1. Kombinerte pensjonsordningar
I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) ble regjeringen Stoltenberg bedt om å komme tilbake til Stortinget med en «vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon». Flertallet i finanskomiteen ga videre uttrykk for at man burde benytte en framgangsmåte der «samtlige ansatte som er omfattet av en ytelsesdel også er omfattet av en innskuddsdel».
I Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) foreslo Finansdepartementet at en innføring av kombinerte pensjonsordninger skulle bli vurdert på et senere tidspunkt. I Innst. O. nr. 110 (2000-2001) uttalte et flertall av finanskomiteens medlemmer, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, at det bør åpnes for kombinerte pensjonsordninger, og departementet ble bedt om å komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med Kredittmeldinga høsten 2001.
Kredittilsynets vurderinger og lovutkast og den videre behandling i Finansdepartementet, herunder høring, er omtalt i punkt 2.1 til 2.3 i proposisjonen.
Departementet har merket seg at høringsinstansene i det vesentlige stiller seg positive til utkastet til lovbestemmelser om kombinerte pensjonsordninger, selv om enkelte ikke går inn for at det innføres en slik adgang nå. Departementet legger til grunn at det ved kombinerte pensjonsordninger ligger en ytelsesbasert foretakspensjonsordning «i bunnen» og at denne suppleres med en innskuddsbasert pensjonsordning «på toppen». Begge ordningene utgjør et supplement til folketrygden. Ved en reduksjon av folketrygden vil samlet pensjon bli redusert, med mindre foretaket foretar endringer i pensjonsplanene. Dette følger av at pensjonsordningene er utformet som rene nettoordninger. Medlemmer i kombinerte ordninger vil således få pensjon fra tre pensjonsordninger, hvor folketrygden utgjør grunnlaget.
Flere av høringsinstansene har påpekt at kombinerte pensjonsordninger fordrer at institusjonene har gode rutiner for å gi informasjon. Departementet er enig i dette. I denne sammenheng vises til bestemmelser i innskuddspensjonsloven § 2-7, i lov om foretakspensjon § 2-8 og i forsikringsavtaleloven kapittel 19.
Forsikringsavtaleloven § 19-3 er videre gjort gjeldende så langt den passer for innskuddspensjonsordninger i bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Departementet legger til grunn at disse bestemmelsene sikrer at foretaket mottar og gir arbeidstakere den nødvendige informasjon ved kombinerte pensjonsordninger.
På bakgrunn av at ytelsesbaserte og innskuddsbaserte pensjonsordninger har svært ulike kjennetegn, er prinsippet om forholdsmessighet gjennomført på ulik måte for disse typer pensjonsordninger.
Pensjonsordningenes ulike karakteristika innebærer at det neppe er mulig å utforme et regelverk for kombinerte ordninger som sikrer at det ikke vil kunne oppstå utilsiktede forskjeller når det gjelder samlede pensjonsytelser fra foretakets pensjonsordninger ved nådd pensjonsalder for ellers sammenlignbare medlemmer. Disse problemstillinger er det redegjort nærmere for i Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) kapittel 3 og 5. I Innst. O. nr. 110 (2000-2001) heter det at finanskomiteen tar departementets framstilling i proposisjonens kapittel 3 til etterretning. Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot å åpne for kombinerte pensjonsordninger, og viste blant annet til Kredittilsynets vurderinger om at det er en umulig oppgave å stille opp krav til kombinerte pensjonsordninger som sørger for generell likebehandling og at forholdsmessighetsprinsippet gjennomføres.
Etter departementets oppfatning vil det i praksis ikke være mulig å fastsette krav til pensjonsordningene som i all hovedsak gjør at forholdsmessighetsprinsippet og generelle krav til likebehandling kan la seg gjennomføre i kombinerte ordninger. På denne bakgrunn er det i høringsnotatet av 2. august 2001 (omtalt i punkt 2.1 i proposisjonen) lagt til grunn at en for kombinerte pensjonsordninger i hovedsak vil være henvist til å kreve at den ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordning som inngår, hver for seg utformes etter regelverket i de to pensjonslovene. Departementet vil likevel understreke at både faren for uheldig og urimelig forskjellsbehandling, og utslagene av dette, vil avhenge at de krav som stilles til ordningene. Departementet anser at det i denne sammenheng er viktig at det stilles krav om at alle arbeidstakere som er medlem i den ytelsesbaserte pensjonsordningen også skal være medlem av den innskuddsbaserte ordningen, jf. forslag til lov om foretakspensjon § 2-12 annet ledd bokstav a. På grunnlag av øvrige bestemmelser i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon, legger departementet for øvrig til grunn at eksempelvis eldre nyansatte arbeidstakere som eventuelt ikke er medlem av den ytelsesbaserte pensjonsordningen i henhold til lov om foretakspensjon § 3-9 annet ledd, likevel skal være medlem av den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Departementet vektlegger videre at den ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordningen skal utformes med sikte på at urimelig forskjellsbehandling av arbeidstakere når det gjelder samlet pensjon unngås. Sentralt i denne sammenheng er det at ordningene utformes slik at høytlønte ikke gis overkompensasjon for folketrygdens fallende kompensasjonsgrad.
I loven foreslås at hvert enkelt foretak skal utforme regelverket med sikte på at forskjellsbehandling mellom arbeidstakere unngås så langt det er mulig når det gjelder samlet pensjon sett i forhold til lønn og tjenestetid i foretaket, jf. forslag til lov om foretakspensjon § 2-12 annet ledd bokstav c. Bestemmelsen må ses som en intensjonserklæring, og vil samtidig gi grunnlag for myndighetene til å gripe inn i henhold til lov om foretakspensjon § 2-7 annet ledd. Departementet legger til grunn at bestemmelsen ikke er til hinder for at det gis ulik pensjon for ulike lønnsnivåer, men at bestemmelsen blant annet innebærer at den samlede kombinerte ordning i størst mulig grad skal utformes slik at samlede pensjonsytelser og beregnet folketrygd ikke utgjør en større prosentdel av lønnen for medlem med høyere lønn enn for medlem med lavere lønn. Det kan derfor stilles spørsmål ved om én eller begge pensjonsordninger kan utligne for fallende kompensasjonsgrad i folketrygden ved høyere lønn. Man kunne tenke seg at begge ordningene kompenserer delvis uten at dette i prinsippet er i strid med hensyn til forholdsmessighet. Imidlertid vil en slik tilnærming kunne åpne for et uendelig antall kombinasjonsmuligheter. Både for foretak, pensjonsleverandør, ansatte og for tilsynsmyndighetene vil det kunne være vanskelig å gjennomskue konsekvensene av kompensasjon fordelt mellom to ulike ordninger. Sett i lys av de problemer som allerede er belyst i forhold til likebehandling og forholdsmessighet i Ot.prp. nr. 78 (2000-2001), mener departementet at det vil være betydelige praktiske problemer knyttet til å gi regler for et meget stort antall av løsninger der ytelsesbasert og innskuddsbasert ordning utlikner i forhold til folketrygden i ulik grad. Man risikerer at regelverket blir komplisert og at det må gis bestemmelser om ulike grenser og knekkpunkter for en rekke kombinasjonsmuligheter. Departementet mener derfor - i alle fall foreløpig - at sterke praktiske hensyn taler for at kun én av ordningene skal veie opp for fallende kompensasjonsgrad fra folketrygden ved høyere lønn. Departementet vil for øvrig komme nærmere tilbake til denne type problemstillinger ved fastsettelse av forskriftsbestemmelser om maksimale innskuddsgrenser i kombinerte pensjonsordninger.
I forhold til høringsmerknad om eventuelle aldersavhengige grenser for innskudd til engangsbetalt pensjon vil departementet bemerke at i henhold til lov om foretakspensjon § 5-2 fjerde ledd skal innskuddspremieplanen for engangsbetalt ordning utformes i samsvar med regler gitt i eller i medhold av innskuddspensjonsloven kapittel 5. I Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) avsnitt 4.1.1 heter det blant annet om engangsbetalt foretakspensjon:
«Det dreier seg her om en pensjonsordning som forsikringsmessig vil bygge på vanlige prinsipper for pensjonsforsikring samtidig som den kostnadsmessig for foretakene har samme egenskap som innskuddspensjon.»
Det er ikke tidligere lagt til grunn at maksimalgrensene for innskudd verken i ordninger etter innskuddspensjonsloven eller engangsbetalt foretakspensjon varierer med alder, jf. omtalen av blant annet innskuddssatser i NOU 1999:32 avsnitt 4.14.3. Blant annet med dette utgangspunkt er det gitt bestemmelser om lukking ved overgang fra pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon til innskuddspensjonsordning eller ordning med engangsbetalt alderspensjon.
I lov om foretakspensjon § 3-9 annet ledd er det åpnet for at pensjonsordningens regelverk kan fastsette at arbeidstakere som ved ansettelse har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen, eller grupper av slike ansatte, ikke skal tas opp som medlemmer, eller bare opptas på særskilte vilkår. I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) avsnitt 6.5.3 vises det til at i ytelsesbasert foretakspensjon er det store kostnader forbundet med å ta eldre arbeidstakere inn i pensjonsordningen på grunn av lang tjenestetid og sluttlønnsprinsippet. Det vises til at særregelen i lov om foretakspensjon er begrunnet ut fra hensynet til foretakenes pensjonskostnader og eldres konkurranseposisjon i arbeidsmarkedet. På bakgrunn av at tilsvarende hensyn ikke i samme grad gjør seg gjeldende for innskuddspensjonsordninger, ble det ikke ansett som nødvendig å gi en tilsvarende særregel i innskuddspensjonsloven for å fremme konkurransekraften til eldre arbeidstakere. Lov om foretakspensjon § 3-9 annet ledd er heller ikke gjort gjeldende for engangsbetalt foretakspensjon.
Etter departementets oppfatning ville innskuddsbaserte pensjonsordninger kunne bli mer kompliserte dersom det var fastlagt differensierte maksimalsatser. Det kan i denne sammenheng vises til at et viktig formål ved å innføre innskuddsbaserte pensjonsordninger var å legge til rette for at små og mellomstore foretak som ikke hadde pensjonsordning, skulle se en slik ordning som et enkelt og interessant alternativ. Som illustrert over ville differensierte maksimalsatser med hensyn til alder innebære et nytt prinsipp i forhold til innskuddsbaserte pensjonsordninger, og man måtte eventuelt ha gått gjennom lovbestemmelsene om innskuddspensjon og engangsbetalt foretakspensjon på nytt. Departementet antar derfor at det ikke bør gis adgang til aldersdifferensierte innskudd eller innskuddspremie i de innskuddsbaserte ordninger.
Rederiforbundet har vist til at Finansdepartementet har uttrykt at spørsmål om innskuddsgrenser knyttet til særaldersgrenser lavere enn 67 år bør vurderes samtidig og i sammenheng med eventuelle nye maksimalgrenser for innskudd ved kombinerte pensjonsordninger. På denne bakgrunn har Rederiforbundet uttrykt skepsis til en eventuell forskriftshjemmel som åpner for en begrensning av maksimale innskuddsgrenser ved kombinerte pensjonsordninger. Departementet vil presisere at selv om man ønsker å foreta vurderinger og beregninger vedrørende problemstillinger med maksimalinnskudd og særaldersgrenser samtidig som man vurderer eventuelle nye maksimalgrenser for innskudd ved kombinerte ordninger, er dette to separate problemstillinger. Etter departementets vurdering vil det være et klart behov for en hjemmel som åpner for å begrense maksimale innskudd for en innskuddsbasert ordning i tilfeller der foretak har kombinerte pensjonsordninger. Hjemmelen vil blant annet være et virkemiddel for å hindre at høytlønte gis overkompensasjon for folketrygdens fallende kompensasjonsgrad, og er således ikke relatert til de problemstillinger Rederiforbundet har reist.
Departementet vil senere komme tilbake med forslag til fastsetting av maksimal grense for samlet årlig utbetaling av alderspensjon fra kombinerte ordninger, slik det er gitt for henholdsvis innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger i de respektive pensjonslovene. Departementet legger til grunn at grensen skal være konsistent med de maksimale grenser som allerede er fastsatt i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven.
Finansforbundet og YS har tatt opp at det bør være en form for lukkeadgang ved overgang til kombinerte pensjonsordninger, slik at arbeidstakere som har 15 år eller mindre igjen til pensjonsalder blir stående i den ytelsesbaserte ordningen. Forslaget har visse likhetstrekk med bestemmelser gitt i lov om foretakspensjon vedrørende en begrenset lukkeadgang ved overgang til innskuddsbasert pensjonsordning.
På bakgrunn av at effektene for eldre arbeidstakere ved en overgang til kombinerte ordninger ikke er helt entydige, velger departementet å ikke foreslå en lukkeadgang ved overgang til kombinerte ordninger. Departementets utgangspunkt er altså at alle behandles likt ved overgang til kombinerte pensjonsordninger, uavhengig av alder. Departementet har for øvrig merket seg at de fleste høringsinstanser ikke har berørt problemstillinger knyttet til lukking i sine uttalelser.
I lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7 er det gitt regler om uføre- og etterlatteytelser. Også foretak som har en innskuddspensjonsordning kan tegne slike ytelser etter lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7, jf. innskuddspensjonsloven § 2-4. Det er valgfritt for foretaket å knytte denne typen ytelser til pensjonsordningen.
Ved kombinerte pensjonsordninger skal eventuelle uføre- og etterlatteytelser, samt premiefritak også tegnes etter bestemmelsene i lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7, jf. innskuddspensjonsloven § 2-4. Departementet finner imidlertid behov for å foreta enkelte presiseringer siden tilleggsytelser knyttet til kombinerte pensjonsordninger kan reise spesielle problemstillinger.
Departementet legger til grunn at ved kombinerte pensjonsordninger kan foretak tegne uførepensjon i tilknytning til begge alderspensjonsordningene som inngår i den kombinerte ordningen, dvs. i to kontrakter. Departementet antar imidlertid at det vil være administrative hensyn som taler for at slike uføredekninger bør kunne tegnes i én kontrakt. På denne bakgrunn foreslår departementet at foretak også kan tegne uførepensjonen i tilknytning til den ytelsesbaserte ordningen som «ligger i bunn». I tilfelle uførepensjon kun tegnes i tilknytning til den ytelsesbaserte pensjonsordningen, foreslår departementet at det i regelverket fastsettes at det skal ytes et tillegg ut over den uførepensjonen som isolert sett ville følge av størrelsen på alderspensjonen i den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Det vises til forslag til lov om foretakspensjon § 2-12 femte ledd.
Etter lov om foretakspensjon § 6-3 første ledd skal eventuell uførepensjon svare til den alderspensjon medlemmet ville ha rett til etter regelverket dersom lønnen på tidspunktet for uførhet og tjenestetiden fram til det tidspunkt medlemmet tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon legges til grunn. Etter en nærmere vurdering og i lys av høringsinstansenes innspill, forutsetter departementet at ved tegning av eventuell uførepensjon ved kombinerte pensjonsordninger legges den samlede kombinerte ordning, dvs. både den ytelsesbaserte pensjonsordningen og den innskuddsbaserte pensjonsordningen, til grunn ved fastsettelse av den totale uførepensjonens størrelse etter lov om foretakspensjon § 6-3 første ledd. Størrelsen på den del av uføreytelsen som er fastsatt på grunnlag av den innskuddsbaserte pensjonsordningen må framgå av pensjonsordningenes regelverk. Videre må den totale uføreytelsen i den samlede kombinerte ordningen oppfylle krav til forholdsmessighet og maksimalytelser, jf. lov om foretakspensjon §§ 5-3 og 5-7. Departementet antar at en slik løsning vil samsvare med intensjonene som ligger bak bestemmelsen i lov om foretakspensjon § 6-3 første ledd.
Det er gitt regler om innskudds- og premiefritak under uførhet i innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og lov om foretakspensjon § 6-7. Ved kombinerte pensjonsordninger ville premiefritak under uførhet kun på grunnlag av den ytelsesbaserte alderspensjonsordningen, innebære at den samlede alderspensjonen fra de to pensjonsordningene ville bli redusert dersom arbeidstaker var ufør en periode. Det ville også være vanskelig for arbeidstaker på forhånd å få oversikt over hvordan en eventuell periode med uførhet ville påvirke samlet alderspensjon. Etter departementets vurdering bør foretak som har knyttet premiefritak til den ytelsesbaserte alderspensjonsordningen også ha ordning med innskuddsfritak knyttet til innskuddspensjonsordningen, eventuelt premiefritak knyttet til ordningen med engangsbetalt alderspensjon. Departementet foreslår derfor at det ikke skal være anledning til å ha premie- eller innskuddsfritak, dvs. pensjonsopptjening, kun i én av pensjonsordningene under uførhet, jf. forslag til lov om foretakspensjon § 2-12 sjette ledd.
Departementet legger til grunn at et foretak står relativt fritt til å velge ytelsesnivå for etterlattepensjon, jf. at ytelsene i henhold til lov om foretakspensjon kapittel 7 skal fastsettes enten som en andel av medlemmets alderspensjon eller andel av lønn ved medlemmets død. Loven sier ikke noe om hvor stor denne andelen skal være. Departementet foreslår at den samlede kombinerte ordningen kan legges til grunn når etterlattepensjonens størrelse fastsettes etter bestemmelsene i lov om foretakspensjon kapittel 7. Det følger av forslaget at når etterlattepensjonens størrelse fastsettes står foretaket fritt til å legge til grunn den samlede kombinerte ordningen, alderspensjon i den ytelsesbaserte pensjonsordningen eller lønn ved medlemmets død. Dersom etterlattepensjonen kun er tegnet i tilknytning til foretakets ytelsesbaserte pensjonsordning, dvs. tegnet i én kontrakt, kan det ved behov fastsettes i regelverket at det skal ytes et tillegg til den etterlattepensjon som er fastsatt på grunnlag av den ytelsesbaserte alderspensjonsordningen. Dersom foretaket tegner etterlattepensjon i tilknytning til både den ytelsesbaserte og den innskuddsbaserte pensjonsordningen, dvs. i to kontrakter, må størrelsen på etterlatteytelsene ses i sammenheng. Samlede etterlatteytelser må oppfylle krav til forholdsmessighet og maksimalytelser, jf. lov om foretakspensjon §§ 5-3 og 5-7.
I innskuddspensjonsloven er det lagt opp til at oppsparingen av kapital skal skje i sparekontrakter, og at kapitalen ved død før pensjonsalder følgelig tilfaller etterlatte og ikke et forsikringskollektiv. Behovet for ervervsprøving av eventuell etterlattepensjon ved innskuddspensjonsordninger er omtalt i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) avsnitt 9.2.4.
I innskuddspensjonsloven er det gitt regler om ervervsprøving av etterlattepensjon i § 7-4 femte ledd. Departementet legger til grunn at de hensyn som ivaretas ved denne bestemmelsen også gjør seg gjeldende dersom en innskuddspensjonsordning inngår i foretakets kombinerte ordning. Ved medlemmets død kan etterlatte få utbetalt pensjonskapital fra innskuddsordningen i tillegg til eventuell etterlattepensjon. Etter departementets vurdering bør derfor regler om ervervsprøving komme til anvendelse dersom det ved medlemmets død foretas utbetaling av pensjonskapital etter innskuddspensjonsloven § 7-4 tredje ledd. Det legges i denne sammenheng til grunn at det ikke vil være avgjørende om slik etterlattepensjon formelt framstår som tegnet i tilknytning til den kombinerte ordningens innskuddsbaserte eller ytelsesbaserte pensjonsordning. Dersom pensjonsordningene har tilknyttet etterlattepensjon, anses midler utbetalt etter innskuddspensjonsloven § 7-4 tredje ledd som ervervsinntekt. Departementet foreslår at dette presiseres i lov om foretakspensjon § 2-12 sjuende ledd.
Et spørsmål som kan reises er om kombinerte pensjonsordninger bør kunne opprettes med ett felles premie- eller innskuddsfond. Departementet viser til at det til slike fond er knyttet særskilte regler blant annet om bruken av midlene ved avvikling av tilhørende ordning, og at det for øvrig også er gitt noe ulike bestemmelser om bruk av midler i premiefond og innskuddsfond og om tilførsel av midler til fondene. Ved eventuell avvikling av én av pensjonsordningene er det derfor behov for klare regler om bruken av midlene i det tilhørende premie- eller innskuddsfondet. Dersom ordningene ikke har egne fond vil dette kunne skape uklarhet om hvilke vilkår som gjelder for bruken av midlene. Også hensynet til klare og oversiktlige skatteregler tilsier at det bør være separate fond. Finansdepartementet legger derfor til grunn at man også ved kombinerte pensjonsordninger skal operere med et premiefond og et innskuddsfond. Også i tilfeller der foretak har kombinerte ordninger bestående av en ytelsesbasert og en engangsbetalt foretakspensjon, vil disse hensyn gjøre seg gjeldende.
Etter lov om foretakspensjon skal premiereserven omfatte administrasjonsreserve til dekning av framtidige kostnader. Det er imidlertid ikke forutsatt at midlene til enhver tid skal være tilstrekkelige til å dekke opp alle nødvendige administrasjonsreserver ved eksempelvis omdanning eller opphør av ordningen. Etter lov om foretakspensjon § 5-9 skal det utstedes fripoliser til medlemmene for differanser i opptjent pensjon ved endring i pensjonsplanen som innebærer at pensjonsytelsene reduseres. Dette vil i enkelte tilfeller medføre et behov for at foretaket tilfører administrasjonsreserven midler. Uten egne bestemmelser om dette kan ikke midler i premiefondet benyttes til slik finansiering. Finansdepartementet viser til at det er gitt bestemmelser i lov om foretakspensjon om at dersom administrasjonsreserven ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av fripoliser ved omdanning og lukking av ytelsesbasert foretakspensjon etter §§ 15-5 og 15-6, skal resterende kostnader først dekkes av midler i premiefondet og deretter ved innbetaling fra foretaket.
Finansdepartementet legger til grunn at dersom pensjonsplanen for den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen endres i form av nedjustering av ytelsene ved opprettelse av kombinerte ordninger, vil det utstedes fripoliser for differansen i opptjent pensjon, og at det kan oppstå situasjoner der administrasjonsreserven ikke er tilstrekkelig. Det foreslås derfor at det i lov om foretakspensjon tas inn en bestemmelse om at dersom den ytelsesbaserte pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser ved opprettelse av kombinerte ordninger, skal de resterende kostnadene først dekkes av midler i premiefondet og deretter gjennom innbetalinger fra foretaket dersom midlene i premiefondet ikke er tilstrekkelige, jf. forslag til § 2-12 fjerde ledd. Det kan ikke trekkes av premiefondet med mindre fondet fortsatt vil være tilstrekkelig til å sikre at årets premie og premien for neste år blir betalt.
Departementet foreslår at innbetalinger fra foretaket i henhold til forslaget § 2-12 fjerde ledd skal være fradragsberettiget. Den samme løsningen følger av någjeldende skattelov § 6-46 første ledd bokstav f for tilsvarende innbetaling fra foretaket etter §§ 15-5 syvende ledd og 15-6 fjerde ledd i lov om foretakspensjon. Det vises til forslaget til endring av skatteloven § 6-46 første ledd bokstav f.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, frå Høgre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, leiaren Siv Jensen og Per Erik Monsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, frå Senterpartiet, Karin Galaaen, frå Venstre, May Britt Vihovde, og frå Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til sine respektive merknader nedanfor.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til forslag til nytt avsnitt III i kapittel 2 i lov om foretakspensjon, om endring av § 10-3 i denne loven, om nytt avsnitt III i innskuddspensjonsloven og endring av skatteloven § 6-46 første ledd bokstav f.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til disse forslagene med unntak av forslaget til § 2-12 annet ledd bokstav c som disse medlemmer har eget forslag til nedenfor.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at flertallet i finanskomiteen (alle unntatt Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti) i innstillingen til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget med «en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon». Flertallet ga videre uttrykk for at «samtlige ansatte som er omfattet av en ytelsesdel også er omfattet av en innskuddsdel».
Flertallet er tilfreds med at departementet i proposisjonen følger opp dette og foreslår lovendringer som åpner adgang til kombinerte pensjonsordninger. Dette åpner for en større valgfrihet for det enkelte foretak og dets ansatte. Flertallet vil også vise til den fordel det kan være ved at en ved kombinerte ordninger kan få en form for spredning av risiko ved at størrelsen på pensjonsutbetalingene fra den innskuddsbaserte og den ytelsesbaserte ordningen er knyttet til ulike forhold, henholdsvis verdiutvikling på underliggende aktiva og fremtidig lønnsvekst.
Flertallet er enig med departementet i at det settes visse vilkår for ordningen, bl.a. at alle arbeidstagere i samme foretak skal være medlem av begge ordningene, at det skal ligge en ytelsesbasert ordning i bunnen og en innskuddsbasert ordning på toppen og at foretakene ikke samtidig kan ha både parallelle ordninger og kombinerte ordninger.
Flertallet viser til at det i praksis ikke vil være mulig å fastsette krav til pensjonsordningene som i all hovedsak gjør at forholdsmessighet og generelle krav til likebehandling kan la seg gjennomføre i kombinerte ordninger. Flertallet viser imidlertid til at departementet vil utforme reglene slik at forskjellsbehandling unngås så langt det er mulig når det gjelder samlet pensjon sett i forhold til lønn og tjenestetid, og slik at høytlønte ikke får en større prosentandel av lønnen i pensjon enn lavlønte.
Flertallet har merket seg at departementet foreløpig går inn for at bare en av ordningene skal veie opp for fallende kompensasjonsgrad fra Folketrygden og er enig i dette.
Flertallet viser til at det kan være vanskelig for den enkelte arbeidstager å skaffe seg oversikt over egen pensjonsdekning, men viser i denne sammenheng til at både foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven har bestemmelser som blant annet stiller krav til foretaket om å gi arbeidstagerne skriftlig oversikt over regelverket for den enkelte pensjonsordning.
Flertallet viser for øvrig til departementets merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at et flertall på Stortinget ønsker å åpne for kombinerte ordninger, og har bedt Regjeringen komme tilbake med et forslag om dette. Disse medlemmer vil videre peke på at å åpne for slike ordninger kan gi mange arbeidstakere i private bedrifter som i dag har ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger med rundt 60 pst. ytelse en bedre pensjonsordning enn det som ellers vil være mulig.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av at alle medlemmene i en kombinert pensjonsordning blir behandlet likt. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at loven er helt tydelig på dette punktet. Disse medlemmer viser til § 2-12 punkt c i forslaget til lovtekst, som skal sikre lik behandling av alle medlemmene i en pensjonsordning. Disse medlemmer mener at kravet til likebehandling i dette punktet ikke er klart nok utformet når det både heter «med sikte på» og «så langt det er mulig».
Disse medlemmer foreslår derfor:
«I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endring:
§ 2-12 annet ledd bokstav c skal lyde:
regelverket i pensjonsordningene skal utformes slik at forskjellsbehandling mellom arbeidstakere unngås så langt det er mulig når det gjelder samlet pensjon sett i forhold til lønn og tjenestetid i foretaket.»
Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 12. februar 2002 skriver om hjemmelen i loven til å gi forskrifter at:
«Dersom praktiseringen av kombinerte pensjonsordninger skaper uheldige skjevheter eller problemer i forhold til forholdsmessighet, vil hjemmelen også kunne benyttes til eventuelt å gi nærmere regler.»
Disse medlemmer vil påpeke at forutsetningen for at finansministeren skal kunne gripe inn er at departementet følger godt med i praktiseringen av lovverket. Disse medlemmer vil særlig understreke at det er viktig at departementet overvåker at regelene for kombinerte ordninger blir anvendt slik at de ikke skaper uheldige skjevheter, for eksempel at høytlønte blir overkompensert for folketrygdens fallende kompensasjonsgrad.
Disse medlemmer vil videre framheve betydningen av at medlemmer i kombinerte ordninger får tilstrekkelig og forståelig informasjon om rettigheter, premie/pensjonsinnskudd og hvilken alderspensjon og eventuelt hvilken uførepensjon den samlede kombinerte ordningen vil gi.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at sjølv om fleire av høyringsinstansane uttrykkjer at det bør opnast for kombinerte pensjonsordningar, så er fleire skeptiske til å innføre ordninga no. Systemet for supplerande pensjonsordningar er vorte svært omfattande, og det er innført element som tidlegare var framande i skattefavoriserte ordningar. Desse medlemene vil hevde at det vil ta noko tid før både arbeidstakarar, arbeidsgivarar og andre aktørar i marknaden vil ha opparbeidd seg kunnskap om, og oversikt over det nye systemet, og kjennskap til korleis det verkar. Desse medlemene vil peike på at det vil vere uheldig å ta inn nye element som vil auke omfanget og kompleksiteten i høve det som tidlegare er vedtatt.
Desse medlemene vil òg vise til at mellom andre NHO og Forbrukarrådet i høyringa uttrykkjer at lov om innskottspensjon og lov om foretakspensjon bør få virke ei stund før ein innfører kombinerte ordningar. NHO uttrykkjer skepsis til å innføre ei så komplisert ordning med såpass marginal tyding, og Forbrukarrådet meinar at både den enkelte arbeidstakar og små og mellomstore føretak vil finne det vanskeleg å halde seg til kombinerte ordningar. Målsetjinga med å innføre ordningar med innskottspensjon var nettopp at små og mellomstore verksemder skulle få ei enkel, oversiktleg og rimeleg løysing.
Desse medlemene vil understreke at kombinerte ordningar vil føre til at det vert vanskeleg for arbeidstakarar å få oversikt over eigen pensjonsdekking, og at det kan verte vanskeleg å hente inn ei total oversikt over rettar i dei tilfelle der ytingsbasert pensjonsordning og innskottspensjonsordning er plassert i ulike selskap. Å lage påreknelege, oversiktlege og enkle reglar om pensjonane, er òg ei av målsetjingane til den regjeringsoppnemnde pensjonskommisjonen.
Desse medlemene viser til at informasjonstemaet var grundig handsama i Ot.prp. nr. 48 (2001-2002), der det mellom anna heiter at det kan opprettast nærast eit uendeleg tal kombinasjonsvariantar, og at det vil vere vanskeleg å få oversikt over kva konsekvensar dei kan ha.
Desse medlemene vil peike på at kombinerte ordningar vil bryte med prinsippet om lik handsaming i pensjonsordningar. Desse medlemene viser òg til at departementet i sine vurderingar skriv at det neppe er mogleg å utforme eit regelverk for kombinerte ordningar som sikrar at det ikkje vil kunne oppstå utilsikta ulikskap når det gjeld samla ytingar frå pensjonen frå føretaket sine pensjonsordningar ved nådd pensjonsalder for medlemmar som elles kan samanliknast. Departementet skriv vidare at det i praksis ikkje vil vere mogleg å fastsetje krav til pensjonsordningane som i all hovudsak gjer at høvetalsprinsippet og generelle krav til lik handsaming kan la seg gjennomføre i kombinerte ordningar.
Desse medlemene viser til Ot.prp. nr. 48 (2001-2002) der dette spørsmålet var grundig handsama. I høyringsrunden peika Kredittilsynet på at kombinasjonar av innskotts- og ytingsbaserte ordningar vil kunne virke ulikt på ulike lønsnivå og ved ulik alder for å bli medlem av ordninga. For å gi alle medlemene i ei pensjonsordning same pensjon i høve til tidlegare løn, må utjamningsprofilen i folketrygda motvirkast. Sjølv om departementet legg opp til at det, i alle fall mellombels, er kun ei av ordningane som skal vege opp for fallande kompensasjonsgrad frå folketrygda ved høgare løn, vil problemet med lik handsaming og høvetal vere til stades. Det må betalast inn relativt meir for medlemer med høg inntekt enn for medlemer med middels og låg inntekt. Det fører til at medlemer med høg løn får ein høvesvis høgre pensjon enn dei andre medlemene. Dette vil først og fremst ramme medlemer med lågare og middels høge inntekter.
Desse medlemene vil peike på at det er vanskeleg å utforme reglar som sikrar at alle tilsette vert handsama likt når ulike pensjonsordningar skal kombinerast. Det vil krevje eit detaljert regelverk for dei ulike kombinasjonane av ordninga, sjølv om det er lagt inn avgrensingar i lovforslaget, jf. brev frå finansministeren til Arbeiderpartiet si gruppe av 12. februar 2002. Ei slik detaljregulering vil ikkje vere å ynskje, mellom anna fordi det vil vere vanskeleg for arbeidstakarane å få oversikt over konsekvensane av å velje ulike kombinasjonar av ordningar.
Desse medlemene viser til at departementet har funne det føremålstenleg at ein del av problemstillingane knytta til høvetalsprinsippet, skal søkjast løyst gjennom utarbeiding av forskrifter, jf. brev frå finansministeren til Arbeiderpartiet av 12. februar 2002. Dette gjeld mellom anna fastsetjing av maksimale grenser for innskott. I brevet står det vidare:
«Videre må ordningene samlet utformes slik at hensynet til forholdsmessighet ivaretas. På bakgrunn av at pensjonsutfordringene som kombineres har helt ulike karakteristika, vil det vere betydelige utfordringer knyttet til dette.»
Desse medlemene understrekar at høvetalsprinsippet er svært sentralt i pensjonssystemet, og desse medlemene skulle difor gjerne sett at dette var ivaretatt i forslag til lovtekst og ikkje vist til føresegnene.
Desse medlemene går difor imot å innføre lovføresegner om kombinerte pensjonsordningar og går imot forslag til nytt avsnitt III i kapittel 2 i lov om foretakspensjon, om endring av § 10-3 i denne loven og om nytt avsnitt III innskuddspensjonsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at lovforslaget har sin bakgrunn i Stortingets flertalls standpunkt nedfelt i Innst. O. nr. 110 (2000-2001) om å legge til rette for kombinerte pensjonsordninger.
Disse medlemmer har merket seg at høringsinstansene i hovedsak er positive til innføring av kombinerte pensjonsordninger. At kombinerte ordninger er kompliserte, og kan vise seg å ha marginal betydning, må ikke være et hinder for at ordningene tillates.
Disse medlemmer ber om at det så snart som mulig utformes forskrifter for å fastsette regler om innskuddsgrenser. Før slik forskrift er på plass vil neppe kombinerte ordninger bli tilbudt.
Disse medlemmer viser for øvrig til at flertallet allerede i Innst. O. nr. 110 (2000-2001) var klar over at det ikke er mulig å utforme et regelverk for kombinerte ordninger som helt ut sikrer at det ikke vil kunne oppstå utilsiktede forskjeller når det gjelder samlede pensjonsytelser for ellers sammenlignbare medlemmer. Forslaget til lov om foretakspensjon § 2-12 annet ledd bokstav c gir imidlertid myndighetsadgang til å gripe inn når og hvis det enkelte foretak ikke sørger for å unngå forskjellsbehandling mellom arbeidstagere så langt det er mulig.