Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at Norsk Tipping AS er et statlig instrument for å finansiere samfunnsnyttige formål. Komiteen har merket seg at prisjustert til 1999-kroner har selskapet i løpet av 51 år bidratt med 47 mrd. kroner til samfunnsnyttige formål. Overskuddet av Norsk Tippings virksomhet fordeles med en tredel hver til idrett, kultur og forskning. I 1999 var fordelingen mellom idrett, kultur og forskning 812 mill. kroner til hvert formål, og i 2000 var fordelingen mellom dem 824 mill. kroner på hver.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil ta et nytt grep for å øke offentlig satsing på kultur, idrett og forsk­ning. Satsing på alle disse tre områdene er å satse på framtida - på forebygging, på barn og unge, på livskvalitet og verdiskapning. Derfor vil flertallet at det innføres en ny fordelingsnøkkel i fordelingen av tippemidlene, samtidig som Forskningsfondet fylles opp med ny kapital. Flertallet vil dele tippemidlene mellom idrett og kultur, og at dette fases inn over en 3-årsperiode. For at dette skal kunne gjøres må det foretas endring i lov om pengespill (lov av 28. august 1992 nr. 103 § 10), slik at det blir innført en ny fordelingsnøkkel for tippemidlene som fordeles fra overskuddet i Norsk Tipping AS. Flertallet foreslår at den delen av midlene som i dag går til forskning skal fases ut av tippemidlene over tre år, slik at det totale overskudd fra Norsk Tipping AS skal gå til idrett og kultur med en like stor del på hver. Dette vil være en betydelig styrking av området – på anslagsvis 400-450 mill. kroner til hvert formål.

Flertallet vil også styrke Norges samlede innsats innenfor forskning og få gjennomført den opptrappingsplanen som er vedtatt i Stortinget. Norge ligger etter våre nærmeste handelspartnere og de andre nordiske land når det gjelder satsing på forskning og også godt under gjennomsnittet for OECD-land. Opptrappingsplanens mål om å nå gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 skal derfor settes ut i livet. Når det innføres en todeling av overskuddet fra Norsk Tipping til idrett og kultur, vil de midlene som i dag går til forskning fra tippemidlene falle bort. For å kompensere for dette går flertallet inn for en ekstraordinær bevilgning til Forskningsfondet, slik at forskningen får en ekstra tilførsel av avkastningen fra dette fondet minst tilsvarende det forskningen i dag får fra tippemidlene. Etter flertallets opplegg vil Forskningsfondets kapital øke fra 13 til 27 mrd. kroner. Flertallet ønsker ikke at omleggingen av systemet skal innebære endret fordeling mellom typer av forskning eller typer av institusjoner. Regjeringen bes gjennom statsbudsjettet sørge for at grunnforskningens andel av forskningsmidlene opprettholdes.

Flertallet viser til at Kulturdepartementet fordeler idrettens andel av tippeoverskuddet etter retningslinjer som Stortinget gir. Flertallet forutsetter at Kulturdepartementet, når det skal se på fordelingsnøkkelen innen anlegg, tar høyde for kostnadsforskjeller bl.a. mellom pressområdene og distriktene. Flertallet vil at 7 pst. av anleggsmidlene til idretten skal gå til friluftsanlegg, (f.eks. naturstier, opparbeiding av løypetraseer, turisthytter, rehabilitering av disse osv.). Flertallet ber også om at departementet vurderer om det skal settes krav til anleggsmidlene til kultur og idrett, som skal benyttes av barn og unge i alle anlegg som får statsstøtte, ikke skal betale leie eller betale en meget lav leie.

Flertallet mener at en betydelig del av den totale økningen av midlene til idretten skal gå til lokal aktivitet for barn og unge.

Flertallet viser til prøveordningen med tilskudd til friluftstiltak for barn og unge gjennom Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund, som gjøres permanent og styrkes.

Flertallet vil understreke at ordningen for rehabilitering av skolebygg, anleggsmidlene innen idretten og tilskuddsordningen for lokale og regionale kulturbygg i større grad må sees i sammenheng. Flertallet ser eksempler som at idrettsanlegg i større grad bør legges i nærheten av skoler for å utnytte arealene på en bedre måte, og at flerbrukshaller kan være en god løsning der en kan ha kulturbygg, bibliotek, svømmehaller osv.

Flertallet vil at en tredjedel av kulturmidlene fra tippingen skal fordeles av Kongen etter en egen fordelingsordning. Med dagens nivå på tippeoverskuddet tilsvarer denne tredjedelen det økte beløp som kulturlivet tilføres ved endret fordelingsnøkkel. Flertallet går inn for at fordelingsordningen skal fordele midler til gjennomføring av den kulturelle skolesekken, økt satsing på Frifond og investeringer i lokale/regionale kulturelle møteplasser.

Flertallet vil øremerke om lag 40 pst. av midlene til tiltak for gjennomføring av den kulturelle skolesekken ved at barn og unge får tilgang til kulturopplevelser og mulighet for selv å delta i kulturelle aktiviteter gjennom samarbeid med ulike kulturinstitusjoner, og kunstnere, og gjennom et samarbeid mellom skolen, kulturskolen og frivillige lag og organisasjoner som kor, korps, amatørteaterlag osv., slik at også disse får en betydelig styrket aktivitet gjennom disse midlene. Gjennomføring av den kulturelle skolesekken vil også gi positive ringvirkninger på den kulturelle produksjonen og på kunstnernes muligheter til å tilføre samfunnet kunstnerisk aktivitet.

Flertallet vil at om lag 30 pst. av midlene skal gå til å styrke ordningen med Frifond, slik at all frivillig barne- og ungdomsaktivitet får et betydelig løft. Om lag 30 pst. av midlene skal gå til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser, slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a.

Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til organiseringen av en slik fordelingsordning i løpet av 2002.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«A

Vedtak til lov om endring i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv.

I

I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv. gjøres følgende endring:

§ 10 skal lyde:

Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen.

II

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

Denne lov trer i kraft straks.

Endringen i § 10 får ikke virkning for fordelingen i 2002 av overskuddet for 2001.

Overskuddet for 2002 fordeles i 2003 med 4/18 til vitenskapelige formål, 7/18 til idrettsformål og 7/18 til kulturformål. Av midlene til kulturformål fordeles 6/7 av Stortinget og 1/7 av Kongen.

Overskuddet for 2003 fordeles i 2004 med 2/18 til vitenskapelige formål, 8/18 til idrettsformål og 8/18 til kulturformål. Av midlene til kulturformål fordeles 3/4 av Stortinget og 1/4 av Kongen.

B

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til organiseringen av følgende fordelingsordning i statsbudsjettet for 2003:

Den delen av kulturmidlene fra tippingen som fordeles av Kongen skal gå til en egen fordelingsordning. Om lag 40 pst. av midlene skal gå til å realisere den kulturelle skolesekkken over hele landet. Om lag 30 pst. skal gå til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser, slik som for eksempel flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur.

Denne ordningen skal ikke gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene.

C

Stortinget ber Regjeringen stå fast på målet om å nå gjennomsnittlig OECD-nivå på forskningen innen 2005, og sørge for dette i de ordinære budsjettframlegg.

D

Stortinget ber Regjeringen om at grunnforskningens andel av de totale forskningsmidlene opprettholdes, og ber Regjeringen sørge for dette i statsbudsjettet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke målsetningen om å gi barn i grunnskolen større tilgang til ulike kulturuttrykk og selv delta aktivt i kulturelle aktiviteter. Disse medlemmer viser til den generelle delen av læreplanverket for grunnskolen der dette er sterkt vektlagt som et ansvar for skolen. Disse medlemmer vil berømme de kommuner og fylkeskommuner som har etablert egne prosjekter som integrerer kulturformidling sterkere inn i elevenes skolehverdag. I tillegg til en styrking av den kulturelle skolesekken, mener disse medlemmer at statens viktigste bidrag vil være å styrke det eksisterende virkemiddelapparatet, herunder kultur- og musikkskolene, slik at eksterne aktører; både profesjonelle og frivillige kulturarbeidere, -institusjoner og -organisasjoner, settes i stand til å tilby sine tjenester og kompetanse til skoleverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg i Ot.prp. nr. 49 (1999-2000) varslet en samlet gjennomgang av spill- og lotteriområdet, jf. pkt. 3.3 siste avsnitt:

«Den samlede gjennomgang av statlige og private spill og lotterier vil bl.a. innebære en nærmere vurdering av om det er hensiktsmessig med felles lovgivning og styring av statlige og private spill og lotterier. Det vil bli foretatt en samlet gjennomgang av rammebetingelsene for de statlige spill og private lotterier, herunder en nærmere vurdering av hvilke formål som skal anses lotteriverdige, om det er behov for en deling av spill- og lotterimarkedet mellom de ulike aktørene, og om det er behov for felles regler for markedsføring og aldersgrenser for spill og lotterier. I forbindelse med gjennomgangen vil bl.a. også TV-lotterier, spill på ferger og spørsmålet om å åpne for kasino m.v. bli utredet, sammen med spørsmålet om nye retningslinjer for kontroll og godkjenning av skrapelodd.»

Disse medlemmer viser videre til kulturministerens brev av 13. desember 2001 (vedlegg 1) om vurderinger av dokumentforslaget, hvor det bekreftes at Kulturdepartementet nå arbeider med en gjennomgang av spill- og lotteriområdet. I likhet med den forrige regjeringen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002), tar kulturministeren sikte på å fremme en samlet redegjørelse for Stortinget høsten 2002. I den forbindelse vil behovet for endringer i lov om pengespill og lotteriloven bli vurdert som en del av den samlede gjennomgang. Departementet bekrefter videre at tippenøkkelen og de frivillige organisasjoners inntektsmuligheter vil være en del av denne gjennomgangen.

Disse medlemmer vil vise til Sem-erklæringen hvor det fastslås at Samarbeidsregjeringen går inn for en større satsing på idrettsanlegg som er tilpasset behovet til dagens barn og unge, og at tippemidlene i større grad bør kanaliseres til steder med stor underdekning på anlegg.

Disse medlemmer vil videre vise til at Samarbeidsregjeringen har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig å starte med å ta forskningen ut av tippenøkkelen. Sem-erklæringen understreker at en vesentlig del av opptrappingen må skje i grunnforsk­ningsmiljøene ved institusjonene innenfor høyere utdanning, og at bevilgninger til grunnforskning og fors­kerutdanning skal i større grad inngå i institusjonenes grunnbevilgning.

Disse medlemmer finner det ikke naturlig å gjøre endringer i en avgrenset del av spill- og lotteriområdet relativt kort tid før Stortinget skal behandle den gjennomgangen som alle partier har bedt om, og som både regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen har arbeidet med. Disse medlemmer vil derfor avvente Regjeringens helhetlige gjennomgang av spill- og lotteriområdet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endring i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv. (Etter at det er foretatt fondsavsettelser skal selskapets overskudd fordeles med en havldel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål) bifalles ikke.

Disse medlemmer har merket seg at departementet er av den oppfatning at det gjennom EU-retten eller i tilknytning til EØS-avtalen ikke ligger begrensninger i hvem som kan motta inntekter fra pengespill. Departementet påpeker videre at de heller ikke er kjent med at det er utarbeidet forslag til slike regler eller at slike regler er under utarbeidelse, jf. brev av 11. april 2002 fra departementet (vedlegg 2).

Disse medlemmer viser til brev av 29. april 2002 fra finansministeren (vedlegg 3), der følgende fastslås:

«Flertallsforslaget innebærer en svekkelse av budsjettbalansen tilsvarende økningen i fondsavkastningen. Innenfor de budsjettrammer som følger av handlingsregelen for finanspolitikken, vil dette derfor fortrenge bevilgninger til andre formål over statsbudsjettet i kommende budsjetterminer. Forslaget innebærer et inndekningsbehov på om lag 420 mill. kroner i 2003, mens behovet for inndekning i 2004 blir om lag 840 mill. kroner.»

Disse medlemmer har særlig merket seg at finansministeren anser det som svært uheldig at det legges budsjettmessige føringer i denne størrelsesorden for fremtidige budsjetterminer uten at det anvises inndekning.

Disse medlemmer merker seg videre Finansdepartementets øvrige synspunkt om at den foreslåtte ordningen med tildeling av midler til kulturen vil føre til økt ressursbruk til administrasjon, og at det vil være nødvendig å endre gjeldende forvaltning og fordeling av fondsavkastningen når det gjelder forskning.

Disse medlemmer finner på denne bakgrunn komitéflertallets fremgangsmåte svært uheldig og mener dette kunne vært unngått dersom Stortinget, i stedet for å behandle et privat lovforslag midt i budsjettperioden, hadde ventet til den varslede helhetlige gjennomgang av spill- og lotteriområdet høsten 2002.

Disse medlemmer er positive til å gi økte ressurser til barne- og ungdomsarbeid både innen idrett og kultur og viser bl.a. til behandlingen av frivillighetsmeldingen (jf. Innst. S. nr. 101 (1998-1999) og den senere oppfølging av denne.

Disse medlemmer har imidlertid merket seg at den foreslåtte styrking av kulturfeltet kun er øremerket tre avgrensede områder og ikke har som mål en helhetlig satsning.

Disse medlemmer finner dette svært uheldig og mener en økning av kulturbudsjettet i et slikt omfang burde innebære en bredere satsning innenfor kunst og kultur.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er svært tilfreds med en endring av fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping som bidrar til en formidabel økning av midlene til idrettsformål og kulturformål. Senterpartiet ønsker å støtte utviklingen av et aktivt kulturliv innen ulike genrer og uttrykksformer, og med både profesjonelle og amatører. Dette medlem ser et stort behov i en generell økning av kulturbudsjettet. Primært ønsker Senterpartiet derfor en noe annen fordeling av de økte midlene som nå skal tilfalle kulturen, men velger å støtte flertallets merknader.

Dette medlem synes det er gledelig at tilskuddsordningen for lokale og regionale kulturhus med dette styrkes, slik at det blir mulig å innfri det store etterslepet og den stadig voksende søknadsmengden.

Dette medlem ønsker en mer generell styrking av kulturbudsjettet enn det nå legges opp til, der f.eks. Norsk Kulturråd og Norsk Kulturfond burde vært tilgodesett med økte rammer for å bidra til å realisere gode prosjekter.

Når det gjelder fordelingen av midler til idrettsformål, viser dette medlem til Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettsliv i endring. Økte tilskudd til etablering av anleggstyper med høyt brukspotensial, flere nærmiljøanlegg, også i tilknytning til skolens uterom, samt rehabilitering av idrettsanlegg, vil bidra til at flere barn og ungdommer vil få mulighet til å drive fysisk aktivitet ut i fra egne interesser.

Dette medlem vil understreke betydningen av frivillige lag og organisasjoners innsats. Senterpartiet er derfor tilfreds med at Frifond-ordningen, som ble etablert på initiativ fra Senterpartiet, skal styrkes med økte tippemidler.