3. § 37 - identifisering
Eurodac er et sentralt fingeravtrykksregister som etter planen skal være operativt i 2002. Registeret har til formål å bidra til fastsettelse av hvilken stat som i henhold til Dublinkonvensjonen er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremmes i en medlemsstat, og på annen måte bidra til en mest mulig effektiv praktisering av Dublinkonvensjonen.
Regler om å ta fingeravtrykk i utlendingssaker finnes i dag i utlendingsloven § 37 fjerde ledd.
Fingeravtrykkene lagres i utlendingsregisteret som er en separat fil i Kripos" databaserte fingeravtrykksregister. Med hjemmel i § 37 femte ledd er det i utlendingsforskriften § 131 annet og tredje ledd gitt nærmere regler om utveksling av fingeravtrykk med andre stater.
Et stort antall asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold er ikke i besittelse av ekte reisedokumenter eller annet som kunne bekrefte identitet og reiserute. Dette vanskeliggjør arbeidet med å fastslå hvilken stat som skal behandle en søknad om asyl, og arbeidet med å bekrefte utlendingens identitet. Å ta fingeravtrykk og utveksle fingeravtrykkinformasjon er derfor et viktig virkemiddel for å løse de utfordringer som statene står overfor på dette området.
Adgangen etter § 37 fjerde ledd til å ta fingeravtrykk er videre enn de som følger av Eurodacforordningen. Blant annet av denne grunn er det naturlig å samle reglene for å ta og oversende fingeravtrykk som ledd i Eurodacsamarbeidet, i egne bestemmelser. I høringsbrevet foreslo departementet at det i § 37 tar inn en ny bestemmelse om at det som ledd i samarbeidet i henhold til Dublinkonvensjonen og Eurodacforordningen skal tas fingeravtrykk av utlending som har fylt 14 år, og som søker asyl eller som uten å bli bortvist blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av ytre Schengengrense. Departementet foreslo også en bestemmelse om at slike avtrykk skal kunne lagres i Eurodacdatabasen. Videre foreslo departementet en bestemmelse om at det kan tas fingeravtrykk av utlending som har fylt 14 år, og som oppholder seg ulovlig i riket.
Fire av høringsinstansene har avgitt uttalelser som knytter seg til den nærmere utformingen av de foreslåtte lovendringene. På bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår departementet at det i § 37 fjerde ledd føyes til et nytt siste punktum.
I tillegg foreslår departementet en ny § 37 e.
Departementet viser til at det forhold at fingeravtrykksopplysninger er lagret i den sentrale databasen, ikke hindrer en person fra å søke om asyl dersom det oppstår beskyttelsesbehov i etterkant av et tidligere avslag. Dersom en person oppholder seg tre måneder utenfor Dublinområdet vil ikke vedkommende omfattes av reglene i Dublinkonvensjonen, jf. Dublinkonvensjonen artikkel 3 nr. 7 annet avsnitt. Lagringsperioden er således først og fremst fastsatt for å hindre såkalt «asylshopping», og for å hindre at personer som er innvilget opphold på grunnlag av en asylsøknad likevel søker asyl i et annet medlemsland.
Når det gjelder fingeravtrykksopplysninger om asylsøkere som er blitt anerkjent som flyktning i et medlemsland, skal slike opplysninger i henhold til artikkel 12 i Eurodacforordningen sperres. Det vil i denne perioden altså ikke kunne gjennomføres treff ved søk i den sentrale databasen. Fem år etter at Eurodac har innledet sin virksomhet skal det vurderes om opplysningene skal lagres eller slettes. Beslutningen vil bli truffet på grunnlag av statistikker om antallet anerkjente flyktninger som i tillegg søker om asyl i en annen medlemsstat.
Hensynet til personvern er tillagt stor vekt i Eurodacforordningen. Personopplysningsloven gjelder for behandling av personopplysninger som ledd i Eurodacsamarbeidet. Eurodacforordningen, personverndirektivet og personopplysningsloven sikrer den sentrale og den nasjonale tilsynsmyndighets uavhengighet og innflytelse.
I tråd med personopplysningslovens bestemmelser vil Datatilsynet bli nasjonal tilsynsmyndighet for så vidt gjelder den norske deltakelse i Eurodacsamarbeidet.
Registreringen av fingeravtrykksopplysninger i den sentrale databasen vil bare kunne få konsekvenser for tredjelandsborgere i den grad de søker om asyl i flere stater tilknyttet Dublinsamarbeidet. Politiet vil ikke ha adgang til å foreta søk i Eurodacdatabasen i forbindelse med ordinære straffesaker.
Beslutning om å ta fingeravtrykk som nevnt i § 37 fjerde ledd treffes av polititjenestemann eller Utlendingsdirektoratet. Det er naturlig at de samme myndigheter er kompetente mht. beslutning om å ta fingeravtrykk etter Eurodacbestemmelsen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at § 37 c første ledd endres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at de har sluttet seg til både Schengenavtalen og Dublinkonvensjonen, og mener Eurodac vil bli et nyttig arbeidsredskap for å skape en bedre og mer effektiv asylbehandling, med konsentrasjon rundt de asylsøkere som ikke har søkt i andre land tidligere og dermed målrette arbeidsinnsatsen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under kapittel 1.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er reist spørsmål knyttet til personvernet knyttet til Eurodac. Flertallet vil understreke at personvernet er tillagt stor vekt i Eurodacforordningen, personopplysningsloven vil gjelde for behandling av personopplysninger og Datatilsynet vil være nasjonal tilsynsmyndighet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i § 37.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter departementet i at man skal ta fingeravtrykk av utlendinger som har fylt 14 år, og som søker asyl eller som uten å bli bortvist blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av ytre Schengengrense. Disse medlemmer mener at det å ta fingeravtrykk og utveksle fingeravtrykkinformasjon er et viktig virkemiddel for å løse de utfordringer som statene står overfor på dette område.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Innledning til § 37 fjerde ledd skal lyde:
Det skal tas fotografi og fingeravtrykk av utlendinger som»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at de foreslåtte endringer i § 37 er i strid med disse partiers syn på prinsippene som skal praktiseres i norsk asyl- og flyktningepolitikk. Dublinregelverket medfører at asylsøkere skal kunne sendes tilbake til land med en asylpraksis som er vesentlig mer restriktiv enn Norges. Institusjonelle løsninger og prosedyrer som er nedfelt i avtalen vil også føre til en sterkere harmonisering av asylpolitikken innenfor Schengenområdet.
Disse medlemmer har prinsipielle motforestillinger, men vil også vise til urimeligheter i regelverket blant annet når det gjelder regler for oppbevaring av fingeravtrykk for personer som er innvilget asyl.
Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 147 (1998-1999) og Innst. S. nr. 136 (2000-2001).
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot de forslåtte endringer i § 37.