Vedlegg 2: Brev fra Kultur- og kirkedepartementet til Høyres og Kristelig Folkepartis stortingsgrupper, datert 11. april 2002
Det vises til brev av 9. april 2002 fra stortingsrepresentant Sonja Sjøli vedrørende forslag i Dokument nr 8:16 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene Sandberg og Knudsen om endring i fordelingen av tippemidler etter lov 28. august 1992 nr 103 om pengespill m.v.
I brevet reises spørsmål ved om følgende formulering medfører riktighet: «Komiteen vil påpeke at det kan se ut som om ordningen med dekning av forskningsmidler via spill uansett kan falle bort pga. endringer i EU, gjennom at overskuddet av spill skal gå til samfunnsnyttige formål, og ikke kunne dekke løpende utgifter til statlige oppgaver som inntekt på statsbudsjettet».
Det er Kultur- og kirkedepartementets oppfatning at det gjennom EU-retten eller i tilknytning til EØS-avtalen ikke ligger begrensninger i hvem som kan motta inntekter fra pengespill. Departementet er heller ikke kjent med at det er utarbeidet forslag til slike regler eller at slike forslag er under utarbeidelse.
I den såkalte Schindler dommen (sak C-275/92 for EF-domstolen) er det i premissene 60 og 61 i dommen stadfestet at nasjonalstaten i utgangspunktet står fritt til å fastsette sitt nasjonale regelverk vedrørende pengespill og lotterier, så lenge hovedformålet med regelverket er å ivareta spilledeltakernes behov for beskyttelse mot farene ved pengespill i samsvar med de sosiale og kulturelle tradisjoner som knytter seg til pengespill i den aktuelle medlemsstat. Kopi av dommen følger vedlagt. EF-domstolen har opprettholdt dette standpunkt i flere senere avgjørelser vedrørende lotterier og pengespill.
Det er departementets oppfatning at EF-domstolens standpunkt innebærer at Norge står fritt til å opprettholde gjeldende regler etter pengespilloven § 10. Det vises for øvrig til dagens regler i Sverige hvor store deler av spilleoverskuddet i Svenska Spel inntektsføres direkte i statskassen uten øremerking. Også i Danmark inntektsføres deler av spilleoverskuddet som avgifter til statskassen uten øremerking.