2. Ot.prp. nr. 106 (2000-2001)
- 2.1 Sammendrag
- 2.1.1 Bakgrunn for lovforslaget
- 2.1.2 Formål og virkeområde
- 2.1.3 Rett til grenseoverskridende utbetalinger
- 2.1.4 Rettigheter ved midlertidig utestasjonering i andre EØS-stater
- 2.1.5 Likebehandling vedrørende vern av opptjente pensjonsrettigheter
- 2.1.6 Informasjon til medlemmer av supplerende pensjonsordninger
- 2.1.7 Pålegg fra Kredittilsynet
- 2.1.8 Administrative og økonomiske konsekvenser
- 2.1.9 Merknader til de enkelte bestemmelser
- 2.2 Komiteens merknader
Stortinget ga 19. desember 2000 samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 80/99 av 25. juni 1999 om endring i vedlegg VI om trygd til EØS-avtalen. Beslutningen innebærer at rådsdirektiv 98/49/EF om beskyttelse av rettighetene til supplerende pensjoner for arbeidstakere som flytter innenfor Fellesskapet tas inn i EØS-avtalen.
Direktivet og de tilsvarende EØS-reglene er omtalt generelt i punkt 1 og 2 i proposisjonen. Kredittilsynets lovutkast og høringsinstansenes merknader er omtalt under de ulike punktene i proposisjonen.
Departementet foreslår i § 1 en bestemmelse om at lovens formål skal være å ivareta rettighetene i supplerende pensjonsordninger for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området. Dette skal gjelde tilsvarende overfor ektefelle, registrert partner, samboer eller barn, dersom disse har rettigheter i den supplerende pensjonsordningen. Bestemmelsen er i samsvar med EØS-reglene som svarer til direktivets artikkel 1, jf. artikkel 2. Lovforslaget innebærer ikke at arbeidstaker skal ha rett til å flytte premiereserve til forsikringsselskap, bank eller annen institusjon i det EØS-land vedkommende flytter til, jf. omtale i kapittel 6 i proposisjonen.
Departementet foreslår en bestemmelse om lovens virkeområde i § 2. Loven skal gjelde de typer pensjonsordninger som er angitt i nr. 1-6, når disse ordningene skal gi arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende rett til alderspensjon og eventuell uføre- og etterlattepensjon i tillegg til eller i stedet for tilsvarende ytelser som utbetales gjennom lovfestede trygdeordninger. Denne angivelsen av virkeområdet vil svare til definisjonene av henholdsvis supplerende pensjonsordning og supplerende pensjon i EØS-reglene som svarer til direktivets artikkel 3 bokstav b og a. Pensjonsordningene angitt i nr. 1-6 er ment å være en uttømmende oppregning av hvilke typer supplerende pensjonsordninger en har i henhold til norsk lovgivning og praksis.
Departementet foreslår å utelate bestemmelsen i utkastet § 8.
På bakgrunn av direktivets artikkel 5 har Kredittilsynet foreslått en bestemmelse i lovutkastets § 6 som skal sikre at en person som flytter til en annen stat innen EØS-området skal ha rett til å få utbetalt ytelser fra en supplerende pensjon, med fradrag for skatt og eventuelle transaksjonskostnader, i den stat vedkommende bor. Bestemmelsen gjelder også andre ytelsesberettigede.
Det heter i direktivets artikkel 5 at det ved utbetaling av pensjon skal gjøres fradrag for eventuelle skatter og transaksjonskostnader. Departementet antar at det med fradrag for skatt siktes til kildeskatt på pensjoner, ettersom flere land i EØS-området ilegger slik skatt. Norge ilegger for tiden ikke kildeskatt på pensjoner. Departementet finner det derfor ikke nødvendig å ta inn i lovteksten en bestemmelse om fradrag for skatt. Det vises til lovforslaget § 3.
I Kredittilsynets utkast til § 5 heter det at en person som arbeider i annen EØS-stat og som omfattes av en supplerende pensjonsordning, fortsatt skal ha rett til å være medlem i denne ordningen dersom vedkommende er medlem av folketrygden. Videre heter det at en person som arbeider i Norge og som er omfattet av en supplerende pensjonsordning i hjemlandet ikke skal ha plikt til å betale bidrag til supplerende pensjonsordning her i landet, dersom vedkommende ikke er medlem av folketrygden.
Departementet legger etter en nærmere vurdering til grunn at direktivets artikkel 6 nødvendiggjør en slik endring i norsk rett som Kredittilsynet har foreslått.
Departementet mener videre at det som påpekt av Sosial- og helsedepartementet og Justisdepartementet ikke vil være hensiktsmessig å vise til spesifikke forskrifter i den aktuelle lovbestemmelse, og at det i stedet bør innarbeides en henvisning til EØS-avtalen. Lovutkastet er justert i tråd med dette, jf. lovforslaget § 4.
I Kredittilsynets utkast til lovtekst er det foreslått en bestemmelse i § 4 som skal sikre at personer som fratrer en pensjonsordning skal sikres det samme vern for opptjente pensjonsrettigheter uavhengig av om arbeidstaker forblir i Norge eller flytter til en annen stat innen EØS. Forbudet mot forskjellsbehandling er en oppfølging av EØS-reglene som svarer til artikkel 4 i rådsdirektiv 98/49/EF. Forbudet mot forskjellsbehandling gjelder også for supplerende pensjonsordninger som ikke er regulert i lov eller forskrift.
Departementet slutter seg i hovedsak til Kredittilsynets vurderinger. EØS-reglene som svarer til direktivets artikkel 4 omhandler likebehandling vedrørende vern av opptjente pensjonsrettigheter, og stiller ikke krav om at medlemmer av supplerende pensjonsordninger eller andre rettighetshavere skal gis rett til opptjent pensjon dersom vedkommende fratrer uten rett til løpende ytelser. Det stilles heller ikke krav til at midler knyttet til opptjente rettigheter skal kunne flyttes til forsikringsselskap, bank eller annen institusjon i det EØS-land vedkommende flytter til. Departementet foreslår på denne bakgrunn en bestemmelse med noe justert ordlyd i forhold til utkastet, jf. lovforslaget § 5.
I EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 98/49/EF artikkel 7 heter det at medlemsstatene skal gjøre tiltak for at arbeidsgiver, forvaltere eller andre som er ansvarlige for forvaltningen av supplerende pensjonsordninger gir medlemmene sine
«... tilstrekkelege opplysningar om kva pensjonsrettar dei har og kva val som er tilgjengelege for dei under ordninga når dei flyttar til ein annan medlemsstat. Desse opplysningane skal minst svare til dei opplysningane som vert gjevne til medlemmer i ordninga som det ikkje lenger vert betalt tilskot for, men som vert verande i den same medlemsstaten.»
I den engelske versjonen lyder artikkel 7 første punktum:
«Member States shall take measures to ensure that employers, trustees or others responsible for the management of supplementary pension schemes provide adequate information to scheme members, when they move to another Member State, as to their pension rights and the choices which are available to them under the scheme.» (Finansdepartementets kursivering)
Departementet legger til grunn at dette innebærer krav om nasjonal lovgivning som uttrykker at når medlemmer i supplerende pensjonsordning flytter til annen EØS-stat, skal det gis tilstrekkelige opplysninger om pensjonsrettigheter og valgmuligheter. Dette innebærer at det ikke vil være nødvendig å gi detaljert forhåndsinformasjon til alle medlemmer i en pensjonsordning basert på hypotetiske flyttesituasjoner. Departementet foreslår at dette presiseres i lovteksten, jf. lovforslaget § 6.
Departementet viser til at den foreslåtte lovbestemmelsen gjelder tilfellet der medlemmer flytter til en annen EØS-stat. Bestemmelser vedrørende generell informasjon om pensjonsrettigheter er gitt i annen lovgivning og vil ikke bli behandlet her.
Kredittilsynet har i lovutkastet § 9 foreslått bestemmelser om at klage på at pensjonsinnretning eller arbeidsgiver ikke har fulgt bestemmelsene i denne lov kan bringes inn for Kredittilsynet. Videre er det foreslått at Kredittilsynet kan kreve at pensjonsinnretningen bringes i samsvar med reglene i loven eller at det skal etableres rutiner slik at informasjonsplikten etterleves innen en nærmere fastsatt frist. Det er foreslått at kredittilsynsloven § 4 nr. 7 og 10 skal gjelde tilsvarende.
Departementet viser til at det i EØS-reglene som svarer til direktivets artikkel 9 ikke stilles krav om at det skal etableres en administrativ klageordning for saker om oppfyllelse av direktivets forpliktelser. Departementet finner det på denne bakgrunn ikke hensiktsmessig å etablere slik klageordning. I forhold til direktivets artikkel 9 anses det tilstrekkelig at de materielle bestemmelser i lovforslaget er såvidt klart utformet at eventuelle tvister om de rettigheter loven gir vil kunne løses av domstolene.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at tilsynet kan gi pålegg om retting eller kreve at pensjonsordningen innen en fastsatt frist etablerer rutiner slik at informasjonsplikten etter § 6 oppfylles. Kredittilsynets alminnelige påleggskompetanse er hjemlet kredittilsynsloven § 4 nr. 7. Denne kompetansen gjelder bare overfor de institusjoner Kredittilsynet har tilsyn med etter kredittilsynsloven § 1. Ettersom pensjonsordninger ikke er underlagt tilsyn etter kredittilsynsloven, er det nødvendig å ha en egen bestemmelse om Kredittilsynets påleggskompetanse overfor pensjonsordningene i lovforslaget her. Det vises til lovforslaget § 7 første ledd.
Det følger av kredittilsynsloven § 10 annet ledd at dersom pålegg om retting ikke blir etterkommet, vil Kredittilsynet kunne ilegge en daglig løpende mulkt inntil forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at en slik sanksjonsmulighet også bør gjøres gjeldende overfor pensjonsordninger etter lovforslaget her. Det vises til lovforslaget § 7 annet ledd.
Gjennomføringen av lovforslaget antas ikke å ha administrative og økonomiske konsekvenser av særlig betydning. Direktivets regler bl.a. om krav til informasjon vil kunne ha visse kostnader for arbeidsgivere og ansvarlige forvaltere av supplerende pensjonsordninger. Ettersom direktivbestemmelsene er antatt bare å omfatte krav til informasjon ved flytting til annen EØS-stat, samt at det allerede er flere informasjonskrav i norsk rett, antas imidlertid direktivbestemmelsene på dette området å ha liten økonomisk effekt. Det er lagt til grunn at direktivet ikke vil innebære merarbeid for departementet eller Kredittilsynet av særlig omfang.
Bestemmelsen gjelder kun i tilfelle med utestasjonering som ikke innebærer skifte av arbeidsgiver.
Bestemmelsen skal sikre likebehandling vedrørende vern av opptjente pensjonsrettigheter for personer som fratrer en pensjonsordning, uavhengig av om personen flytter til en annen stat innen EØS eller forblir i Norge. Bestemmelsen er også gjort gjeldende for andre med rettigheter etter den supplerende pensjonsordningen. Bestemmelsen gir ingen innskrenkninger i forhold til lov om foretakspensjon § 4-10 og innskuddspensjonsloven § 6-2 tredje ledd.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein A. Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, slutter seg til vurderingene og lovforslaget i proposisjonene.