17. Enkelte endringer i verdipapirhandelloven
- 17.1 Endring av flaggereglene i verdipapirhandelloven § 3-2
- 17.2 Endring av definisjonen av oppgjørsvirksomhet i vphl. § 1-5
- 17.3 Clearing av kjøpsretter
I punkt 18.2 i proposisjonen er gjeldende rett, Oslo Børs" forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Departementet slutter seg til Oslo Børs" forslag om å senke den nedre terskelen for flaggegrensen til 5 pst. Departementet er enig i Oslo Børs" vurdering av at en lavere flaggeterskel vil øke gjennomsiktigheten i markedet og legger til rette for at markedsaktørene i størst mulig grad gis tilgang på lik informasjon om identitet mv. om de aksjonærer som eier mer enn 5 pst. For øvrig vises til at en lavere flaggegrense enn 10 pst. er vanlig i andre EØS-land, herunder andre nordiske land.
Det foreslås i samsvar med forslaget fra Oslo Børs at flaggeplikt inntrer når erververens andel av aksjer passerer 5 pst. (1/20) av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, jf. vphl. § 3-2 første ledd. Dette gjelder tilsvarende for den som ved avhendelse endrer sin andel av aksjer slik at andelen reduseres til eller passerer denne grensen, jf. vphl. § 3-2 annet ledd. De øvrige terskelverdiene i vphl. § 3-2 første ledd videreføres.
Departementet mener i likhet med Norges Fondsmeglerforbund og Kredittilsynet at en lavere flaggeterskel medfører behov for særlige regler for verdipapirfortak. Formålet med flaggereglene er i hovedsak å gi selskapet og markedet informasjon om erverv som kan påvirke eierstrukturen i selskapet. Dette hensynet er i varierende grad relevant ved reguleringen av verdipapirforetaks handel på vegne av kunder. Det vises for øvrig til EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 2001/34/EF art. 94 (tidligere rådsdirektiv 88/627/EF art. 9), der det åpnes for å gjøre unntak fra flaggeplikten for investeringstjenestevirksomhet. Etter departementets syn reiser imidlertid utformingen av et slikt unntak særskilte problemer. Et generelt unntak knyttet til handel «som ledd» i investeringstjenestevirksomheten vil kunne favne for vidt, særlig i forhold til situasjoner hvor foretaket fremstår utad som reell eier av aksjer, og kan utøve aksjonærrettigheter etter allmennaksjeloven § 4-4. Et alternativ vil kunne være å knytte unntaket til foretakets rett til å utøve aksjonærrettigheter. Departementet viser i den forbindelse til at en lignende løsning synes å være valgt i Danmark, jf. Fondsmeglerforbundets høringsuttalelse. Etter departementets syn krever spørsmålet nærmere utredning enn det de inngitte høringsuttalelser gir grunnlag for å foreta. Videre synes et begrenset unntak fra flaggeplikten for verdipapirforetak å kreve en regulering på et detaljnivå som gjør det unaturlig å regulere forholdet i lovtekst. For øvrig viser departementet til at det er viktig av hensyn til håndhevelse av flaggereglene å unngå uklarheter i rekkevidden av et eventuelt unntak fra flaggeplikten. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det gis hjemmel for at departementet kan gi nærmere regler om dette i forskrift, jf. forslag til vphl. § 3-2 nytt åttende ledd.
Det er også reist spørsmål om det bør innføres unntak for flaggeplikten for forsikringsselskap. Departementet kan imidlertid ikke se at hensynene bak flaggereglene gjør seg gjeldende i mindre grad ved forsikringsselskapers handel og vil ikke foreslå et slikt unntak. Det må kunne legges til grunn at forsikringsselskapers og andre finansinstitusjoners handel vil oppfattes som relevant i markedet. Slike institusjoner vil også kunne utøve betydelig aksjonærmakt.
Der det er grunnlag for konsolidering, påligger flaggeplikten den som foretar det siste ervervet som utløser plikten. Det legges til grunn at denne regelen videreføres uten endringer.
Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse vist til at grunnfondsbevis ikke er omfattet av flaggereglene. Det følger av forskrift 7. februar 2001 nr. 108 § 15 at eierbegrensningsreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 gjelder for grunnfondsbevis, slik at ingen kan eie mer enn 10 pst. av grunnfondsbevisene. Det er tidligere antatt at det derfor ikke er hensiktsmessig å pålegge flaggeplikt for erverv og avhendelse av grunnfondsbevis, jf. Verdipapirhandellovutvalgets uttalelser i NOU 1996:2 s. 91. På bakgrunn av at den nedre terskelen senkes til 5 pst., foreslår departementet at flaggereglene gjøres gjeldende for grunnfondsbevis, jf. forslag til vphl. § 3-2 nytt sjuende ledd.
Det legges til grunn at vphl. § 14-3 tredje ledd om straff for overtredelse av flaggeplikten videreføres, slik at påtalespørsmålet og straffeutmålingen på vanlig måte vil måtte vurderes på bakgrunn av overtredelsens karakter, herunder om overtredelsen kan anses forsettlig eller uaktsom, se nærmere om dette i Ot.prp. nr. 29 (1996-1997) s. 149.
Komiteen er enig med departementet i å innføre en flaggegrense på 5 pst. i verdipapirhandelloven § 3-2 og at flaggegrensen gjøres gjeldende også for grunnfondsbevis. Komiteen er også enig med departementet i at en lavere flaggegrense enn i dag medfører behov for særlige regler for verdipapirforetak, og at departementet får hjemmel til å gi nærmere regler om dette i forskrift. Komiteen viser i denne forbindelse til høringsuttalelser fra FNH og Oslo Børs til Finansdepartementet 21. mars 2001.
I brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen 19. april 2002 fremgår det at grensen på 10 pst. har falt ut av forslaget til endret lovtekst.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til at vphl. § 3-2 første ledd bør lyde som følger:
«Fører et erverv til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde ervervet til børsen.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet peker dessuten på at Norge, selv etter innføringen av en flaggingsgrense på 5 pst., har flaggingsregler som er mer liberale enn mange europeiske land. Italia har første flaggegrense på 2 pst. eierandel, mens England har 3 pst. I tillegg er det en rekke land som har flaggegrenser for hver femte prosent opp til 95 pst. I Norge vil det selv etter denne endringen være store hopp mellom enkelte flaggegrenser.
Disse medlemmer vil ikke i denne omgang foreslå en lavere flaggegrense enn 5 pst., men mener hensynet til transparens i markedet vil tilsi at det er nødvendig med mindre sprang mellom flaggegrensene. Disse medlemmer vil derfor foreslå nye flaggegrenser på 15 pst., 25 pst. og 40 pst., og fremmer følgende forslag:
«I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres slik endring:
§ 3-2 første ledd skal lyde:
Fører et erverv til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 3/20, 1/5, 1/4, 1/3, 2/5, 1/2, 2/3, eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde ervervet til børsen.»
Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og til forslaget i verdipapirregisterloven § 13-1 nr. 16 om verdipapirhandelloven § 3-2 nytt syvende ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg også til forslaget om nytt åttende ledd i § 3-2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at departementet ikke finner grunn til å foreslå unntak for flaggeplikten for forsikringsselskap. Disse medlemmer kan ikke se at dette er tilstrekkelig begrunnet og viser til blant annet høringsuttalelsene 21. mars 2001 om de særlige forhold som gjelder livsforsikringsselskap. Disse medlemmer mener det er gode grunner for å regulere særlig livsforsikringsselskapers flaggeplikt i tillegg til vedipapirforetaks. Disse medlemmer foreslår å inkludere en forskriftshjemmel for dette i nye vphl. § 3-2 åttende ledd:
«I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres slik endring:
§ 3-2 nytt åttende ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene i denne paragrafen for verdipapirforetak og livsforsikringsselskaper.»
Komiteen viser til merknad til verdipapirregisterloven § 13-1 nr. 16 i punkt 20.10 nedenfor når det gjelder den lovtekniske plasseringen av vedtaket.
I punkt 18.3 i proposisjonen er gjeldende rett, Norsk Oppgjørssentral ASAs (NOS) forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Departementet slutter seg til forslaget fra NOS om å utvide virkeområdet til vphl. § 1-5 (tidligere § 1-6), slik at definisjonen av oppgjørsvirksomhet utvides til å omfatte oppgjørsvirksomhet med andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt i vphl. § 1-2 annet ledd nr. 4 - 7 (derivatkontrakter).
Etter departementets syn vil oppgjørsvirksomhet i tilknytning til andre finansielle instrumenter enn derivater, trolig kunne anses å være tilknyttet virksomhet til konsesjonspliktig oppgjørsvirksomhet etter gjeldende rett, jf. vphl. § 6-1 og § 6-3. Det er således neppe nødvendig med en lovendring for at NOS lovlig skal kunne drive slik virksomhet som beskrevet i forslaget. Departementet vil likevel foreslå en lovendring i samsvar med forslaget, siden oppgjørsvirksomhet i tilknytning til bl.a. aksjer etter departementets syn bør være konsesjonspliktig. Konsesjonsplikt vil sikre at aktørene kan legge til grunn at oppgjørsvirksomheten er av en viss kvalitet, uten at aktørene hver for seg må vurdere oppgjørvirksomhetsaktørenes kvalitet i detalj. Etter departementets syn vil konsesjonsplikt knyttet til virksomhet som består i å tre inn i som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel i bl.a. aksjer, legge forholdene til rette for rasjonell markedsadferd på lik linje med tilsvarende virksomhet i tilknytning til derivater.
Departementet legger i likhet med Kredittilsynet til grunn at ytelse av investeringstjenester faller utenfor definisjonen av oppgjørsvirksomhet, jf. tilsvarende i NOU 1996:2 s. 181.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 13-1 nr. 16 om endring av verdipapirhandelloven § 1-5.
Komiteen viser til merknad til verdipapirregisterloven § 13-1 nr. 16 i punkt 20.10 nedenfor når det gjelder den lovtekniske plasseringen av vedtaket.
I punkt 18.4 i proposisjonen er gjeldende rett, Kredittilsynets forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at kjøpsretter (warrants) faller inn under vphl. § 1-2 annet ledd nr. 7, slik at handel i disse instrumenter i utgangspunktet skal foretas under medvirkning av oppgjørssentral.
Det foreligger etter departementets vurdering ikke tilstrekkelige grunner for å opprettholde et pliktig krav om clearing ved omsetning av «warrants». Det hersker imidlertid usikkerhet i forhold til dette markedets videre utvikling, og hvorledes et slikt unntak skal utformes. Departementet slutter seg derfor til Kredittilsynets forslag om at det gis unntak fra clearingplikten der utstedelsen oppfyller nærmere vilkår fastsatt i forskrift av departementet.
Oslo Børs har i sin høringsuttalelse foreslått at unntaket fra clearingplikt i vphl. § 9-4 tredje ledd annet punktum gjøres gjeldende for salgsretter. Etter departementets syn bør dette spørsmålet utredes nærmere. Denne vurderingen kan foretas i forbindelse med fastsettelse av forskriftsbestemmelser.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger.
Komiteen viser til merknad til verdipapirregisterloven § 13-1 nr. 16 i punkt 20.10 nedenfor når det gjelder ordlyden i vphl. § 9-4 tredje ledd annet punktum og den lovtekniske plasseringen av vedtaket.