3. Avskrivningssatser
Ved behandling av Dokument nr. 8:54 (2000-2001) konkluderte flertallet i finanskomiteen, alle utenom medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, i Innst. S. nr. 210 (2000-2001), med at:
«(...) ein heilskapleg vurdering av saldoavskrivningssatsane må vera ein del av den varsla reformen av skattesystemet som skal fremjast som eiga melding til hausten.»
Etter Regjeringens syn bør det sentrale prinsippet for fastsettelsen av avskrivningssatsene fortsatt være at de i størst mulig grad skal samsvare med faktisk økonomisk verdifall. En har ikke funnet det ønskelig å vente med denne presentasjonen og de konkrete forslag til fremleggelsen av den kommende stortingsmeldingen om skattereform senere i høst. Det er behov for rask avklaring og iverksetting av forslagene om nye avskrivningssatser allerede fra og med inntektsåret 2002. Finansdepartementets vurdering og forslag til nye avskrivningssatser presenteres i kap. 3 i proposisjonen.
Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende saldogrupper og utviklingen i avskrivningssatsene fra Aarbakkegruppens forslag (NOU 1989:14) og frem til gjeldende avskrivningssatser.
Departementet legger som nevnt i proposisjonen til grunn de samme overordnede prinsippene for utforming av avskrivningssatsene som i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991). På bakgrunn av disse prinsippene og ulike empiriske undersøkelser av faktisk økonomisk verdifall, foreslår departementet å øke enkelte avskrivningssatser, jf. tabell 3.3 i proposisjonen.
Gruppe a (kontormaskiner o.l.): En betydelig andel av innkjøpte kontormaskiner kan trolig utgiftsføres direkte, siden innkjøpspris ligger under 15 000 kroner. En noe høyere avskrivningssats enn i dag vil redusere forskjellen mellom kontormaskiner som kan utgiftsføres direkte og de som må aktiveres. I tillegg kan empiriske undersøkelser tyde på at en avskrivningssats på 30 pst. er om lag i samsvar med kontormaskiners faktiske økonomiske verdifall. Departementet foreslår derfor å øke avskrivningssatsen på kontormaskiner til 30 pst.
Gruppe b (ervervet forretningsverdi): Avskrivningssatsen i denne gruppen ble høsten 2000 foreslått redusert til 20 pst. både av hensyn til faktisk økonomisk verdifall og for å begrense skattetilpasning, jf. departementets begrunnelse i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) side 21. Departementet ser ingen momenter som taler for å endre denne avskrivningssatsen.
Gruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.): En avskrivningssats på 20 pst. er i samsvar med det som legges til grunn ved beregning av kapitalslit for denne typen realkapital i det norske nasjonalregnskapet. Ifølge Vegdirektoratet er gjennomsnittsalderen for vrakede varebiler 14 år, noe som isolert sett tilsier en saldoavskrivningssats på 15 pst. Gjennomsnittlig levetid for vogntog, busser og lastebiler kan imidlertid være noe lengre. Departementet foreslår derfor at en opprettholder en sats på 20 pst.
Gruppe d (personbiler, maskiner, inventar mv.): En avskrivningssats på 15 pst. for maskiner og inventar er om lag i samsvar med det som legges til grunn i nasjonalregnskapet og de empiriske undersøkelsene som er gjennomført. Det er heller ikke noe empirisk belegg for at levetidene er kortere i dag enn for 20 år siden, snarere tvert imot. Gjennomsnittsalderen på norske personbiler ved vraking er nå 17 år, noe som også kan tyde på at en avskrivningssats på 15 pst. ikke er for lavt i forhold til faktisk økonomisk verdifall. I Nasjonalregnskapet benyttes imidlertid en noe høyere sats for personbiler. Samlet sett taler disse forholdene for å beholde en avskrivningssats på 15 pst. for alle driftsmidler i denne saldogruppen.
Gruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.): En avskrivningssats på 14 pst. for denne gruppen er i samsvar med forslaget i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991), selv om empiriske undersøkelser gir grunnlag for å hevde at det faktiske verdifallet er godt under 10 pst. Den høyere avskrivningssatsen ble begrunnet med utgangspunkt i skipsfartens internasjonale karakter. Norge har siden innført særlige skatteregler for skip i utenriksfart, slik at dette argumentet for å opprettholde en høy sats dermed er blitt svakere. Likevel er det fortsatt mange skip som ikke går inn under disse særreglene, og som derfor avskrives etter vanlig sats. Departementet har derfor kommet til at avskrivningssatsen kan opprettholdes på 14 pst.
Gruppe f (fly, helikopter): Den gjeldende avskrivningssatsen på 12 pst. er den samme som ble foreslått i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991), men noe høyere enn foreslått av Aarbakkegruppen. Departementet foreslår ingen endringer i denne avskrivningssatsen, selv om departementet har innhentet opplysninger som tyder på at levetiden for fly er vesentlig lengre enn en avskrivningssats på 12 pst. tilsier.
Gruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak): I Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) foreslo departementet at særlige driftsmidler i nettvirksomhet (linjer, kabler, master, transformatorer, koblingsanlegg mv.) og tilsvarende driftsmidler i kraftproduksjon skal avskrives på saldo og med en sats på 5 pst. Dette ble ansett rimelig i samsvar med faktisk økonomisk verdifall. Det vises i den forbindelse til følgende merknader i proposisjonen til endring av skatteloven 1911 §§ 44-2 og 44-5 bokstav g som ble vedtatt 28. juni 1996:
«Driftsmidler som inngår i anlegg for overføring og distribusjon av kraft vil normalt være «anlegg» etter skatteloven § 44-2 bokstav g, og saldoavskrives med 5 pst., jf. § 44 A-5. Departementet anser det hensiktsmessig at det lovfestes i § 44 A-2, jf. § 44-5 at linjer, kabler, transformatorer, koblingsanlegg og lignende elektroteknisk utrustning (unntatt generatorer) i kraftforetak skal saldoavskrives med denne satsen.»
Departementet har ikke fått nye opplysninger som gir grunnlag for å endre den konklusjon som ble lagt til grunn ved kraftskattereformen. Det foreslås derfor å øke avskrivningssatsen for de driftsmidler som var omfattet av ovennevnte lovendring til 5 pst. Det foreslås opprettet en egen saldogruppe for disse.
Gruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.): Etter gjeldende regler er avskrivningssatsen for bygg og anlegg 2 pst., bortsett fra for driftsbygninger i landbruket der avskrivningssatsen er 4 pst. Avhengig av næring avskrives bygg og anlegg i nasjonalregnskapet med 4 og 3,3 pst., og andre empiriske undersøkelser kan tyde på at det økonomiske verdifallet er i størrelsesorden 4 pst. Departementet foreslår derfor å øke avskrivningssatsen for bygg og anlegg generelt til 4 pst. og til 8 pst. for bygg med spesielt kort levetid. Avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket videreføres med 4 pst.
Gruppe i (forretningsbygg): Etter gjeldende regler er det ikke anledning til å avskrive verdifall på forretningsbygg i sentrale strøk, mens det er satt en sats på 1 pst. for forretningsbygg i distriktene. I henhold til de omtalte prinsippene for fastsettelse av avskrivningssatser, er det ingen grunn til å ha ulike avskrivningssatser i sentrale strøk og distriktene. Empiriske undersøkelser tyder dessuten på at en avskrivningssats på 2 pst. er godt i samsvar med økonomisk verdifall, og departementet foreslår derfor å øke satsen til 2 pst. for alle forretningsbygg. Det innebærer at avskrivningssatsen for bygg i distriktene øker fra 1 pst. til 2 pst., mens den øker fra 0 til 2 pst. i sentrale strøk.
Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven §§ 14-41, 14-43, 14-44, 14-45 og 18-6.
Departementet anslår at de foreslåtte endringene i avskrivningssatsene vil gi et provenytap på om lag 1,5 mrd. kroner påløpt i 2002, og om lag 80 mill. kroner bokført. Tabell 3.4 i proposisjonen viser hvordan provenyet fordeler seg på de ulike saldogruppene. Anslagene er basert på Statistisk sentralbyrås saldostatistikk for 1999. I de tilfellene der det ikke finnes saldostatistikk, er regnskapsstatistikk lagt til grunn. Det er tatt hensyn til at ikke alle aksjeselskaper og næringsdrivende er i skatteposisjon.
Komiteen slutter seg til forslagene til endring av skatteloven §§ 14 41, 14 44, 14 45 og 18-6.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til forslagene til endring av skatteloven §§ 14-43.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser det som positivt at Regjeringen foreslår å reversere noen av de innstrammingene som skjedde høsten 1999 og 2000 vedrørende takten på utgiftsføringen av kostprisen på ulike driftsmidler.
Fordi Norge fortsatt har mindre gunstige avskrivningssatser enn våre naboland er det nødvendig å gå lengre og reversere hele innstrammingen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at alle avskrivningssatser settes til 1999-nivå. Dette innebærer bl.a. økning i avskrivningssatsene for saldogruppene c og d som omfatter henholdsvis lastebiler og produksjonsmaskiner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 første og annet ledd skal lyde:
(1) Saldo for driftsmidler mv. som nevnt i § 14-41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:
a. kontormaskiner og lignende - 30 pst.
b. ervervet forretningsverdi - 30 pst.
c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede - 25 pst.
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. - 20 pst.
e. skip, fartøyer, rigger mv. - 20 pst.
f. fly, helikopter - 12 pst.
g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak - 5 pst.
h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. - 4 pst.
i. forretningsbygg – 2 pst.
(2) Bygg nevnt under h og i som er lokalisert i kommune eller del av kommune som pr. 31. desember i inntektsåret omfattes av det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler som forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og av fylkeskommunene kan avskrives med dobbel sats. Forhøyet avskrivningssats gjelder også for saldo for bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 10 pst.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at det gjennom de siste års statsbudsjett har vært gjennomført store endringer i avskrivingssatsene. Dette gir liten grad av forutsigbarhet. Det er viktig å operere med en avskrivningstid som reflekterer den faktiske verdiforringelsen. Derfor ber disse medlemmer Regjeringen om å legge fram en gjennomgang av avskrivingssatsene med dette som mål og viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) punkt 2.2.1.2.
Komiteens medlem fra Senterpartietfremmer følgende forslag:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 første og annet ledd skal lyde:
I
(1) Saldo for driftsmidler mv. som nevnt i § 14-41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:
a. kontormaskiner og lignende - 30 pst.
b. ervervet forretningsverdi - 20 pst.
c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede - 20 pst.
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. - 15 pst.
e. skip, fartøyer, rigger mv. - 14 pst.
f. fly, helikopter - 12 pst.
g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak - 5 pst.
h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. - 4 pst.
i. forretningsbygg - 2 pst.
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for
a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 6 pst.
b. fiskefartøyer. Saldo for slikt fartøy kan avskrives med inntil 20 pst.
c. driftsmidler som omfattes av første ledd h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 22. august 1973 nr. 3 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 6 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.»