2. Økning av barnetillegget til alders- og uførepensjonister - folketrygdloven §§ 3-25 og 3-26
Alders- og uførepensjonister med forsørgeransvar for ektefelle og/eller barn kan gis forsørgingstillegg som skal inntektsprøves.
Barnetillegget utgjør i dag 30 prosent av grunnbeløpet. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre. Barnetillegget blir redusert eller faller bort dersom den samlede inntekten til foreldrene overstiger et fastsatt fribeløp. For hvert barn mer enn ett øker fribeløpet med 30 prosent av grunnbeløpet. Barnetillegget reduseres med 50 prosent av inntekt over fribeløpet. Det tas hensyn til begge foreldres inntekt.
Det framholdes at blant pensjonistene kan særlig yngre uførepensjonister med forsørgeransvar for barn ofte ha det vanskelig økonomisk. For å sikre barnefamilier hvor en eller begge av foreldrene er pensjonister en bedre økonomisk trygghet, foreslås å øke barnetillegget til folketrygdens pensjoner. Det foreslås i Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) at folketrygdloven § 3-25 endres slik at barnetillegget for alders- og uførepensjonister økes fra 30 til 40 prosent av grunnbeløpet. Med gjeldende grunnbeløp innebærer forslaget en økning på 5 136 kroner årlig per barn, og fullt barnetillegg vil utgjøre 20 544 kroner årlig per barn.
Som en konsekvens av at barnetillegget foreslås økt til 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp, foreslår departementet samtidig å justere folketrygdloven § 3-26 femte ledd tilsvarende, slik at fribeløpet også økes med 10 prosentenheter av grunnbeløpet for hvert forsørget barn.
I Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) vises det til at etter folketrygdloven § 3-25 femte ledd faller pensjonistens rett til barnetillegg bort dersom barnet har rett til barnepensjon fra folketrygden. Gjeldende rett innebærer at en alders- eller uførepensjonist som er alene om omsorgen for barn under 18 år, mister retten til barnetillegg når den andre av foreldrene dør. Samtidig vil også retten til barnebidrag og eventuelt bidragsforskott falle bort. Dette blir imidlertid erstattet av barnepensjon, men vil kunne føre til en samlet inntektsnedgang for familien.
Etter departementets oppfatning er det lite heldig at pensjonister med forsørgeransvar for barn kan få en inntektsnedgang når den andre av foreldrene dør. Departementet foreslår derfor at det gis barnetillegg til alders- og uførepensjonister med forsørgeransvar selv om barnet har rett til barnepensjon.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. mai 2002 samtidig med den årlige grunnbeløpsendringen. Forslaget om å øke barnetillegget og fribeløpet innebærer merkostnader på om lag 206 mill. kroner årlig. Forslaget om å yte barnetillegg samtidig som barnet får barnepensjon, vil føre til merutgifter på om lag 8 mill. kroner årlig. Det uttales at endringene har ikke administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rolf Erling Andersen, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng og Asmund Kristoffersen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at alderspensjonister eller uførepensjonister med forsørgeransvar for barn ofte kan ha det vanskelig økonomisk. Komiteen slutter seg derfor til Regjeringens forslag om å øke barnetillegget for alders- og uførepensjonister med 10 prosentenheter, dvs. fra 30 til 40 pst. av grunnbeløpet, og endring av folketrygdloven § 3-25 i tråd med dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har fulgt opp forslaget i Utjamningsmeldingen om å øke det inntektsavhengige barnetillegget i folketrygden. Disse medlemmer anser at dette tiltaket særlig vil komme mange av de barna som lever under fattigdomsgrensen i Norge, til gode.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil allikevel påpeke at det ikke kommer alle trygdemottakere som har barn, til gode, dersom trygden er så lav og utgiftene så høye, at familien må få supplerende sosialhjelp. Disse medlemmer mener at det er viktig at trygdeytelsene har et slikt nivå at det i de aller fleste tilfellene ikke skal være behov for supplerende sosialhjelp. Slik det nå er, er det et ineffektivt system med mye dobbeltarbeid for trygdeetaten og sosialetaten som heller ikke skaper trygghet for trygdemottakeren. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere grunnbeløpet i folketrygden og de mest vanlige tilleggene med sikte på å redusere behovet for supplerende sosialhjelp for trygdemottakere.»