6.1 Endringene i fredstjenesteloven

Til § 3

Det følger i dag av fredstjenesteloven § 3 tredje ledd at man ikke kan binde seg for en lengre kontrakts­periode enn to år, og at tidsrommet for aktiv tjenestegjøring innenfor kontraktsperioden ikke må overstige ett år. Forsvarsdepartementet foreslår å utvide maksimumsgrensen for kontraktstidens lengde i fredstjenesteloven § 3 tredje ledd fra to til tre år og grensen for den aktive tjenesteperioden innefor kontraktsperioden fra ett til to år.

I tillegg foreslår departementet å utvide anvendelsesområdet for fredstjenesteloven § 3 fjerde ledd. Dagens ordlyd i § 3 fjerde ledd tar særlig sikte på befal som tjenestegjør i de norske IRF-styrkene (Immediate Reaction Force). Departementet ser behovet for i unntakstilfeller også å kunne binde annet personell til en lengre kontraktsperiode enn tre år.

Departementet foreslår å endre ordlyden i fredstjenesteloven § 3 fjerde ledd, slik at bestemmelsen åpner for å gjøre unntak fra tredje ledd for annet personell enn de som gjør tjeneste i de norske IRF-styrkene. Departementet vil likevel fremheve at § 3 fjerde ledd fortsatt skal være en unntaksbestemmelse. Hovedregelen om at kontraktsperioden ikke kan overstige tre år er begrunnet i at det kan være uheldig om personellet binder seg til lengre tid enn tre år. En lengre bindingstid er særlig betenkelig med tanke på at det ofte er unge mennesker som binder seg til tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner. For å markere at det fortsatt skal være tale om en unntaksbestemmelse, oppstiller § 3 fjerde ledd krav om at det må foreligge «særskilte behov» for at Kongen kan gjøre unntak fra begrensningen på tre år.

6.2 Endringene i arbeidsmiljøloven

Til § 33 E

Arbeidsmiljøloven § 65 A inneholder i dag både regler om rett til permisjon og vern mot oppsigelse. Forsvarsdepartementet foreslår, etter samråd med AAD, å splitte reglene opp i to separate bestemmelser for å synliggjøre at det dreier seg om to ulike spørsmål. Dette foreslås gjort ved at reglene om rett til permisjon tas ut av arbeidsmiljøloven § 65 A nr. 1 og 2, og at det i stedet innføres en ren permisjonsbestemmelse som ny § 33 E i arbeidsmiljøloven. Bestemmelsen foreslås å gjelde både pliktig og frivillig militærtjeneste. Endringen vil være i overensstemmelse med systematikken i arbeidsmiljøloven forøvrig, hvor man har permisjonsbestemmelser plassert i kap. VIII og reg­ler om oppsigelse og avskjed i kap. XII.

Begrensningen av permisjonens varighet foreslås utvidet fra 14 til 24 måneder. I § 33 E nr. 1 annet ledd benyttes uttrykket «til sammen». Dette er gjort for å synliggjøre at det er mulig å splitte opp permisjonstiden i flere perioder, slik det legges opp til i det nye rekrutteringskonseptet. Det har også tidligere vært vanlig å tolke arbeidsmiljøloven § 65 A slik at permisjonstiden kan splittes opp i flere perioder. Retten til permisjon omfatter både perioden for tjenestegjøring i utlandet, samtreningsperioder og tid til restitusjon etter hjemkomst.

Den vanlige tolkningen av arbeidsmiljøloven § 65 A er at retten til permisjon tar sikte på situasjonen hos den enkelte arbeidsgiver. En arbeidstaker vil ikke kunne forlenge retten til permisjon overfor den samme arbeidsgiver utover den lovbestemte grense på 24 måneder. Arbeidstakeren vil derimot ha rett til ytterligere permisjon i forhold til ny arbeidsgiver. Det samme skal legges til grunn ved tolkningen av § 33 E.

Med uttrykket «frivillig tjenestegjøring» i nr. 1 annet ledd menes all frivillig tjenestegjøring i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Skulle tjenestegjøring i slike styrker bli gjort obligatorisk, vil permisjonsbestemmelsen i første ledd få anvendelse.

Reglene i dagens § 65 A nr. 2 foreslås overført til ny § 33 E nr. 2. For å bidra til å skape et bedre planleggingsgrunnlag for arbeidsgiver, foreslår departementet å gjøre visse endringer i forhold til dagens reg­ler. For det første foreslås det å utvide fristen for når arbeidsgiveren plikter å ta arbeidstakeren tilbake fra 14 dager til en måned. Hovedbegrunnelsen for forslaget er arbeidsgivers behov for tid til å områ seg, for eksempel i forhold til en vikar. En utvidelse av fristen fra 14 dager til en måned vil dessuten korrespondere bedre med arbeidsgivers frist for å varsle arbeidstaker om fratreden ved midlertidig tilsetting som har vart i mer enn ett år, jf. arbeidsmiljøloven § 58 A nr. 3. Fristutvidelsen vil således gi en bedre sammenheng i regelverket, og gjøre det mulig for arbeidsgiver å varsle en eventuell vikar om fratredelsestidspunkt etter mottak av varsel fra den tjenestegjørende.

For det andre foreslår departementet å oppstille en plikt for arbeidstakeren til å opplyse arbeidsgiveren om at han ønsker å fortsette i stillingen etter endt tjenestegjøring. Dette representerer en endring i forhold til dagens rettstilstand, ved at det ikke bare er «på forespørsel» at arbeidstaker plikter å gi slik opplysning, slik regelen er i dagens § 65 A nr. 2 første ledd.

I forslaget til § 33 E benyttes utrykket «varsel» konsekvent, i motsetning til «forespørsel» og «melding» som benyttes i dagens § 65 A. Endringen er begrunnet i at uttrykket «varsel» brukes konsekvent også ellers i kap. VIII i arbeidsmiljøloven. Endringen er kun av lovteknisk art og er ikke ment å ha materiell betydning.

Til § 65 A

Arbeidsmiljøloven § 65 A vil etter departementets forslag bli en bestemmelse som utelukkende inneholder regler om oppsigelsesvern.

Som nevnt i merknadene til § 33 E, er den maksimale permisjonstiden foreslått utvidet til 24 måneder. Reglene om oppsigelsesvern i § 65 A vil etter departementets forslag knytte seg opp til reglene om permisjon i § 33 E, slik at § 65 A kun gir vern mot oppsigelse som er begrunnet i fravær som nevnt i § 33 E.

For å bidra til å redusere at belastningen ved å delta i internasjonale fredsoperasjoner blir for stor, legger den nye rekrutteringsmodellen for internasjonale fredsoperasjoner opp til mellomliggende perioder hvor arbeidstakeren skal være i arbeid. Det framgår av forslaget til § 65 A nr. 1 annet punktum, at arbeidstakeren også vil være vernet mot oppsigelse som skjer i disse mellomliggende periodene, dersom oppsigelsen har sin grunn i permisjonen etter § 33 E nr. 1 annet punktum.

Som følge av endringen i arbeidsmiljøloven § 65 A nr. 1 første ledd, foreslår departementet også visse endringer i ordlyden i dagens bevisbyrderegel, jf. § 65 A nr. 3, se forslagets § 65 A nr. 2. På samme måte som dagens § 65 A nr. 3, oppstiller forslaget til § 65 A nr. 2 en omvendt bevisbyrde, ved at det er arbeidsgiver som må bevise at oppsigelsen ikke skyldes tjenestegjøringen. Det er videre krav om at arbeidsgiver må gjøre dette «overveiende sannsynlig». Det er følgelig ikke tilstrekkelig med vanlig bevisovervekt.

Som nevnt i merknadene til § 33 E, følger det av forslaget til § 65 A nr. 1 annet punktum, at arbeidstakeren er vernet mot oppsigelse som har sin grunn i tjenestegjøringen, også i de mellomliggende perioder hvor han er i arbeid. Departementet foreslår likevel å opprettholde dagens begrensning av den omvendte bevisbyrderegelen, slik at regelen i § 65 A nr. 2 bare kommer til anvendelse ved oppsigelse som skjer umiddelbart før eller innenfor det tidsrom arbeidstakeren er fraværende fra arbeidet på grunn av militærtjeneste mv. som nevnt i § 65 A nr. 1 første og annet punktum. Dette innebærer at det er de alminnelige bevisbyrdereglene som gjelder ved vurdering av en oppsigelse som skjer i de mellomliggende perioder. Forslaget er i tråd med de alminnelige prinsipper bak oppsigelsesvernreglene og permisjonsreglene, jf. for eksempel reglene om tidskonto i arbeidsmiljøloven § 31 A.

Kapittel VIII A

Etter initiativ fra AAD, foreslår Forsvarsdepartementet å oppheve kapitteloverskriften i arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Endringen er kun av lovteknisk art. Det vises til drøftelsen ovenfor i kap. 4.2 siste avsnitt.

6.3 Ikrafttredelsesbestemmelsen

Forsvarsdepartementet foreslår at lov om endring i lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner og i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. gjelder fra den tid Kongen bestemmer.