Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«I

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-1 Rett til nødvendig helsehjelp, skal lyde:

Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten.

Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som skal gis innen en individuelt fastsatt medisinsk begrunnet frist. Dersom pasienten ikke får behandling fra spesialisthelsetjenesten innen fristens utløp, har pasienten, innen samme kostnadsramme, rett til behandling ved annen offentlig eller godkjent privat helseinstitusjon i riket eller i utlandet på det offentliges regning.

Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.

II

Denne lov trer i kraft straks.»

Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at fritt sykehusvalg og innsatsstyrt finansiering er reformer som har bidratt til at pasientens ønsker og behov i større grad blir styrende for helsevesenet, og de mener at å lovfeste pasientens rettigheter i pasientrettighetsloven vil være et viktig skritt videre på den veien.

Forslagsstillerne anser at det er på tide å innføre en ubetinget lovhjemlet rett til å få godtgjort utgifter til sykehusbehandling, slik at norske pasienter får en rett til behandling innenfor en individuelt fastsatt medisinsk begrunnet tidsramme. Forslagsstillerne mener at dersom det ikke er mulig å oppnå behandling innen denne tidsrammen, må pasienten i samråd med sin lege kunne skaffe behandling i utlandet der denne måtte finnes.

Med statlig overtakelse av sykehusene fra 1. januar 2002 mener forslagsstillerne det vil være naturlig å innføre en slik juridisk bindende rettighet i lov om pasientrettigheter.