Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Sosialistisk Venstreparti Inga Marte Thorkildsen, og fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Unni Hennum Lie, peker på at det er viktig at norsk lovverk raskt tilpasses EØS-avtalen dersom det avdekkes uoverensstemmelser mellom norske regler og EU-direktiver som omfattes av avtalen.

Komiteen har ingen merknader til de foreslåtte endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven, og støtter de fremlagte forslag.

Komiteen slutter seg også til departementets vurderinger når det gjelder taksering av tingskader i forsikring, og støtter forslaget til endring av forsik­ringsavtaleloven § 8-2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for forskriftshjemmelen vedrørende regler om saksbehandling og kostnadsfordeling i forbindelse med skadeoppgjør ved tingskader. Som det blir vist til i Ot.prp. nr. 68 (2000-2001) er det spesielt kostnadsfordelingen der skadeoppgjøret skjer ved skjønn som er gjenstand for vurdering.

Disse medlemmer har merket seg at Finansnæringens Hovedorganisasjon har anmodet sine medlemmer om å dekke alle kostnader der det er selskapene som krever skjønn. Utover dette er regelen at hver part dekker sine kostnader. Disse medlemmer ser at en kan komme i situasjoner der forbrukere ikke benytter seg av sin rett til å kreve skjønn grunnet de kostnader dette vil innebære. Et slikt rettstap er uheldig. Disse medlemmer vil derfor be departementet følge utviklingen med tanke på hvordan reglene praktiseres i de tilfellene forbruker krever skjønn. Spesielt bør en se på hvordan en praktiserer reglene om fordeling av skjønnskostnadene der resultatet blir en ikke uvesentlig endring av forsikringsoppgjøret i forbrukerens favør.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til komiteens merknader, men vil påpeke at norsk lovverk ikke raskt skal tilpasses direktivene Norge blir bundet av på grunnlag av EØS-avtalen dersom dette vil være i strid med de norske demokratiske beslutningsprosessene. Hurtigheten i tilpasningen av norsk lovverk til EØS-avtalen må heller ikke gå på bekostning av den juridiske kvalitetssikringen av de norske reglene.