Spørsmål fra Høyres stortingsgruppe av 21. januar 2002 vedrørende Ot.prp. nr. 34 (2001-2002)

I ovennevnte brev er oppstilt følgende spørsmål:

• 1. Så vidt jeg kan se har ikke forslaget til endring av skattelovens § 18-8 vært ute til høring. Hva er begrunnelsen for det?

(…)

Svar:

Til spørsmål 1:

Det er riktig at forslaget ikke har vært ute på høring. Begrunnelsen for dette er at høring er ansett som «åpenbart unødvendig».

Skattyternes innsigelser mot de av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) faktisk fastsatte gjenanskaffelsesverdier pr. 1. januar 1997 (GAV) som forslaget gjelder, er kjent. Innsigelsene er også vurdert ved fremsettelse av lovforslaget.

Hovedinnsigelsene som også vant frem ved overligningsnemndas behandling, er at NVE ikke har anvendt metoden for fastsettelse av GAV innenfor de rettslige rammer som var forutsatt av lovgiver. Det vises til vedtaket av 14. november 2001 fra overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) som er gjengitt i proposisjonen kapittel 1.2.

Dersom overligningsnendas vedtak blir stående vil det måtte foretas nye fastsettelser av GAV pr. 1. januar 1997. Fastsettelsene må skje med utgangspunkt i overgangsreglene fra kraftskattereformen tolket i lys av den metodebeskrivelse og det kostnadsgrunnlag som forelå pr. 1995, jf. NVEs publikasjoner 19/95 og 20/95. Det vil herunder være klart at de skattytere som kan påberope seg et vedtak om at GAV-fastsettelsene var ugyldige, vil hevde at anvendelse av metodebeskrivelsen og kostnadsgrunnlagene pr. 1995 på et eller flere punkt vil medføre fastsettelse av høyere verdier enn de NVE opprinnelig fastsatte.

Det fremgår av proposisjonen at departementet ved fremsettelse av forslaget ikke har funnet grunn til å hensynta disse underliggende innsigelser. Etter departementets oppfatning kan NVEs GAV-fastsettelser anses som et forvaltningsrettslig og faglig sett tilstrekkelig korrekt uttrykk for gjenanskaffelsesverdiene. Uavhengig av de verserende tvistespørsmål om gyldigheten av NVEs GAV-fastsettelser, er NVEs faktisk fastsatte GAV således vurdert som egnet som uttrykk for kapitalverdiene for skatteformål. På dette grunnlag er Stortinget invitert til å akseptere den opprinnelige GAV som grunnlag for fastsettelse av de skattemessige verdier fra og med inntektsåret 2001.

Skattyternes mulige innsigelser mot den øvrige begrunnelse for lovforslaget, ville etter departementets oppfatning heller ikke ha betydning for lovforslaget. Det vises her til at forslaget anses nødvendig for å oppnå likebehandling og for å unngå ytterligere ressursbruk for skattyterne og ligningsmyndighetene. Etter departementets oppfatning er denne begrunnelse tilstrekkelig og lovtiltaket anses nødvendig for å sikre at nevnte formål blir ivaretatt.

At man uten det aktuelle lovtiltak kan risikere ulik behandling av ulike skattytere og ytterligere, omfattende ressursbruk både for skattyterne og ligningsmyndighetene, lar seg konstatere utfra de foreliggende omstendigheter. Det vises her til gjennomgangen i proposisjonens kapittel 1.2 om ligningsmyndighetenes endringsforpliktelser dersom overligningsnemndas vedtak blir stående. Ligningsloven setter i seg selv grenser for i hvilken utstrekning ligningsmyndighetene kan ta opp ligning for tidligere inntektsår til endring. Noen generell ny fastsettelse av GAV med skattemessig virkning for samtlige skattytere er ikke mulig.

Tilsvarende kan det konstateres at lovforslaget vil begrense ytterligere ressursbruk for skattytere og ligningsmyndigheten knyttet til fastsattelse av skattemessige inngangsverdier basert på GAV, for senere inntektsår.

Det er ikke avklart hvor lenge spørsmålet om gyldigheten av NVEs GAV-fastsettelser vil versere i det administrative system og/eller i rettssystemet. Lovforslaget forhindrer at merarbeidet knyttet til endring av tidligere års ligning vil vokse videre, dvs. i forhold til ligningen også for senere inntektsår.

(…)