Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om endringer i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger og lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)
Dette dokument
- Innst. O. nr. 40 (2001-2002)
- Kildedok: Ot.prp. nr. 47 (2001-2002)
- Dato: 11.04.2002
- Utgiver: Samferdselskomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Som bakgrunn for lovforslaget vises til at taubanedirektivet ble ved EØS-komiteens beslutning nr. 115/2001 av 28. september 2001 inntatt i EØS-avtalens vedlegg II om tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering.
Stortinget har samtykket til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. St.prp. nr. 11/Innst.S. nr. 51 (2001-2002).
Direktivet retter seg mot taubaner, herunder kabelbaner, til persontransport og skal sikre at deres infrastruktur, delsystemer og sikkerhetskomponenter oppfyller visse grunnleggende sikkerhetsmessige krav.
I Norge finnes det 727 taubaner og 4 kabelbaner for offentlig persontransport med driftstillatelse pr. 1. januar 2002. På bakgrunn av kravene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/9/EF av 20. mars 2000 om taubaneanlegg til persontransport (taubanedirektivet), som skal være implementert i norsk rett innen 3. mai 2002, foreslår Samferdselsdepartementet tilføyd en ny bestemmelse om tilsyn med omsetningen av og om grunnleggende krav til delsystemer og sikkerhetskomponenter til taubaneanlegg (ny § 1 b) i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger (heretter taubaneloven).
Samtidig foreslås enkelte mindre endringer i taubaneloven, samt en mindre endring i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 12.
Tilsyn med omsetningen av sikkerhetskomponenter til taubaneanlegg er en ny oppgave som tenkes lagt til Taubanetilsynet. Fordi produksjonen og omsetningen av taubanekomponenter i Norge er svært liten, antas denne utvidelsen i dagens situasjon å ha relativt liten betydning.
Taubanetilsynets nåværende oppgaver finansieres av eierne av næringen selv. Lovendringen medfører ikke økte kostnader for staten. Med tanke på det beskjedne omfanget denne tilsynsordningen ventes å få, antas de økonomiske konsekvensene også for bransjen, som må finansiere kontrollen, å bli svært begrensede.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Fremskrittspartiet, Karstein Hansen og Thore A. Nistad, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger og lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)
I
1. I lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger gjøres følgende endringer:Lovens tittel skal lyde:
Lov om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv.
Nåværende § 1 A blir § 1 a.
§ 1 b skal lyde:
§ 1 b. Departementet kan føre tilsyn med at anleggets delsystemer og sikkerhetskomponenter oppfyller de grunnleggende kravene som følger av Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, samt at sikkerhetskomponentene har nødvendig merking.
Departementet kan pålegge den som bringer i omsetning et delsystem eller en sikkerhetskomponent, å begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller sikkerhetskomponenten fra markedet, dersom det foreligger risiko for at delsystemet eller sikkerhetskomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Det samme gjelder dersom en sikkerhetskomponent ikke har nødvendig merking. Enhver plikter å gi departementet de opplysninger det krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi departementet adgang til lokaler og utstyr knyttet til delsystem eller sikkerhetskomponent.
Departementet kan overlate myndighet etter første og annet ledd, til offentlig eller privat institusjon som nevnt i § 1 a.
Kostnadene ved tilsyn i medhold av denne bestemmelsen, kan kreves dekket av den som kunne fått pålegg etter annet ledd.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn med omsetning av og om grunnleggende krav til delsystemer og sikkerhetskomponenter, samt om merking av sikkerhetskomponenter.
Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for kabelbaner.
§ 14 tredje ledd skal lyde:
Kostnader med tilsyn etter § 1 a og § 1 b er tvangsgrunnlag for utlegg.
2. I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) gjøres følgende endring:§ 12 skal lyde:
§ 12. (Tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter m.v.)
Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som bringer i omsetning et delsystem eller en samtrafikkomponent, å begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller samtrafikkomponenten fra markedet, dersom det foreligger risiko for at delsystemet eller samtrafikkomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den krever for å få utført sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til lokaler og utstyr knyttet til delsystem eller samtrafikkomponent.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn med omsetning av delsystemer og samtrafikkomponenter.
II
Denne lov trer i kraft straks.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 11. april 2002
Petter Løvik | Hans R. Kjæstad | Geir-Ketil Hansen |
leder | ordfører | sekretær |