1. Sammendrag
Departementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer petroleumsskatteloven. Forslaget innebærer at utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning kan avskrives skattemessig med inntil 331/3 pst. pr. år når formålet, etter godkjent plan for utbygging og drift og anlegg og drift etter petroleumsloven, er produksjon og rørledningstransport av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala nedkjølingsanlegg.
Ved realisasjon av slike driftsmidler blir det foreslått at gevinst inntektsføres med minst 331/3 pst. pr. år. Tilsvarende tap vil bli fradragsberettiget med inntil 331/3 pst. pr. år.
Lovforslaget innebærer at utgifter til erverv av slike driftsmidler kommer raskere til fradrag enn det som følger av gjeldende regler i petroleumsskatteloven. Etter de alminnelige reglene kan utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning avskrives skattemessig med inntil 162/3 pst. pr. år. Ved realisasjon skal gevinst inntektsføres med minst 162/3 pst. pr. år. Tilsvarende tap er fradragsberettiget med inntil 162/3 pst. pr. år.
Statoil og de andre rettighetshaverne har i lengre tid vurdert utvinning av gassreserver i feltene Snøhvit, Askeladd og Albatross, heretter kalt Snøhvit eller Snøhvitfeltet, i Barentshavet. Snøhvit ligger langt fra markedene, og langt fra eksisterende infrastruktur i form av rørledning for transport av gassen til eksportmarkedene. Gassen er derfor planlagt ilandført på Melkøya via rørledning og nedkjølt i et storskala nedkjølingsanlegg, LNG-anlegg, hvorfra gassen fraktes med skip til markedene.
På vegne av rettighetshaverne i Snøhvit sendte Statoil 21. september 2001 plan for utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG til Olje- og energidepartementet. Planen bygger blant annet på at det gjennomføres endringer i petroleumsskatteloven i tråd med forslagene i denne proposisjonen.
Snøhvitprosjektet består av utbygging av de nevnte feltene, rørledning til land samt mottaksanlegg, forbehandlingsanlegg og LNG-fabrikk med tilhørende lager og utskipningsfasiliteter på Melkøya ved Hammerfest. Prosjektet har en investeringsramme på 35,2 mrd. 2001-kroner, inklusiv en prosjektreserve på 1 mrd. 2001-kroner. Brønnstrømmen fra feltene vil bli transportert til land via rørledning til Melkøya utenfor Hammerfest. I mottaksanlegget på land vil kondensatet skilles ut og overføres til lagertank for utskipning. Videre vil man skille ut monoetylenglykol (MEG) for gjenbruk. Resterende hydrokarboner går inn i LNG-fabrikken etter at vann og CO2 er fjernet. CO2 fra brønnstrømmen reinjiseres i Snøhvitfeltet. LNG-fabrikken produserer nedkjølt, flytende naturgass (LNG), kondensat og LPG (våtgass). Landanlegget er prosjektert med et selvforsynt energisystem, der noe av den ilandførte gassen brukes til kraftproduksjon og energi til nedkjølingen. Produktene skipes videre til markedene i dedikerte produktskip.
En utbygging av Snøhvitfeltet vil være den første utbygging av petroleumsforekomster i Barentshavet. Utbyggingen vil medføre etablering av infrastruktur i området som vil kunne lette utvinning av andre gassforekomster i denne delen av den norske kontinentalsokkelen.
I forbindelse med en mulig utbygging av Snøhvit har Finansdepartementet vurdert de skattemessige rammebetingelsene for feltutbygginger som forutsetter bygging av nytt storskala LNG-anlegg.
Departementet sendte 13. september 2001 ut brev med forslag til mulige endringer i petroleumsskatteloven med svarfrist 20. september 2001, se nærmere punkt 3 i proposisjonen .
En utbygging av Snøhvit vil åpne Barentshavet for petroleumsaktivitet. Utbyggingen vil gi mulighet for økt ressursutnyttelse av gass i Barentshavområdet. Den vil gi regionale virkninger både med hensyn til arbeidsplasser, infrastruktur og næringsvirksomhet.
Det er ikke tidligere bygd storskala LNG-anlegg i Norge. Departementet antar at storskala LNG-teknologi særlig er aktuelt ved utbygging der feltene ligger langt fra markedene og langt fra allerede etablerte gassrørledninger.
De foreslåtte lovendringene skal gjelde generelt for erverv av rørledning og produksjonsinnretning med storskala nedkjølingsanlegg som faller inn under petroleumsskatteloven. De vil dermed også gjelde senere utbygging av storskala LNG-anlegg andre steder der slik nedkjølingsteknologi vil vise seg interessant. Endringene er vurdert og funnet å være i samsvar med statsstøttereglene i EØS-avtalen.
Driftsmidler som omfattes av forslaget til petroleumsskatteloven § 3 bokstav b nytt tredje punktum, må for det første være «rørledning og produksjonsinnretninger med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning», jf. petroleumsskatteloven § 3 bokstav b annet punktum.
Det er videre et vilkår for at de foreslåtte reglene skal komme til anvendelse, at driftsmidlet omfattes av godkjent plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven der formålet er produksjon og rørledningstransport av gass som skal nedkjøles til flytende form i «nytt storskala» nedkjølingsanlegg. Anlegget må både være «nytt» og ha «storskala» format. Hvert driftsmiddel må etter sitt formål i henhold til fremlagte planer oppfylle lovens vilkår på selvstendig grunnlag.
LNG-anlegg som i henhold til vedtak av Finansdepartementet etter petroleumsskatteloven § 1 tredje ledd faller innenfor petroleumsskattelovens virkeområde, anses i petroleumsskattelovens forstand som del av rørledningen med mottaksanlegg på land, jf. petroleumsskatteforskriften § 8 annet ledd første punktum, og omfattes dermed av den nye bestemmelsen. Dette gjelder også om den endelige tillatelsen til bygging og drift av anlegget gis i medhold av annen lovgivning enn petroleumsloven, så lenge anlegget inngår i prosjektbeskrivelsen i plan etter petroleumsloven der formålet er produksjon og rørtransport av gass som skal nedkjøles til flytende form.
Når det gjelder kravet til «storskala» nedkjølingsanlegg, legger departementet til grunn at en produksjonskapasitet på minimum fire milliarder Sm3/år vil kvalifisere til å falle innenfor loven. Det kan være aktuelt i fremtiden å presisere nærmere begrepet «storskala» i forskrift. En slik forskrift kan i tilfelle gis med hjemmel i petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd.
Med «nytt» anlegg menes for det første anlegg der plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift etter petroleumsloven er godkjent etter 1. januar 2001, jf. lovens ikrafttredelsesbestemmelse. Eventuelle senere tilleggsinvesteringer på anlegget som ligger innenfor den godkjente planen for utbygging og drift og planen for anlegg og drift, vil også omfattes.
En utbygging av eksisterende anlegg i et omfang som krever ny plan for utbygging og drift eller særskilt tillatelse til anlegg og drift, vil kunne anses som et nytt storskala anlegg hvis tilleggsutbyggingen oppfyller lovens vilkår på selvstendig grunnlag. Det kan for eksempel være tilfelle dersom økt utvinning gjør det nødvendig med nytt prosesstog av tilstrekkelig kapasitet innen et eksisterende LNG-anlegg.
Kravet til «nytt storskala» nedkjølingsanlegg vil medføre at for eksempel et nytt satellittfelt som kobles opp mot allerede eksisterende LNG-anlegg uten kapasitetsutbygging, ikke faller innenfor reglene. Det vil da ikke bli bygget storskala nedkjølingsanlegg. Et slikt satellittfelt nyter godt av allerede eksisterende infrastruktur, og har ikke egne ekstraordinære kostnader til investering i LNG-anlegg.
Olje- og energidepartementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i petroleumslovens virkeområde, herunder bestemmelser om andre rettighetshaveres bruk av innretninger.
De foreslåtte endringene vil ikke komme til anvendelse ved feltutbygging der det bygges nedkjølingsanlegg i mindre skala eller på nedkjølingsanlegg som ikke er omfattet av petroleumsskatteloven.
Forslaget til § 3 bokstav f annet ledd nytt tredje punktum gjelder ved gevinst- og tapsberegning ved realisasjon av driftsmidler som har vært avskrevet etter § 3 bokstav b nytt tredje punktum. Endringen i denne bestemmelsen er nødvendig for å få symmetri mellom avskrivningsreglene og gevinstbeskatningsreglene.
Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning for utgifter pådratt etter 2000 for driftsmiddel som er omfattet av prosjekt beskrevet i plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift godkjent etter 2000.
For øvrig vil departementet ved behov kunne gi forskrift til gjennomføring og utfylling av det nye avskrivningsregimet, jf. petroleumsskatteloven § 8 tredje ledd.
Etter anmodning fra Statoil har Finansdepartementet 19. juni 2001 truffet vedtak om den nærmere avgrensning av området for skattlegging etter petroleumsskatteloven. Etter vedtaket vil LNG-anlegget på Melkøya falle utenfor petroleumsskattelovens virkeområde. Departementet forutsetter at rettighetshaverne ber om omgjøring av dette vedtaket, slik at omhandlede driftsmidler kommer inn under petroleumsskatteloven som en del av driftsmidler for utvinning og rørledningstransport.
Forslaget innebærer blant annet at avskrivningssatsen for investeringer i forbindelse med produksjon og rørtransport av gass som skal nedkjøles til flytende form dobles fra 162/3 pst. til 331/3 pst. Dette innebærer at investeringene i forbindelse med produksjon og rørtransport av gass som skal nedkjøles til flytende form, blir nedskrevet over 3 år i stedet for 6 år i de ordinære reglene i petroleumsskatteloven. Endringen i avskrivningstiden vil gi lavere skatteinntekter for staten de tre første årene og tilsvarende høyere de tre neste årene. Dette innebærer et nåverditap for staten og en tilsvarende gevinst for selskapene. Hvor stort dette nåverditapet er, avhenger av hvilken diskonteringsrente som blir lagt til grunn. Med en tilnærmet risikofri diskonteringsrente utgjør nåverditapet av endrede avskrivningsregler isolert sett noe over 4 pst. av samlede investeringer (målt som nåverdi).
Forslaget antas ikke å få vesentlige administrative konsekvenser.