25.1 Sammendrag fra Ot.prp. nr. 21 (2001-2002)

En videreføring av utbytteskatten kan gi aksjonærer motiver til å holde overskudd tilbake i etablerte selskaper, og på den måten hindre at kapital anvendes der den er samfunnsøkonomisk mest lønnsom. Videre kan det innebære at kapitalinntekter som opptjenes i selskapssektoren skattlegges hardere enn andre kapitalinntekter. Denne forskjellsbehandlingen kan i seg selv være vanskelig å forsvare, og kan også innebære at gjeldsfinansiering blir skattemessig favorisert fremfor aksjekapitalfinansiering. Det vises til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) punkt 2.2.1 for nærmere omtale.

Det foreslås derfor at godtgjørelsen etter skatteloven § 10-12 første ledd igjen skal beregnes til mottatt (lovlig) utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt, slik at utbytte i realiteten blir skattefritt for aksjonæren. Endringen vil gjøre særregelen for utbytte som mottas av aksjeselskap eller likestilt selskap i skatteloven § 10-12 annet ledd bokstav a, og skjermingsregelen for aktive aksjonærer i skatteloven § 12-10 annet ledd bokstav b, overflødige. Skatteloven § 12-10 annet ledd foreslås derfor opphevet.

Forslaget om å oppheve utbytteskatten anslås til å ha en provenyvirkning på om lag 1,5 mrd. kroner påløpt og 1,2 mrd. kroner bokført i 2002.

Dersom utbytteskatten oppheves, er det ikke nødvendig å opprettholde reglene i skatteloven § 10-32 annet ledd annet og tredje punktum om avkorting i RISK-beløp, som skal motvirke omgåelser av utbytteskatten ved innløsning av aksjer, likvidasjon av selskapet og ved salg av aksjer til selskapet. Disse reglene foreslås derfor opphevet.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002. Det vises til forslag til endring i skatteloven §§ 10-12 første og annet ledd og 10-32 annet ledd.

25.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet v/finansministeren til finanskomiteen 19. november 2001, der det fremgår at de to henvisningene i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) punkt 6.3 til skatteloven § 12-10 skal være til § 10-12.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om å oppheve dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte. Flertallet mener det er viktig å gjenopprette prinsippet om nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot forslaget fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer viser til at forslaget har en særlig dårlig fordelingsvirkning, og viser i den forbindelse til merknader i punkt 1.1.3 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot dobbelt beskatning av aksjeutbytte. Skatt på aksjeutbytte gjør investeringer i norsk næringsliv til en mindre gunstig spareform enn f.eks. bank- og obligasjonssparing og investeringer i utlandet. Dermed brytes hovedprinsippet i skattepolitikken om lik beskatning av ulike typer investeringer. Dobbel beskatning av aksjeutbytte vil redusere nordmenns investeringer i norsk næringsliv og bidra til at bedrifter, ideer og nyskapingsprosjekter flytter ut av landet. Reglene om dobbeltbeskatning har bidratt at Norge ligger helt i toppsjiktet når det gjelder beskatning av investeringer i næringslivet i Europa. I dag ligger den samlede norske aksjebeskatningen vesentlig høyere enn gjennomsnittet i EU-landene. Sammen med den særnorske formuesskatten bidrar dette til å øke det utenlandske eierskapet i norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til at kildemodellen som innebærer at kapitalinntekter beskattes likt uavhengig av senere anvendelse er et bærende element i dagens skattesystem. Den innførte dobbeltbeskatningen på utbytte er et fundamentalt brudd med dette prinsippet, og fører til at aksjonærene av skattemessige årsaker tilbakeholder overskudd i bedriftene. Dette vil i første rekke ramme nyskapingsprosjekter og mindre bedrifter som er særlig avhengig av at det finnes tilgjengelig investeringskapital og et fungerende egenkapitalmarked. Resultatet er at kapitalen ikke nødvendigvis investeres der den gir størst samfunns­økonomisk avkastning, men der skattebyrden er minst.

Skatt på utbytte vil samtidig øke avkastningskravet til egenkapitalfinansiering. For bedriftene og deres eiere kan det derfor bli mer lønnsomt å ta opp lån enn å øke egenkapitalen.

Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne dobbeltbeskatningen av utbytte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at en av de største urettferdighetene i vårt skattesy­stem har vært at aksjeutbytte har vært skattefritt for mottaker. Denne urettferdighet ble etablert ved skattereformen i 1992, og har gjort at utbytte har økt år for år. At utbytte er skattefritt er den enkeltårsak som har gjort at forskjellene i det norske samfunn har eksplodert de siste 10 år. Dette er grundig dokumentert i utjamningsmeldinga som sentrumsregjeringen la fram. Disse medlemmer viser til at det var et riktig og viktig vedtak Stortinget gjorde ifjor ved å innføre skatt på aksjeutbytte. Det bidro til at skattesystemet ble mer rettferdig, gjorde norsk kapitalbeskatning mer lik skatt på arbeid og mer lik alle våre naboland. I hele OECD-området er det bare to andre land som ikke hadde skatt på aksjeutbytte. At en regjering der Kristelig Folkeparti deltar i velger å fjerne det mest presise virkemidlet for å beskatte de som har mest rygg til å bære det, er oppsiktsvekkende. Fordelingsprofilen i å fjerne skatt på aksjeutbytte er intet mindre enn oppsiktsvekkende.

Anslått reduksjon i skatt ved avvikling av utbytteskatten fordelt etter bruttoinntekt. Skattereduksjonen sjablonmessig fordelt etter mottatt utbytte. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabellen viser til at skattelettelsen for de 116 rikeste er på 1,57 mill. kroner pr. stk., mens de 3,5 mill. med vanlige inntekter ikke får skattelettelser av dette grepet overhode. Tabellen viser med all mulig tydelighet at en opphevelse av utbytteskatten er det mest presise virkemiddel for å gjøre de rike rikere. Det er bare å gratulere Høyres kjernevelgere med tidenes gavepakke fra fellesskapets penger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil sterkt fraråde å fjerne utbytteskatten, og fremmer følgende forslag:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 10-12 første ledd skal lyde:

Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt. For personlig skattepliktige og dødsbo i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke fastsettes godtgjørelse til 7,5/24,5 av aksjonærens skattesats.

§ 10-32 annet ledd annet punktum skal lyde:

Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37 og realisasjon ved overføring av ikke børsnotert aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.»