere utstedte aksjer. Tilsvarende bestemmelser som nevnt ovenfor vil gjelde for en eventuelt omdannet sparebank.
Spørsmålet om fordeling av aksjer og utbytte i en omdannet sparebank berører både rettferdighetsspørsmål og spørsmålet om en eventuelt skal skape incentiver for omdanning for visse grupper sparebanker. Skal en unngå at ikke aksjelovens bestemmelser om fordeling av utbytte mellom aksjeeiere i seg selv skaper incentiver for grunnfondsbeviseierne til å foreta omdannelse, er det nødvendig å sikre at omdanningen ikke gir grunnfondsbeviseierne rett til en større andel av overskudd i den omdannede banken enn i sparebanken.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslag til finansieringsverksemdslova § 2-19 tredje led nytt andre punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2, og går imot forslaget.
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag om at stiftelsen skal ha en generalforsamling og et styre er i samsvar med forutsetningen i gjeldende finvl. § 2-22 første ledd, jf. stiftelsesloven § 5. Etter finvl. § 2-22 femte ledd velges styret av generalforsamlingen. Departementet kan ikke se at det er behov for endringer i disse reglene.
Justisdepartementet har hatt innvendinger mot betegnelsen "generalforsamling" på stiftelsens øverste organ. Finansdepartementet viser til at dette er betegnelsen som anvendes i gjeldende regler for omdanning av finansinstitusjoner, jf. finvl. § 2-22 tredje ledd nr. 1. Spørsmålet om betegnelsen på stiftelsens øverste organ ble vurdert i Ot.prp. nr. 42 (1989-1990) der det blant annet heter:
"Stiftelsene karakteriseres videre ved at de er selveiende. Dette innebærer bl.a. at det er ingen utenforstående som eier stiftelsens formue, svarer for stiftelsens gjeld, i kraft av eierposisjon kan utøve styringsrett over stiftelsen eller har rett til andel i stiftelsens overskudd. I lovforslaget er "generalforsamling" benyttet om det organ som skal velge styre mm. Dette er ikke vanlig terminologi for stiftelser, men finnes hensiktsmessig her."
Finansdepartementet finner det i denne sammenheng ikke hensiktsmessig å endre betegnelsen på stiftelsens øverste organ. Departementet legger i stedet opp til at en slik generell gjennomgang vil bli foretatt ved den avsluttende gjennomgangen av Banklovkommisjonens forslag.
Departementet mener det er meget viktig at stiftelsen forvalter sitt eierskap uavhengig av den bank eller det morselskap stiftelsen har eierandel i. Det vises i denne sammenheng til at den eide institusjonen i visse tilfeller vil kunne ha interesser som ikke nødvendigvis samsvarer med stiftelsens formål. Departementet foreslår derfor at ingen av medlemmene av stiftelsens generalforsamling kan være personer som har tilknytning til den omdannede sparebanken, dens morselskap eller andre foretak i samme konsern som stiftelsen har eierandeler i. Banklovkommisjonen foreslo at en fjerdedel av medlemmene i generalforsamlingen i stiftelsen kunne ha tilknytning til sparebanken. Ved å kreve at ingen av medlemmene kan ha slik tilknytning, sikrer en i større grad enn Banklovkommisjonens forslag full uavhengighet mellom bank og stiftelse. Departementet ser slik full uavhengighet som svært viktig, spesielt dersom saker om salg av aksjer, oppkjøp mv. skulle komme opp.
I samsvar med Banklovkommisjonens forslag foreslås det at det ved valget av generalforsamling skal legges vekt på at medlemmene avspeiler den omdannede institusjonens kundestruktur og andre interessegrupper. Det vises til forslag til ny § 2-22 fjerde ledd .
Etter departementets syn bør minst halvparten av stiftelsens generalforsamling velges av og blant den omdannede institusjonens kunder. Det antas at et slikt krav vil følge av prinsippet om at sammensetningen skal avspeile foretakets kundestruktur mv. Departementet mener dette er et så grunnleggende krav at det bør tas eksplisitt inn i loven. Sammensetningen av den andre halvparten av generalforsamlingen må reguleres nærmere i stiftelsens vedtekter. Det følger av det som er sagt ovenfor at ingen ansatte eller tillitsvalgte kan være medlem av stiftelsens generalforsamling. Slike personer kan derfor ikke velges inn som kunderepresentanter. Ansatte i banken vil etter vanlige regler være representert i bankens organer. Vedtektene kan også fastsette regler om offentlige representanters valg av medlemmer i generalforsamlingen, jf. tilsvarende i sparebankloven § 8.
Departementet foreslår videre at ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen ikke kan være ansatt eller tillitsvalgt i den omdannede institusjonen eller annet selskap i finanskonsern som stiftelsen har eierinteresser i. Det vises til forslaget til nytt syvende ledd i finvl. § 2-22. Etter departementets syn vil en slik regel bidra til uavhengighet mellom stiftelsen og det foretak denne har eierinteresser i. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens forslag.
Hovedprinsippene for kompetansefordelingen mellom generalforsamlingen og styret vil måtte forankres i stiftelsens vedtekter. Departementet legger til grunn at generalforsamlingens hovedoppgave vil være å godkjenne årsregnskap og årsberetning, forestå valg av styremedlemmer og revisor, samt beslutte eventuelle vedtektsendringer. I tillegg vil eventuelle vedtak om salg av aksjer måtte fattes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. En omdanningsadgang for sparebanker vil medføre en betydelig utvidelse av omdanningsreglenes "anvendelsesområde", noe som vil kunne tilsi at en standardisering av hovedprinsippene for kompetansefordelingen forankres i lov. På den annen side vil imidlertid Kredittilsynet måtte godkjenne stiftelsens vedtekter, og det er derfor etter departementets syn ikke nødvendig med en eksplisitt lovregulering av hvordan vedtektene bør utformes på dette punktet. Videre vil departementet med hjemmel i finvl. § 2-18 kunne gi regler som regulerer forholdet mellom generalforsamlingen og styret dersom det senere skulle vise seg at det oppstår behov for dette.
Departementet viser videre til Banklovkommisjonens forslag til lovbestemte krav om hva stiftelsens vedtekter skal inneholde. Forslaget bygger på finvl. § 2-22 tredje ledd og NOU 1998:7 om ny stiftelseslov (vedtatt ved lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser, ennå ikke fastsatt ikrafttredelsestidspunkt). Banklovkommisjonen foreslår å gi en oppregning av krav til hva stiftelsenes vedtekter skal inneholde (Banklovkommisjonens forslag til § 8-8). Departementet er enig i Banklovkommisjonens vurdering. Departementet foreslår i tillegg en bestemmelse hvor det stilles krav til at vedtektene inneholder regler om endring av vedtektene, herunder krav til et kvalifisert flertall. Flertallskravet foreslås å innebære krav til tilslutning fra to tredeler av de møte- og stemmeberettigede medlemmene av generalforsamlingen. Det vises også til vurderingen av flertallskrav ved salg av stiftelsens aksjer i den omdannede sparebanken og flertallskrav ved fusjon og avvikling av stiftelsen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslag til finansieringsverksemdlova § 2-22 tredje, fjerde og ny sjuande led. Fleirtalet viser òg til kapittel 5 i innstillinga når det gjeld forslag til § 2-22 fjerde led.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2, og går imot forslaget.
Et første spørsmål er om stiftelsens formål bør lovfestes. Banklovkommisjonen foreslår ingen særskilte regler om dette, mens Sparebankforeningen mener det bør lovfestes at "stiftelsen (skal) ha et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap". Sparebankforeningen foreslår videre å lovfeste at stiftelsen bl.a. skal ha til formål å "videreføre sparebanktradisjonen, herunder gjennom gaver til allmennyttige formål". Departementet er enig i at stiftelsens formål i utgangspunktet bør være å legge til rette for et langsiktig og stabilt eierskap, og slutter seg også til forslaget om at stiftelsen skal kunne beslutte å foreta utbetalinger til allmennyttige formål. Det vises til nærmere omtale under punkt 3.3 i proposisjonen og til lovforslaget § 2-19.
I tilknytning til sitt forslag om å lovfeste at stiftelsen skal kunne foreta utbetalinger til allmennyttige formål, foreslår Sparebankforeningen å lovfeste visse begrensninger i denne adgangen. For å sikre at stiftelsen skal være i stand til å delta i fremtidige emisjoner fra bankens side (og dermed unngå en utvanning av stiftelsens eierandel), foreslår Sparebankforeningen at stiftelsen ikke skal kunne foreta utdelinger av mer enn 25 pst. av årets avkastning. Departementet viser til at en sparebank etter gjeldende regler kan dele ut inntil 10 pst. av bankens overskudd (etter fradrag av utbytte til eventuelle grunnfondsbeviseiere) til allmennyttige formål, jf. sparebankloven § 28. Etter departementets syn bør adgangen til å foreta utdelinger til allmennyttige formål ikke i seg selv være et motiv for omdanning av sparebanker. Dette tilsier at utdelinger fra eierstiftelsen og utdelinger fra en sparebank i størst mulig grad reguleres likt. Departementet foreslår på denne bakgrunn at sparebanker og eierstiftelser gis adgang til å dele ut inntil 25 pst. av årsoverskuddet til allmennyttige formål (med fradrag for utbytte til eventuelle grunnfondsbeviseiere), jf. forslag til endringer i sparebankloven § 28 og forslag til finansieringsvirksomhetsloven § 2-23 nytt fjerde ledd.
Når det gjelder spørsmålet om plasseringsregler for stiftelsens midler, viser departementet til at det følger av gjeldende finansieringsvirksomhetslov § 2-23 første ledd tredje punktum at stiftelsen kan kjøpe aksjer eller grunnfondsbevis i andre institusjoner samt forvalte sin likviditet blant annet ved bankinnskudd og kjøp av statspapirer. Departementet foreslår ingen endringer i disse reglene.
Stiftelsen skal ha et "langsiktig og stabilt formål" med sitt eierskap i den omdannede banken eller dens morselskap. Etter departementets syn tilsier dette at ethvert salg av stiftelsens aksjer i den omdannede banken eller dens morselskap behandles av stiftelsens generalforsamling. Videre er det etter departementets syn naturlig at beslutninger av denne art fattes med det samme flertall som kreves for vedtektsendringer, dvs. krav om kvalifisert flertall. Dette flertallskravet innebærer krav om tilslutning fra to tredeler av de møte- og stemmeberettigede medlemmene av generalforsamlingen.
Departementet viser til at stiftelser etter omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforetak etter gjeldende finvl. § 2-23 første ledd annet punktum kan utstede grunnfondsbevis. Banklovkommisjonen kan ikke se behov for at en stiftelse skal kunne utstede grunnfondsbevis eller ta opp lån. Etter departementets vurdering vil en stiftelse etter omstendighetene kunne ha et behov for å utstede grunnfondsbevis, bl.a. for å kunne delta i den omdannede sparebankens emisjoner. Departementet kan ikke se at det foreligger grunner til å forby dette, og vil derfor ikke foreslå et slikt forbud som foreslått av Banklovkommisjonen. Adgangen til å utstede grunnfondsbevis følger allerede av finvl. § 2-23 første og annet ledd. Stiftelsens adgang til å ta opp lån bør etter departementets vurdering være begrenset. Midlene som stiftelsen skaffer seg på kapitalmarkedet, skal nyttes til egenkapitalplassering (aksjer i den omdannede sparebanken), og det er derfor svært viktig at det er egenkapital (gjennom utstedelse av grunnfondsbevis) som hentes inn. Dermed vil en sikre at stiftelsen ikke kommer i en solvensmessig utsatt stilling. I forlengelsen av dette foreslås det derfor at innlån begrenses oppad til 10 pst. av stiftelsens samlede kapital på tidspunktet for låneopptaket, eksklusiv kapital innhentet ved innlån. Både opptak av grunnfondsbevis og innlån kan bare foretas ved to tredelers flertall på stiftelsens generalforsamling.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslag til finansieringsverksemdlova § 2-19 ny sjuande led, § 2-23 ny fjerde led og til endring av sparebanklova § 28 første led andre punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2, og går imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget til § 2-23 fjerde ledd annet punktum om den omdannede bankens morselskaps salg av aksjer i den omdannede banken og til at finansministeren i brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe 3. mai 2002 skriver:
"Bestemmelsens første og annet punktum må forstås slik at den utelukkende regulerer krav til den beslutningen som skal ligge til grunn for stiftelsens vedtak, herunder vedtak om stemmegivning på generalforsamling i banken eller morselskapet. ... Fjerde ledd annet punktum regulerer kravet til beslutningsgrunnlag for stiftelsens stemmegivning på generalforsamling i morselskapet i tilfelle det er spørsmål om salg av aksjer i banken.".
Disse medlemmer viser for det første til at det vanskelig kan bli snakk om stemmegivning i bankens generalforsamling, all den tid første punktum ikke regulerer annet enn salg av aksjer, som jo er et eierspørsmål som er banken helt uvedkommende. Disse medlemmer slutter seg imidlertid til synspunktene på annet punktum, men viser til at både lovforslaget og omtalen i proposisjonen er upresise på dette punkt. Disse medlemmer foreslår derfor en bestemmelse som presiserer at dersom det er morselskapets generalforsamling som skal treffe beslutning om salg av aksjer i banken, så skal stiftelsens stemmegivning avgjøres av generalforsamlingen i stiftelsen:
"I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-23 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder beslutning om stiftelsens stemmegivning på morselskapets generalforsamling, dersom denne skal treffe beslutning om salg av aksjer i den omdannede sparebanken."
Disse medlemmer er for øvrig ikke enig med finansministeren i at det "vil være naturlig å sette som vilkår at morselskapets vedtekter presiserer at det er generalforsamlingen i morselskapet ... som skal behandle et eventuelt spørsmål om salg eller annen avhendelse av aksjer", slik han skriver i brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe 3. mai 2002.
I likhet med Banklovkommisjonen finner departementet det naturlig å kreve kvalifisert flertall i stiftelsens generalforsamling for å vedta å fusjonere eller avvikle stiftelsen, som for vedtektsendringer. Det vises til at tilsvarende krav foreslås for salg av aksjer, og de samme hensyn gjør seg gjeldende ved fusjon og avvikling. Departementet viser for øvrig til at finvl. § 2-24 inneholder særlige regler om fusjon og avvikling av stiftelse oppstått ved omdanning av gjensidig forsikringsselskap og kredittforening til aksjeselskap. Disse reglene tilsvarer langt på vei Banklovkommisjonens forslag til regler for opphør av finansstiftelser, som foreslår at gjeldende regler i stor grad bør videreføres også for sparebankstiftelser.
Mht. begrepsbruken viser departementet til at begrepet "fusjon" i dag benyttes i finvl. § 2-24. Departementet kan ikke se at begrepsbruken er egnet til å skape særlig uklarhet, men har forståelse for at begrepet fusjon vanligvis er forbeholdt en særlig form for sammenslåing av aksjeselskaper. Departementet er således enig i at begrepet "fusjon" bør erstattes med begrepet "sammenslåing".
Sparebankforeningen foreslår at stiftelsen bør reguleres av reglene om finansstiftelser i finansieringsvirksomhetsloven så lenge den eier mer enn 10 pst. av aksjene i den omdannede institusjonen. Dersom eierandelen er under 10 pst., vil imidlertid stiftelsen måtte omdannes til en stiftelse regulert i sin helhet av stiftelsesloven. Sparebankforeningens forslag er nært knyttet til gjeldende eierbegrensningsregler. Disse reglene har vært gjenstand for en nærmere evaluering i NOU 2002:3. Utredningen ble sendt på høring 19. februar 2002 med høringsfrist 21. mai 2002. Departementet antar imidlertid at en vurdering av hvor en nedre grense for stiftelsens eierandel skal settes, kan foretas uavhengig av den pågående evaluering av eierbegrensningsreglene. Virkningen av å falle inn under særreglene i finansieringsvirksomhetsloven bør etter departementets vurdering opphøre når stiftelsen ikke lenger har innflytelse over den omdannede institusjonen som overstiger et visst nivå. En stiftelse med liten innflytelse på den omdannede sparebanken vil ha mindre mulighet for å oppfylle sitt formål om å bidra til å styrke grunnlaget for bankens selvstendighet og videreføre sparebanktradisjonen. Innflytelsen i en omdannet institusjon i det enkelte tilfelle har bl.a. sammenheng med stiftelsens eierandel i forhold til andre aksjonærer eller grupper av aksjonærer. Eierstrukturen i en omdannet institusjon vil, i alle fall etter hvert, kunne være svært forskjellig i de ulike omdannede institusjonene. Det taler etter departementets vurdering for å sette skjæringspunktet på et lavt nivå. Ved vurderingen av innflytelse kan det også være naturlig å se hen til aksjerettslige regler om tvangsutløsning. Departementet foreslår på denne bakgrunn at en stiftelse som eier under 10 pst. av aksjene i den omdannede institusjonen ikke lenger skal reguleres av finansieringsvirksomhetsloven.
Komiteen sluttar seg til forslag til finansieringsverksemdlova § 2-24 tredje til femte led og ny overskrift til § 2-24.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslag til finansieringsverksemdslova § 2-24 første led nytt fjerde punktum og § 2-24 sjette led.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2, og går imot forslaget til § 2-24 første ledd nytt fjerde punktum og § 2-24 sjette ledd.
Etter departementets syn er det naturlig at en omdannet sparebank fortsatt skal være medlem av Sparebankenes sikringsfond. Omdanningen vil ikke i seg selv påvirke bankens virksomhet, og banken vil gjennom den særskilte tilknytningen til stiftelsen fortsatt på viktige måter skille seg fra en forretningsbank. Dersom stiftelsens eierandel blir under 10 pst. av aksjekapitalen i banken eller morselskapet, vil imidlertid denne tilknytningen til stiftelsen opphøre. Departementet foreslår derfor å gjøre bankens medlemskap i Sparebankenes sikringsfond betinget av at stiftelsen eier 10 pst. eller mer av aksjene i banken eller morselskapet. Dersom stiftelsens eierandel blir mindre enn 10 pst. av aksjekapitalen i banken eller morselskapet vil banken måtte bli medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Departementet legger til grunn at en slik endring av medlemskap kan gjøres innen rammen av gjeldende regulering. Departementet foreslår imidlertid en tilføyelse i sikringsfondloven § 2-1 slik at den omdannede sparebanken kan være tilknyttet Sparebankenes sikringsfond dersom stiftelsens eierandel i den omdannede sparebanken er 10 pst. eller mer.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslag til banksikringslova § 2-1 nytt femte punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2, og går imot forslaget.
Departementet er for så vidt enig med Banklovkommisjonen i at enkelte sparebankers drift og virksomhetsområde i dag har mange likhetstrekk med forretningsbankenes virksomhet og drift, og at ordet "sparebank" ikke gir en uttømmende beskrivelse av den virksomhet som drives.
Departementet antar likevel at det vil kunne være av en viss betydning for en institusjon å benytte ordet "sparebank" eller "spare" i sitt firma. Departementet foreslår at en stiftelse opprettet ved omdanning av en sparebank, skal omdannes til en stiftelse etter stiftelsesloven dersom den eier mindre enn 10 pst. av aksjene i den omdannede banken eller dennes morselskap. Departementet foreslår i tråd med dette og Sparebankforeningens forslag at en omdannet sparebank skal kunne benytte ordet "spare" eller ordet "sparebank" i sitt firma dersom en finansstiftelse eier 10 pst. eller mer av aksjene i banken eller morselskapet. Departementet vil på generelt grunnlag vurdere eneretten og plikten til å benytte foretaksbenevnelse i firmaet i forbindelse med den generelle oppfølgingen av Banklovkommisjonens utredning NOU 1998:14.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslag til sparebanklova § 1 tredje led nye andre og tredje punktum og til at gjeldande andre punktum blir nytt fjerde punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2, og går imot forslaget.
Det følger av finvl. § 2-23 tredje ledd at reglene om eier- og stemmerettsbegrensninger i finvl. §§ 2-2 og 2-4 ikke gjelder for stiftelser som er opprettet etter reglene i kapittel 2 avsnitt III for så vidt angår de aksjer som stiftelsen eier i den omdannede institusjonen eller morselskapet til en slik institusjon. Dette unntaket vil også få anvendelse på stiftelsens eierandel i en omdannet sparebank og dets eventuelle morselskap, og krever ikke særskilt lovregulering. Stiftelsens stemmerett kan imidlertid reguleres nærmere i den omdannede bankens vedtekter. Tilsvarende gjelder et eventuelt morselskap.
For ordens skyld vil departementet presisere at de øvrige aksjonærene i den omdannede banken og dets eventuelle morselskap vil måtte oppfylle eierbegrensningsreglene slik de til enhver tid gjelder. Det vises i den anledning til at Gjensidige NOR har lagt til grunn at Gjensidige Skadeforsikring ikke skal omdannes til aksjeselskap, men videreføres som medlemseid institusjon. Gjensidige NOR har videre lagt til grunn at Gjensidige Skadeforsikring skal tilknyttes konsernet ved eierandel i morselskapet og med en strategisk samarbeidsavtale, jf. finvl. § 2-2 annet ledd nr. 10. Departementet legger til grunn at søknad om godkjennelse av strategisk samarbeidsavtale må underlegges en ordinær behandling i departementet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, seier seg einige i dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under punkt 1.2 og 2.1.2 når det gjelder departementets adgang til å stille vilkår om eier- og stemmerettsbegrensninger.