8. Alminnelige plikter
Utvalget ønsket å videreføre de grunnleggende pliktene som enhver, både privatpersoner og virksomheter har til å forebygge brann, eksplosjon og andre ulykker, samt plikten til å varsle og yte assistanse ved ulykker.
I forhold til eier av ulike objekter, innretninger og produkter omfattet utvalgets forslag en videreføring av krav i gjeldende lovgivning knyttet til eiers og brukers plikter i forebyggende sammenheng.
Med henvisning til en del større branner i utlandet med mange omkomne ønsket utvalget å videreføre og forsterke plikten den ansvarlige for store arrangementer har til å sende melding til lokal tilsynsmyndighet, dersom arrangementet skal avholdes i et byggverk eller område som normalt ikke benyttes til denne type aktivitet.
Departementet støtter utvalgets forslag til videreføring av gjeldende alminnelige plikter til forebyggelse av brann og eksplosjon og annen ulykke. Dette er reflektert i utkastets kap. 2.
Komiteen mener det knytter seg svært viktige samfunnsmessige interesser til å forebygge eller begrense skader i forbindelse med branner eller eksplosjoner. Disse tunge samfunnsmessige hensyn tilsier at det må være en lovhjemmel for å kunne kreve at enhver, både virksomhet og privatperson, yter assistanse når det er påkrevet.
Komiteen er således enig i at bestemmelsene om alminnelige plikter til å forebygge og yte assistanse ved brann og eksplosjon videreføres i den nye loven.
Komiteen viser til enstemmige merknader fra kommunalkomiteen i Innst. S. nr. 341 (2000-2001) der komiteen ba Regjeringen straks iverksette de nødvendige tiltak for hurtigst mulig å bedre sikkerheten ved alle statlige, kommunale og private helseinstitusjoner. Komiteen vil påpeke at omsorgsboliger bygget før endringen i brannforskriften i 1997, har brannsikring på linje med eneboliger. Omsorgsboliger bebos av mennesker med omsorgs- og pleiebehov.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener derfor det må forutsettes at de som bor i omsorgsboliger, i en nødsituasjon ved brann trenger økt brannsikkerhet slik de nye forskriftene krever. Flertallet ber Regjeringen sørge for at brannsikkerheten i disse boligene blir oppgradert til et tilsvarende nivå med boliger bygget etter forskriftsendringene av 1997.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at revisjonen av forskriftene i 1997 i seg selv ikke medfører endring av bestemmelsene om omsorgsboliger. I veiledningen til forskriftene er omsorgsboliger fortsatt plassert i risikoklasse 4, men det sies i en fotnote at «når det gjelder omsorgsboliger, hvor det forutsettes å bo sterkt pleietrengende personer, kan det være nødvendig å plassere disse i risikoklasse 6». Dette betyr at det stilles bygningsmessige krav på linje med kravene til pleieinstitusjoner.
Dersom brannvesenet ved brannsyn i omsorgsboliger finner ut at det bor sterkt pleietrengende personer i boligen og at boligen burde vært plassert i risikoklasse 6, har brannvesenet rett og plikt til å gi pålegg om avhjelpende brannsikringstiltak slik at boligen blir brannsikkerhetsmessig forsvarlig.
Komiteen vil vise til at det er svært mange branner i driftsbygninger i landbruket med mange dyretragedier i kjølvannet. I forhold til dyrehelse og velferd er dette en stor utfordring. De branntekniske kravene til bygninger og drift der det er levende dyr er langt svakere enn krav til bygg som skal håndtere dyra som slakt. Brannsikkerheten i husdyrholdet må økes.
Komiteen fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig og senest i statsbudsjettet for 2003, legge frem en vurdering av forslag til tiltak og eventuelle lovendringer som er nødvendige for å sikre levende husdyr brannsikkerhet minst på linje med de virksomhetene som håndterer dyrene som slakt.»
Komiteen syner elles til det arbeid som no føregår i regi av Landbrukets brannvernkomité (LBK), ei samanslutning av brannvern- og landbruksorganisasjonar, styresmakter og forsikringsselskap. År 2002 er utpeika som Landbrukets Brannvernår. Målet er ei kraftig auking i iverksette brannsikringstiltak, og ein merkbar nedgang i talet på brannar i landbruket og tap av husdyr.