16. Omdannelse av Verdipapirsentralen til allmennaksjeselskap
- 16.1 Innledning
- 16.2 Fremgangsmåte
- 16.3 Salg av aksjene i det nystiftede allmennaksjeselskapet
- 16.4 Anvendelse av salgsproveny
- 16.5 Skattespørsmål
I punkt 17.1 til 17.3 i proposisjonen er gjeldende rett, Utvalgets forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Komiteen tar dette til orientering.
Departementet foreslår i tråd med Utvalgets forslag at omdannelsen gjennomføres ved at VPS stifter et allmennaksjeselskap og overfører eiendeler og forpliktelser til dette selskapet. Det nystiftede selskapet skal videreføre VPS" virksomhet, mens den selveiende institusjonen i utgangspunktet skal eie samtlige aksjer i selskapet. Aksjene forutsettes videresolgt i sammenheng med stiftelsen av allmennaksjeselskapet. Departementet viser til at Oslo Børs ved omdannelsen valgte en modell der den operative børs ble eid av et holdingselskap. Det var siden aksjene i holdingselskapet som ble solgt. Denne fremgangsmåten ble ansett for å være i samsvar med reglene i børsloven. Departementet foreslår at en slik fremgangsmåte bør være et alternativ også ved omdanningen av VPS. Departementet foreslår at dette kommer direkte til uttrykk i lovteksten. Departementet viser til at VPS" aktiva vil bestå i foretaket etter omdannelsen til aksjeselskap. I den grad foretaket i forbindelse med omdanningen har behov for ytterligere kapital vil det kunne dekke dette ved låneopptak eller emisjon av aksjer. En tilsvarende fremgangsmåte er valgt for omdannelse av Oslo Børs, jf. børsl. § 10-2 annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader under punkt 3.1.2 og 4.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til departementets vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 12-2 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at det er nødvendig å sette en så lang frist som to år for å omdannes. Disse medlemmer mener at det må åpnes for andre aktører så snart som mulig, og at VPS tilsvarende bør omdannes slik at konkurransen blir på like vilkår. Disse medlemmer foreslår følgende;
«Lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) § 12-2 første ledd skal lyde:
Verdipapirsentralen skal innen tolv måneder fra ikrafttredelsen av loven her omdannes til allmennaksjeselskap, jf. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.»
Disse medlemmer mener videre at tidspunktet for salg av aksjene må gjøres etter vurderinger av når høyest pris kan oppnås, jf. disse medlemmers syn på at hele salgsprovenyet skal tilføres finansmarkedsfondet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til departementets vurderinger og til forslaget til § 12-2 annet ledd.
Aksjene i det nystiftede allmennaksjeselskapet forutsettes videresolgt. Dette reiser spørsmål om det skal stilles begrensninger på hvem som skal kunne kjøpe aksjer i første omgang, eventuelt om dette skal kombineres med en bindingstid for de initielle eiere. Utvalget og høringsinstansene har vært delt i synet på om enkelte særskilte egnede eiere skal gis fortrinn ved aksjesalget. Etter departementets syn kan «fortrinnsrettsmodellen» bl.a. medføre at enkelte grupper gis tilfeldige og urimelige fordeler på bekostning av et større fellesskap. Departementet er enig med Kredittilsynet i at ved å begrense gruppen av potensielle eiere er det grunn til å tro at prisen som kan oppnås kan bli lavere enn om aksjene er gjenstand for et fritt salg. Den merverdien som i tilfelle ikke gjenspeiles i aksjekursen, vil i så fall tilfalle denne utvalgte gruppen av eiere, som vil kunne ha muligheter til å oppnå transaksjonsgevinster.
Etter departementets syn må det kunne antas at de beste eierne for fremtiden må forventes å være de samme som er villige til å by mest for aksjene ved salget. Disse vil ha størst interesse av at det utvikles et effektivt, velfungerende og sikkert verdipapirregister. Et åpent salg innebærer heller ikke at eksisterende brukergrupper vil være forhindret fra å komme inn på eiersiden.
Endelig vil en løsning med et åpent salg innebære at det ikke er nødvendig å ta stilling til en rekke spørsmål med hensyn til den innbyrdes fordelingen mellom brukergruppene. Det vil heller ikke være samme behov for bindingstid for de første aksjeeiere, idet prisen må antas å reflektere den reelle verdi av aksjen.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at det ikke fastsettes begrensninger med hensyn til hvem som kan kjøpe aksjer ved første gangs salg. Departementet finner det da heller ikke naturlig å foreslå noen bindingstid for de første aksjonærenes aksjeeie. Departementet forutsetter at det anvendes profesjonelle rådgivere i forbindelse med salget, bl.a. for å få en riktig prisfastsettelse, men foreslår ikke nærmere regler om dette i loven. Nærmere regler om salget kan eventuelt gis i medhold av den foreslåtte hjemmelen i § 12-2. Departementets forslag er i tråd med hva som ble vedtatt for omdannelse av Oslo Børs.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, er enig med departementet i at aksjene i det nystiftede selskapet selges og slutter seg til forslaget til § 12-2 tredje ledd første punktum.
Flertallet har merket seg at enkelte av høringsinstansene mener at salget av aksjene bør skje på en måte som sikrer stabile eiere og egnede eiere. Flertallet ser den betydning brukerne har hatt for VPS" virksomhet og også behovet for langsiktige og stabile eiere.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil imidlertid påpeke at det må kunne antas at de beste eierne for fremtiden må forventes å være de samme som er villig til å by mest for aksjene ved salget. Disse medlemmer er derfor enig med departementet i at det ikke fastsettes begrensninger med hensyn til hvem som kan kjøpe aksjer ved første gangs salg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader under punkt 3.1.2 og 4.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at prisingen av aksjene i allmennaksjeselskapet har en slik sammenheng med hvilke investorer som tilbys aksjer som Kredittilsynet og departementet gir uttrykk for. I brev til finanskomiteen 19. april 2002 har departementet beskrevet hvordan prisfastsettelsen fant sted ved salget av aksjene i Oslo Børs Holding ASA. Disse medlemmer mener at samme mekanisme kan brukes ved salget nå.
Disse medlemmer er ikke uten videre enig med departementet i at «de beste eierne for fremtiden må forventes å være de samme som er villige til å by mest for aksjene ved salget». Etter disse medlemmers oppfatning er det grunn til å legge opp til at investorer som har interesse av og kompetanse til å videreutvikle virksomheten, tildeles aksjer i større grad enn i enn andre. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at aksjonærlisten for Oslo Børs Holding ASA nå viser at investorer som i stor grad må regnes som strategiske, i ettertid har kjøpt seg opp i selskapet.
Disse medlemmer foreslår etter dette at tildelingskriteriene i aksjesalget utformes slik at man søker å finne frem til en aksjonærstruktur som i større grad enn den modellen departementet legger opp til, ivaretar selskapets behov for kompetent eierskap. Disse medlemmer viser til at det er forutsatt at det skal anvendes profesjonelle rådgivere i forbindelse med salget, og at disse neppe har vansker med å foreslå relevante tildelingskriterier.
Disse medlemmer mener for øvrig at i en eventuell emisjon i forbindelse med aksjesalget, må det være opp til selskapets styre å foreslå hvordan aksjene skal tilbys.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser også til merknader til § 12-2 tredje til femte ledd i punkt 20.6.
Utvalget og høringsinstansene er delt i synet på hvordan salgsprovenyet etter omdannelsen av VPS skal benyttes.
En fraksjon i Utvalget har foreslått at salgsprovenyet plasseres i en stiftelse som bl.a. skal kunne tjene som et erstatningsfond for verdipapirregistre. Departementet kan ikke se at det er godtgjort et behov for en slik særlig erstatningsordning.
En annen fraksjon i Utvalget har foreslått at kapitalen videreføres i det omdannede selskapet som en bunden del av egenkapitalen. Dette tilsvarer den modellen som ble benyttet ved omdannelsen av det danske verdipapirregisteret - VP - og også den danske børsen. Etter departementets syn vil en slik løsning i realiteten kunne innebære en overføring av verdier til foretakets eiere. Videre vil en slik løsning kunne medføre at VPS får et uheldig konkurransefortrinn i forhold til eventuelle nyetableringer. Dette vil videre kunne reise problemer i forhold til våre EØS-forpliktelser. En slik løsning vil dessuten måtte medføre særregulering av fordeling av overskuddet mellom bundet og ubundet del av egenkapitalen. Departementet er videre enig med den fraksjonen i Utvalget som mener at en bundet del av egenkapitalen kan legge hindringer for ellers ønskelige strukturendringer.
En tredje fraksjon har foreslått at salgsprovenyet ved omdanningen skal tilfalle den norske stat.
Spørsmål knyttet til omdanningen av Verdipapirsentralen har klare likhetstrekk med spørsmål som var aktuelle ved omdannelsen av Oslo Børs til et allmennaksjeselskap. I Ot.prp. nr. 73 (1999-2000) foreslo departementet at vederlaget for aksjene skulle overføres til statskassen.
I innstillingen til børsloven (Innst.O. nr. 3 (2000-2001)) har Stortinget vurdert hvorvidt salgsprovenyet i sin helhet skulle gå til et fond eller en stiftelse med formål knyttet til fremme av et velfungerende norsk marked for finansielle instrumenter, eller om provenyet skulle gå inn i statskassen. Fremskrittspartiet, Høyre og Steinar Bastesen (mindretallet) mente at midlene i sin helhet skulle gå til et fond eller en stiftelse. Flertallet, som gikk for at midlene skulle inn i statskassen, var delt i to. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mente midlene skulle inn i statskassen uten forbehold. Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mente at Regjeringen på et senere tidspunkt skulle komme med forslag om opprettelse av et slikt fond, herunder størrelsen på fondet «når salgssummen er avklart». Det var denne «mellomløsning» som ble valgt.
Salget av aksjene i Oslo Børs i mai 2001 ga et nettoproveny på kr 450 196 723. I St.prp. 1 (2001-2002) ble det lagt opp til at ca. en femtedel av provenyet, 90 mill. kroner, skulle avsettes til et fond (finansmarkedsfondet). Stortinget sluttet seg til dette forslaget ved vedtak 14. desember 2001, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2001-2002).
Det er i St.prp. nr. 1 (2001-2002) lagt til grunn at formålet med fondet skal være å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, herunder regulering av markeder og markedsaktører, samt fremme innsikt og øke bevissthet mht. næringslivsetikk på finansmarkedsområdet. Det antas at formålet bl.a. vil kunne oppnås ved at det opprettes professorater ved egnede læresteder, ved bidrag til forskningsprosjekter, ved tilbud om kurs/etterutdannelse til ulike aktører og ved bidrag til allmennopplysning om finansmarkedets virkemåte og betydning. Når det gjelder nærmere organisering, ble det ansett hensiktsmessig at den årlige avkastning av fondet disponeres av et råd bestående av minst tre personer oppnevnt av Finansdepartementet.
Det vil senere bli utarbeidet mer konkrete retningslinjer for fondet, bl.a. etter kontakt med aktuelle berørte institusjoner.
I lys av behandlingen av spørsmålet i forbindelse med vedtakelsen av børsloven, kan det reises spørsmål ved om en tilsvarende løsning bør vurderes ved omdannelsen av VPS.
Departementet viser til at størrelsen på salgssummen ved en omdannelse av Verdipapirsentralen er uviss, men det antas at beløpet kan være betydelig. Det vises i denne sammenheng til at Utvalget har opplyst at 75 pst. av aksjene i svenske VPC ble solgt i juli 1999 for 900 mill. SEK.
Grunnloven § 105 innebærer således at en del av salgsprovenyet som tilsvarer VPS" eiendeler fratrukket dens forpliktelser overføres et fond (finansmarkedsfondet), mens det overskytende kan overføres til statskassen.
Finansdepartementet har i brev 7. mars 2001 bedt Justisdepartementet foreta en vurdering av hvorvidt salgsprovenyet kan overføres til statskassen uten å komme i strid med Grunnloven § 105. Justisdepartementet v/Lovavdelingen har gitt sin vurdering i brev 9. november 2001. Etter Justisdepartementets vurdering vil ikke hele salgsvederlaget kunne overføres til statskassen uten at det ytes erstatning etter Grunnloven § 105. Justisdepartementet kom til et annet resultat enn ved vurderingen av det tilsvarende spørsmålet i forbindelse med omdannelsen av Oslo Børs. Dette skyldes at private interesser i større grad bidro med finansiering ved opprettelsen av VPS enn tilfellet var ved opprettelsen av Oslo Børs. Justisdepartementet mener formålet med institusjonen VPS i seg selv vil ha et ekspropriasjonsrettslig vern, og formålet vil således måtte tilføres et vederlag. Ifølge Justisdepartementet bør dette vederlaget utmåles til «summen av verdien av VPS" enkelte eiendeler isolert sett, fratrukket sentralens forpliktelser». Denne erstatningen må brukes til et formål med tilknytning til det opprinnelige formålet bak opprettelsen av VPS. Ifølge Justisdepartementet kan det imidlertid ikke stilles strenge krav til tilknytningen. Justisdepartementet har i denne sammenheng vist til at det opprinnelige formålet med VPS vil bli ivaretatt av det nye allmennaksjeselskapet, og til at sentralen har dekket behov som er tett sammenvevd med interessene til næringslivet generelt.
Finansdepartementet antar at en erstatningsutbetaling basert på en utmåling som antydet av lovavdelingen til finansmarkedsfondet vil ligge innenfor for formålet til stiftelsen VPS. Det vises til omtalen av finansmarkedsfondet ovenfor som må antas å ivareta formålet bak det opprinnelige VPS. Dette innebærer at erstatning etter Grunnloven § 105 kan ytes til dette fondet. Ved at midler fra omdanningen av Verdipapirsentralen tilføres samme fond som det som ble opprettet etter omdanningen av Oslo Børs, vil administrasjonskostnadene reduseres i forhold til om det skulle opprettes to fond med likeartet formål.
Et første spørsmål er om Grunnloven § 105 setter rettslige skranker for disponeringen av salgsprovenyet. En slik løsning harmoniserer med den løsning som ble valgt ved omdanningen av Oslo Børs. Etter departementets syn vil dette også være en hensiktsmessig løsning for VPS. Det vises til lovutkastet § 12-2.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter Justisdepartementets vurdering at ikke hele vederlaget for salg av VPS kan overføres statskassen, og at formålet med institusjonen VPS i seg selv vil ha et ekspropriasjonsrettslig vern og at formålet således må tilføres et vederlag. Disse medlemmer er enig i at dette vederlaget bør utmåles til «summen av verdien av VPS" enkelte eiendeler isolert sett, fratrukket sentralens forpliktelser». Resten av salgssummen kan etter disse medlemmers mening overføres statskassen.
Disse medlemmer anser at et finansmarkedsfond må antas å ivareta formålet bak det opprinnelige VPS og er enig i at et felles fond for vederlaget for VPS og en andel av nettoprovenyet fra salget av Oslo Børs (90 mill. kroner) opprettes.
Disse medlemmer slutter seg til forslaget til § 12-2 tredje ledd annet til fjerde punktum.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at midlene skal anvendes til forskning, utdanning og allmenn informasjon knyttet til finansmarkedsspørsmål. Flertallet viser til at Finansdepartementet i brev 22. mars 2002 til en rekke institusjoner har foretatt en nærmere vurdering av hvilke formål som bør kunne tilgodesees med midler fra fondet.
Flertallet er enig med departementets vurderinger i nevnte brev, men vil understreke at det er behov for økt kunnskap om aksjemarkedet generelt og aksjesparing spesielt, og ber departementet ta hensyn til det ved utforming av fondets vedtekter.
Flertallet viser til at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble opplyst at det ble ansett hensiktsmessig at den årlige avkastningen av fondet skulle disponeres av et råd med minst 3 personer oppnevnt av Finansdepartementet. I ovenfor nevnte brev fra Finansdepartementet uttaler departementet at fondets styre bør bestå av 11 medlemmer, hvorav 5 fra universiteter og høyskoler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg tvilende til om en så stor andel av styret bør komme fra de grupper som har en særlig interesse i å få seg tildelt midler fra fondet. Flertallet viser også til at verken de store aktørene på markedet eller foreninger for aksjesparing og lignende synes å ha fått plass. Flertallet ber departementet ta hensyn til dette når vedtektene utformes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning at Justisdepartementet har vurdert loven slik at ikke hele vederlaget for salg av VPS kan overføres statskassen. Disse medlemmer understreker at Sosialistisk Venstreparti ville foretrukket en slik løsning framfor tilføring av et vederlag og opprettelse av et finansmarkedsfond.
Disse medlemmer mener det er viktig at et eventuelt finansmarkedsfond ikke kontrolleres av de store aktørene i markedet.
Disse medlemmer er opptatt av at vedtektene ikke må gi et for snevert grunnlag for tildeling av midler fra fondet. For eksempel mener disse medlemmer at spørsmål som vedrører tiltak for å fremme stabilitet i finansmarkedene bør komme innunder fondets tildelingskriterier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til Innst. O. nr. 3 (2000-2001), om børsloven, hvor medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen mente at midlene i forbindelse med salgsprovenyet fra Oslo Børs Holding ASA i sin helhet skulle gå til et fond eller en stiftelse. Justisdepartementets lovavdeling foretok i forbindelse med børsloven en vurdering av hvorvidt man kunne overføre salgsprovenyet til statskassen eller ikke. Disse medlemmer registrerer at lovavdelingen har kommet til en annen konklusjon når det gjelder tilsvarende spørsmål knyttet til salgsprovenyet ved omdannelsen av VPS. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at det er urimelig at staten tildeles deler av salgsprovenyet for en virksomhet som i sin helhet har vært bygget opp og finansiert av brukerne. Disse medlemmer mener det heller ikke er noe relevant argument at det kan synes problematisk å finne frem til rettferdige modeller for å fordele salgsprovenyet tilbake til brukerne, og derved mer hensiktsmessig å gi midlene til staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietfremmer derfor følgende forslag:
«Lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) § 12-2 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Vederlaget skal i sin helhet overføres et finansmarkedsfond. Verdipapirsentralen skal deretter avvikles.»
Disse medlemmer viser under enhver omstendighet til at departementets forslag om beregning av det som skal overføres ikke ser ut til å hensynta blant annet de betydelige verdier som ligger i VPS" markedsposisjon og merkenavn. Disse medlemmer kan heller ikke se - ut fra forklaringen i proposisjonen - at forslaget gjenspeiler Justisdepartementets vurdering, som ikke viste til bokførte verdier.
Komiteen viser også til merknader under punkt 16.3 ovenfor.
Verdipapirsentralen er i dag skattefri etter skatteloven § 2-30 første ledd bokstav j. En overdragelse av eiendeler og gjeld til et allmennaksjeselskap vil ikke medføre skatteplikt for Verdipapirsentralen.
Komiteen viser til at det i proposisjonen er foreslått at skatteloven § 2-30 bokstav j skal endres slik at verdipapirregistre blir skattefrie institusjoner. Komiteen går mot forslaget til lovendring idet det ikke er noen grunn til slik skattefrihet. Komiteen viser i denne sammenheng til brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen 19. april 2002 der det fremgår at heller ikke departementet har ment at skatteloven § 2-30 bokstav j skal endres. Komiteen mener at lovteksten skal forbli uendret, slik at Verdipapirsentralen består som skattefri institusjon inntil den er avviklet. Virksomheten som vil bli drevet i det nyetablerte allmennaksjeselskapet vil således være skattepliktig.