Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

I lov om personnavn (navneloven) skal § 11 lyde:

§ 11 Meldeplikt og forvaltningsorgan for navnesaker

Den som vil ta, endre eller sløyfe navn, må gi melding om det til folkeregisteret for den kommunen der den meldingen gjelder er registrert bosatt. Finner folkeregisteret at meldingen uten tvil skal godtas, treffer folkeregisteret vedtak om det. Finner folkeregisteret at meldingen ikke skal godtas eller er det i tvil om den skal godtas, overføres saken til fylkesmannen, som avgjør om meldingen skal godtas. Fylkesmannens vedtak om å godta eller nekte å godta en melding kan påklages til departementet. Klager over folkeregistrenes vedtak behandles av fylkesmannen etter de regler som gjelder for underinstansens saksbehandling og kompetanse i klagesaker med departementet som klageinstans.

For enkelte navnesaker kan departementet bestemme at meldinger skal gis til og behandles av andre forvaltningsorganer.

Departementet kan gi nærmere regler om bruk av meldingsskjema og meldingenes innhold og om saksbehandlingen for øvrig.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:

Forslag 2

I lov om personnavn (navneloven) gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd skal lyde:

Navn som flere enn 500 personer her i riket har som etternavn, kan tas som etternavn av andre uten samtykke fra dem som allerede har det.

§ 3 andre ledd første punktum skal lyde:

Navn som 500 eller færre personer her i riket har som etternavn, kan bare tas som etternavn dersom alle som allerede har det som etternavn, samtykker.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

I lov om personnavn (navneloven) skal § 6 første ledd lyde:

En endring av stavemåten av et etternavn til bokstaver som er alminnelig kjent i utlandet, regnes ikke som å ta et annet navn.