8. Særlig om lovforslagets forhold til navneskikker blant innvandrere, samer og nasjonale minoriteter
Dagens navnelov godtar ikke en del navn som følger av utenlandsk navneskikk. Etter arbeidsgruppens oppfatning bør det i betydelig grad åpnes for aksept av utenlandske navneskikker. Arbeidsgruppen foreslår også å lovfeste gjeldende praksis om at en utenlandsk statsborger bosatt i Norge vil kunne få godtatt navneendringer foretatt av statsborgerlandet.
Ingen høringsinstanser har uttalt seg kritisk til at navneloven bør åpne for å ta navn etter utenlandske navneskikker, og departementet slutter seg til dette.
Arbeidsgruppen anser det som vesentlig at det som hovedregel ikke innføres særregler som bare skal gjelde overfor personer med utenlandsk bakgrunn og/eller tilknytning. Enkelte høringsinstanser anbefaler på den annen side at man ikke legger seg på en altfor liberal praksis overfor norske statsborgere (uten utenlandsk slektstilknytning) som ønsker endring til et etternavn med utenlandsk preg.
Departementet finner det verken hensiktsmessig eller ønskelig at det utarbeides særregler for de med en utenlandsk tilknytning. Også personer som ikke har en utenlandsk tilknytning, bør som den klare hovedregel kunne ta navn med utenlandsk klang eller skrivemåte.
Arbeidsgruppen foreslår at ektefellens, en av foreldrenes eller en av besteforeldrenes fornavn skal kunne tas som etternavn dersom navnet har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn. I de tilfellene hvor aksept av navnet klart vil kunne medvirke til å uthule skillet mellom tradisjonelle norske fornavn og etternavn, vil man etter omstendighetene kunne avslå navnesøknaden under henvisning til lovutkastet § 10 som gir adgang til å avslå en søknad dersom «sterke grunner» tilsier det.
Departementet støtter arbeidsgruppens forslag.
I tilfelle fornorskningspolitikken har medført at en person har tatt et annet etternavn enn sitt opprinnelige, vil en etterkommer av personen i rett nedstigende linje etter dagens praksis kunne ta personens opprinnelige navn selv om slektskapet ligger lenger tilbake enn det som er kurant etter navneloven. Arbeidsgruppen er enig i denne praksisen.
Kommunal- og regionaldepartementet anbefaler at den generelle adgangen til å ta tilbake slektsnavn utvides til å omfatte tippoldeforeldre og muligens også til tipp-tippoldeforeldre. Subsidiært anbefales at den særordning som forutsettes etablert for personer som hører til en nasjonal minoritet, utvides til å omfatte også navn som har gått av bruk gjennom kvinners giftermål. Også Sametinget mener det bør gis adgang til å ta opp igjen gamle slektsnavn som tidligere generasjoner i slekten er fratatt.
Departementet foreslår at det innføres en alminnelig adgang til å ta etternavn som har vært en av tippoldeforeldrenes etternavn når det ikke er ervervet ved et tidligere giftermål. For eldre etternavn må det vurderes etter regelen om særlig tilknytning i lovutkastet § 4 første ledd nr. 9 om vedkommende kan ta navnet. Dersom det er sannsynlig at fornorskningspolitikk var medvirkende til at et navn ikke ble ført videre, bør vedkommende gis anledning til å gå lenger tilbake i slekten.
Personer som ønsker å følge spansk og portugisisk navneskikk vil kunne velge om de vil ha foreldrenes navn som mellomnavn og etternavn, eller som doble etternavn med bindestrek. En av foreldrenes fornavn med avstamningsending skal også kunne velges som etternavn.
Særlige problemer oppstår i forhold til navn som er vanlige i en del av innvandrerkulturene, men som er lik norske tabu- eller belastende ord. Hvor grensen konkret skal gå, bør trekkes opp og utvikles gjennom praksis.
Sametinget uttaler at adgangen til å bruke samiske fornavn må anerkjennes slik at det ikke er nødvendig å argumentere hver gang et barn skal ha et samisk navn med en samisk skrivemåte.
Departementet påpeker at skjerpingen av ulempevilkåret for å kunne nekte et navn, innebærer at flere navn må godkjennes enn det som er tilfellet etter dagens navnelov. Samiske fornavn anses etter gjeldende lov ikke å kunne bli til ulempe for bæreren.
Komiteen slutter seg til departementets synspunkter når det gjelder forholdet til navneskikker blant innvandrere, samer og nasjonale minoriteter.