2. Gjeldende rett
Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har det overordnede myndighetsansvaret for brann- og eksplosjonsvernområdet. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er departementets faglige organ på området, som omfatter både forebyggende og beredskapsmessige tiltak i forbindelse med brann, eksplosjon, landtransport av farlig gods samt væsker og gasser under trykk. DBE fører tilsyn med de kommunale brannvesen og med bygging og drift av industribedrifter, tankanlegg m.m. hvor brannfarlige eller eksplosive varer inngår, og med at landtransport av farlig gods skjer på en sikker måte.
DBE er delegert myndighet fra AAD til å fastsette forskrifter samt utferdige tillatelser og godkjenninger, og er klageinstans for vedtak fattet av kommunestyret.
På lokalnivået er det kommunene ved brannvesenene som fører tilsynet etter brann- og eksplosjonsvernlovgivningen.
Kommunene ved brannvesenene har dessuten beredskapsoppgaver knyttet til brann og redning. Brannvesenet påtar seg dessuten i stor grad andre oppgaver, som f.eks. ambulansekjøring, trygghetsalarmering, overvåking av tekniske anlegg mv.
Lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern mv. er den sentrale loven på brannvernområdet i Norge.
Formålet med loven er å sikre mennesker, dyr og materielle verdier mot brann og å begrense skadevirkningene i branntilfeller og andre akutte ulykkessituasjoner. Loven omfatter den sentrale og lokale organiseringen av brannvernarbeidet i Norge og inneholder materielle bestemmelser om forebyggende og beredskapsmessige tiltak i forbindelse med brann. Loven regulerer også brannvesenenes innsats i forbindelse med andre akutte ulykkessituasjoner enn brann, slik som bistand ved bilulykker eller akutt forurensing.
Brannvernloven hjemler også diverse godkjenningsordninger bl.a. for rednings-, sloknings- og varslingsutstyr, samt verneutstyr og utstyr for innredning.
Loven utfylles av forskrifter.
Lov av 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk omfatter olje, petroleumsprodukter og andre brannfarlige væsker og gasser, samt andre væsker og gasser under trykk, for eksempel klor, svoveldioksid og ammoniakk.
Formålet med loven er å sikre at enhver omgang med brannfarlige varer og med væsker og gasser under trykk skjer under forhold som medfører minst mulig risiko for ulykker. Loven omfatter alle former for håndtering av varene både tilvirkning, oppbevaring, transport, bruk, lasting, lossing, avfallshåndtering m.m.
Loven utfylles av forskrifter.
Lov av 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer omfatter sprengstoff, krutt, ammunisjon, fyrverkeri, tennmidler og andre eksplosiver.
Formålet med loven er å sikre at enhver omgang med eksplosive varer skjer under forhold som medfører minst mulig risiko for ulykker og uhell. Loven omfatter enhver håndtering av eksplosivene, herunder tilvirkning, oppbevaring, transport, innførsel, utførsel, handel, bruk, tilintetgjøring (destruksjon) m.m.
Loven utfylles av forskrifter.
Hjemmelsgrunnlaget for regulering av transport av farlig gods på veg og jernbane finnes i dag dels i lovene om brannfarlige varer mv. og eksplosive varer og dels i lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. og lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk. Bakgrunnen for dette er at begrepet farlig gods ikke bare omfatter de stoffer som er brann- eller eksplosjonsfarlige, men omfatter samtlige 9 transportklasser slik som definert i FNs anbefalinger.
Bestemmelsene om transport av farlig gods er i hovedsak basert på internasjonale avtaler og rekommandasjoner.
Komiteen har ingen merknader.