Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. (namn på fyrsteinstansdomstolane m.m.)
Dette dokument
- Innst. O. nr. 7 (2001-2002)
- Kildedok: Ot.prp. nr. 24 (2001-2002)
- Dato: 26.11.2001
- Utgiver: Justiskomiteen
- Sidetall: 5
Tilhører sak
Alt om
Innhold
I proposisjonen vert det gjort framlegg om endringar i rettergangslovgjevinga og i ei lang rekkje andre lover. Framlegget omfattar endringar i embetsnamna på fyrsteinstansdomstolane.
Proposisjonen følgjer opp St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden, jf. Innst. S. nr. 242 (2000-2001).
Komiteen stør framlegget om endringar av namn, og peiker på at framlegget ikkje har materiell verknad.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere følgjande
vedtak til lov
om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. (namn på fyrsteinstansdomstolane m.m.)
I
I følgjande føresegner skal tilvisingane til omgrepet herads- og byrett endrast til tilvisingar til omgrepet tingrett:1. lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 27 og § 34 tredje leddet fyrste punktumet
2. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 1 nr. 4, § 10 tredje leddet fyrste, andre og fjerde punktumet, § 19 andre leddet fyrste punktumet, tredje leddet, fjerde leddet fyrste punktumet og femte leddet, § 20 fyrste leddet, § 21 fyrste leddet, § 22, § 25 fyrste leddet, § 44 fyrste leddet andre punktumet, § 46 andre leddet fyrste punktumet, § 47 fyrste leddet andre punktumet, § 55 fyrste leddet og andre leddet andre punktumet, § 63 fyrste leddet fyrste punktumet, § 74 andre punktumet, § 75 fjerde punktumet, § 80 andre leddet fyrste punktumet, § 82 fyrste leddet fyrste punktumet, § 86 fyrste leddet fyrste punktumet og tredje leddet andre punktumet, § 99 fyrste leddet andre punktumet, § 166 andre leddet tredje punktumet og § 223 fyrste leddet andre punktumet
3. lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 2, § 3 nr. 1, § 44 andre leddet fyrste punktumet, § 69 andre leddet fyrste punktumet, § 74 andre leddet fyrste punktumet, § 99 andre leddet, § 99a fyrste leddet, § 199 fyrste punktumet, § 199a fyrste leddet fyrste punktumet, § 222 fyrste leddet andre punktumet, § 229 fyrste leddet fyrste punktumet og andre leddet, § 252 tredje leddet fyrste punktumet, § 268, § 287 fyrste leddet fyrste punktumet, § 296 fyrste punktumet, § 298 andre leddet fyrste punktumet, § 299 fyrste punktumet, § 323, § 325 fyrste leddet, § 374 andre leddet andre punktumet, § 409 fyrste leddet andre punktumet, § 438 fyrste leddet tredje punktumet, § 455, § 456 fyrste leddet fyrste punktumet, § 457 fyrste punktumet, § 458 andre leddet, § 465 andre leddet, § 472 fyrste leddet fyrste og andre punktumet, § 475 fyrste leddet og § 476 fjerde leddet tredje punktumet
4. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 5 fyrste leddet, § 10 andre leddet, § 12 fyrste leddet andre punktumet, § 13 andre punktumet, § 14 fyrste leddet fyrste punktumet og tredje leddet fyrste punktumet, § 15 andre leddet, § 20a andre punktumet, § 24 andre leddet, § 31 fyrste leddet, § 33 andre leddet, § 33a fyrste leddet andre og tredje punktumet og tredje leddet tredje punktumet, § 34 fyrste leddet, § 45 andre leddet fyrste punktumet, § 47 andre punktumet, § 54b andre leddet og § 58 fyrste leddet andre punktumet
5. lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. § 28 tredje leddet fyrste punktumet
6. lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og straffesaker § 10 andre leddet fyrste punktumet
7. lov 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrafttræden § 4 fyrste og andre leddet og § 6 fyrste leddet
8. lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister § 7 nr. 3 fyrste og tredje punktumet, nr. 4 fyrste og andre punktumet, nr. 5 og nr. 6, § 26 nr. 1 fyrste punktumet, overskrifta til § 26b, § 26 b nr. 1 og nr. 3 tredje punktumet og § 46 nr. 2 femte punktumet
9. lov 21. februar 1930 om skifte § 1 og § 31 andre leddet andre punktumet
10. lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker § 9 andre leddet fyrste og andre punktumet
11. lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler § 73 fyrste leddet
12. lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker § 56
13. lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 1 fyrste leddet andre punktumet og §19 fyrste leddet
14. lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold § 10
15. lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 48 nr. 3 femte og sjette punktumet
16. lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar § 9 fyrste leddet andre punktumet
17. lov 18. desember 1959 nr. 1 om mortifikasjon av skuldbrev m.v. § 4 andre leddet fyrste punktumet
18. lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 17 fyrste leddet andre punktumet, § 19 tredje leddet tredje punktumet og § 34a fjerde leddet fjerde punktumet
19. lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker § 42
20. lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker § 5 andre leddet
21. lov 5. mai 1961 om grannegjerde § 17 fyrste leddet andre punktumet
22. lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) § 16 fjerde leddet fyrste punktumet
23. lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 18
24. lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger § 14 fyrste leddet tredje punktumet og § 15 andre leddet fyrste punktumet
25. lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 63 fyrste og andre leddet
26. lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-9 tredje punktumet og § 3-10 tredje leddet
27. lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 72 nr. 1 andre punktumet
28. lov 29. mai 1970 nr. 33 om mønster § 41 fyrste og andre leddet
29. lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten § 60 fyrste leddet fyrste punktumet
30. lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v overskrifta til § 61B, § 61B fyrste leddet og § 61C fyrste leddet fyrste punktumet
31. lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister § 11 fyrste leddet fyrste punktumet, andre leddet og fjerde leddet andre punktumet
32. lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene § 15 fyrste leddet fjerde punktumet
33. lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 27 fyrste leddet
34. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 23c fyrste leddet fyrste punktumet
35. lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) § 18 fyrste punktumet
36. lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud § 4 tredje leddet andre punktumet
37. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 13 fyrste leddet, § 28 fyrste leddet tredje punktumet og § 36 femte leddet
38. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 5 fyrste og andre leddet, § 6 nr. 1 og 2, § 76 andre leddet fyrste, andre og tredje punktumet, tredje leddet fyrste punktumet og fjerde leddet fyrste punktumet, § 96 andre og tredje leddet, § 109 fyrste leddet fyrste punktumet, § 109a fyrste leddet fyrste punktumet, § 130a sjette leddet andre punktumet, § 261 tredje punktumet, § 274 fyrste leddet andre punktumet, § 275 fyrste leddet andre punktumet, overskrifta til kapittel 22, § 306 fyrste leddet, § 322 fyrste leddet, § 331 fjerde leddet, § 447 tredje leddet andre punktumet, § 466 andre leddet fyrste, tredje og fjerde punktumet, § 470 fyrste leddet andre punktumet og § 476 tredje leddet og fjerde leddet fyrste punktumet
39. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 5a nr. 2, overskrifta til kapittel 2 B, § 8 fyrste leddet fyrste og andre punktumet, sjuande leddet fjerde punktumet og § 10 nr. 11
40. lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 145 fyrste leddet og § 154 femte leddet andre punktumet
41. lov 7. juni 1985 nr. 51 om utmarkskommisjon for Nordland og Troms § 13 fjerde leddet andre punktumet
42. lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov § 50 nr. 2 andre punktumet og § 60 andre leddet fyrste punktumet og fjerde leddet andre punktumet
43. lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 20-1 tredje punktumet
44. lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte § 13 fyrste punktumet og § 16
45. lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 6A-7 tredje leddet, overskrifta til § 6A-9, § 6A-9 fyrste leddet og fjerde leddet, § 9-10 fyrste leddet fyrste punktumet, andre leddet fyrste punktumet og fjerde leddet fyrste punktumet
46. lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2-8 fyrste leddet
47. lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett § 29 fyrste og andre leddet
48. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3-22 andre leddet fyrste punktumet
49. lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) § 7 fyrste punktumet og § 8 fyrste leddet tredje punktumet
50. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 20 andre leddet fyrste punktumet, § 35 andre leddet fyrste punktumet, § 118 fyrste leddet andre punktumet, § 305 fyrste leddet fyrste punktumet og § 476 fyrste leddet
51. lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 5-2 femte leddet tredje punktumet, § 5-3 femte leddet andre punktumet og § 5-9 fyrste punktumet
52. lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 43 nr. 1 fyrste punktumet
53. lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser (pakkereiseloven) § 10-5 fyrste leddet fyrste punktumet og andre leddet tredje punktumet
54. lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 8-6 andre leddet og fjerde leddet andre punktumet
55. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 16 andre leddet fyrste punktumet
56. lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m (bustadoppføringslova) § 64 tredje leddet tredje punktumet
57. lov 26. mars 1999 nr.17 om husleieavtaler (husleieloven) § 12-2 andre leddet fyrste punktumet og tredje leddet fyrste og tredje punktumet
58. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 4 (5)
59. lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 5-6 andre leddet fyrste punktumet, § 6-4 andre leddet andre punktumet, tredje leddet og niande leddet fyrste punktumet
60. lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 7 fyrste leddet.
II
I følgjande føresegner skal tilvisingane til omgrepet herads- og byrettsdommar endrast til tilvisingar til omgrepet tingrettsdommar:1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 54 andre leddet og § 109
2. lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 287 fyrste leddet tredje punktumet
3. lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 1 fyrste leddet fyrste punktumet
4. lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 57 fjerde leddet tredje punktumet
5. lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 6 nr. 1 b fyrste leddet
6. lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 61B fyrste leddet
7. lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov § 60 andre leddet tredje punktumet
III
I lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse skal § 2 andre leddet fyrste punktumet lyde:Denne skal bestaa av sorenskriveren - eller, hvor der i tingretten er flere dommere, en av disse - som formand samt to av forliksmændene efter rækkefølgen i oppnævnelsen.
IV
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) vert gjort følgjande endringar:§ 19 fyrste leddet skal lyde:
Tingrettene skal ha en sorenskriver som leder og så mange tingrettsdommere som til enhver tid er bestemt. Det kan også utnevnes en nestleder. Har lederen og nestlederen forfall, skal den eldste av de andre dommerne gjøre tjeneste, så lenge ingen annen er oppnevnt.
§ 71 fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde:
I hvert domssogn skal det være to alminnelige utvalg av meddommere for tingrettssaker, ett for kvinner og ett for menn.
V
I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister skal § 46 nr. 3 andre punktumet lyde:For tingrettssaker efter denne lov får rettens formann og meddommerne skyss- og kostpenger efter de regler som ellers gjelder for slike saker.
VI
I lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner) vert gjort følgjande endringar i del I:1. Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven):
§ 39 b andre leddet tredje punktumet skal lyde:
Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som avgjør den ved dom.
§ 39 b fjerde leddet andre punktumet skal lyde:
Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.
§ 39 e fyrste leddet tredje punktumet skal lyde:
Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstidens utløp.
§ 39 f andre leddet skal lyde:
Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom.
§ 39 g femte leddet fyrste punktumet skal lyde:
Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd annet punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten.
2. Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven):
§ 76 tredje leddet fyrste punktumet skal lyde:
Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av særreaksjon, skal under hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat.
§ 76 tredje leddet sjuande punktumet skal lyde:
Saker for tingretten om forseelser føres som regel av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten.
i del II:Nr. 3 tredje punktumet skal lyde:
Saken må bringes inn for tingretten før lengstetiden løper ut.
Nr. 5 fyrste punktumet skal lyde:
For dom på sikring som ikke er satt i verk når loven trer i kraft, skal påtalemyndigheten såvidt mulig innen ett år etter lovens ikrafttredelse innstille sikringstiltaket eller reise sak for tingretten med påstand om idømmelse av særreaksjon etter straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c.
VII
I lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) gjerast følgjande endringar:Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven):
§ 10 andre leddet skal lyde:
Førstelagmannen kan tilkalle dommere fra tingrettene i lagdømmet til å ta sete i retten. Når særlige grunner foreligger, kan førstelagmannen også tilkalle dommere ved tingrettene og lagmannsretten i et annet lagdømme dersom de er villige til å gjøre tjeneste. Retten kan ikke settes med mer enn en tilkalt dommer eller pensjonist som er konstituert etter § 55 f uten når en av lagmannsrettens dommere uventet får forfall. Til behandling av anke eller kjæremål tilkalles ikke dommere fra den tingrett som har behandlet saken i første instans.
§ 19 fjerde leddet fyrste punktumet skal lyde:
Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan tingrettene etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger.
§ 25 fyrste leddet skal lyde:
Domstoladministrasjonen fastsetter ett eller flere faste rettssteder for tingrettene.
§ 55 fyrste leddet skal lyde:
Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunnloven § 21.
§ 55 b andre leddet andre punktumet skal lyde:
Til dommerembeter i tingretten og i lagmannsretten gir domstollederen skriftlig uttalelse.
§ 55 d skal lyde:
Midlertidige dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene kan bare konstitueres eller tilsettes i de tilfeller som er nevnt i §§ 55 e til 55 g.
§ 63 fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde:
I ethvert lensmannsdistrikt og i enhver kommune eller del av kommune som ikke hører til lensmannsdistrikt, skal det være ett hovedstevnevitne og så mange hjelpestevnevitner som tingretten fastsetter.
§ 121 b skal lyde:
En dommer i Høysterett, lagmannsrettene og tingrettene kan ikke utøve rettshjelp til stadighet eller mot vederlag.
§ 121 c fyrste leddet skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene må søke om godkjenning for sidegjøremål
1. om kan medføre at dommeren mer en leilighetsvis kan bli inhabil
2. som kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkes
3. i kollegiale forvaltningsorganer hvor det er sannsynlig at avgjørelser kan bli brakt inn for domstolene til overprøving
4. i privat eller offentlig næringsvirksomhet
5. i private tvisteløsningsnemnder og
6. om oppnevning som medlem av voldgiftsrett.
§ 121 e fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde:
Sidegjøremål for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene skal registreres.
§ 236 fyrste leddet skal lyde:
Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer i Høyesterett, lagmannsretten og tingrettene forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk.
§ 239 andre leddet fyrste punktumet skal lyde:
Partene i saken kan bringe Tilsynsutvalgets vedtak inn for tingretten ved søksmål.
§ 239 tredje leddet tredje punktumet skal lyde:
Ved behandlingen i tingretten og lagmannsretten skal retten settes med meddommere.
VIII
I lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffeprosessloven m.v. (gjenopptakelse) vert gjort følgjande endringar:Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven):
§ 261 andre punktumet skal lyde:
Begjæringen settes frem for tingretten, som også behandler saken på nytt hvis gjenopptakelse blir besluttet.
§ 400 andre leddet fyrste punktumet skal lyde:
Er dommen som skal gjenopptas avsagt av tingretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten, som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen.
IX
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
Oslo, i justiskomiteen, den 26. november 2001
Trond Helleland | Knut Storberget | Jan Arild Ellingsen |
leiar | ordførar | sekretær |