Forslaget om å innføre en lokal styringsordning i Longyearbyen er drøftet i St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget, jf. Innst. S. nr. 196 (1999-2000). Kapittel 2 i proposisjonen redegjør nærmere for bakgrunnen for forslaget.

Det foreslås at reglene om Longyearbyen lokalstyre skal tas inn som et eget kapittel i svalbardloven.

Det nye rettssubjektet som opprettes er Longyearbyen lokalstyre. Fra samme tidspunkt skal Svalbardrådet avvikles.

Longyearbyen lokalstyre vil ved opprettelsen overta eierskapet i Svalbard Samfunnsdrift AS, som i dag utfører sentrale samfunnstjenester i Longyearbyen.

Longyearbyen lokalstyres geografiske virkeområde vil være avgrenset til arealplanområdet for Longyearbyen.

Longyearbyen lokalstyre skal ha et styre (lokalstyre). Lokalstyret vil være det øverste organet i Longyearbyen lokalstyre. Styret skal velges av og blant Longyearbyens innbyggere etter nærmere reg­ler.

Når det gjelder den interne organiseringen av Longyearbyen lokalstyre, er det foreslått å lovfeste at det skal opprettes et administrasjonsutvalg, at det skal velges leder og nestleder og at det skal ansettes en administrasjonssjef. Ut over dette er grunntanken at lokalstyret selv skal avgjøre organisatoriske spørsmål som gjelder egen virksomhet. Dette vil blant annet gjelde spørsmålet om hvordan overtakelsen av Svalbard Samfunnsdrift AS skal løses.

Longyearbyen lokalstyre vil innenfor sitt myndighetsområde ha ansvar for myndighetsutøvelse på ulike saksområder, for offentlig tjenesteyting og for utviklingsoppgaver.

Hjemmelsgrunnlaget for myndighet på det enkelte saksområdet vil fremgå av ulike lover, forskrifter og delegasjonsvedtak. I tillegg vil Longyearbyen lokalstyre få ansvaret for sentrale infrastrukturtiltak i Longyearbyen. Det ble i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen forholdsvis detaljert angitt hvilke oppgaver Stortinget ønsker at Longyearbyen lokalstyre skal ha ansvaret for. Dette er på flere områder de samme oppgavene som kommunene har, men med viktige unntak, blant annet sosialtjenester og pleie- og omsorgstilbud.

I tillegg til pålagte oppgaver vil Longyearbyen lokalstyre ha anledning til å engasjere seg i andre oppgaver. På grunn av de særegne forholdene på Svalbard settes det imidlertid visse begrensinger for Longyearbyen lokalstyres handlefrihet sammenlignet med det som gjelder for kommunene.

Økonomisk planlegging og styring av økonomiske midler vil være en viktig side ved lokalstyrets virksomhet. Det foreslås å gjøre kommunelovens regler om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering gjeldende for Longyearbyen lokalstyre.

For den saksbehandling som utføres i Longyearbyen lokalstyre, vil forvaltningsloven og offentlighetsloven legges til grunn. I tillegg skal blant annet kommunelovens regler om møteprinsippet og om åpne og lukkede møter i folkevalgte organer gjelde tilsvarende. Videre foreslås det å lovfeste regler om tilsyn og kontroll med Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Kommunelovens regler om statlig tilsyn og kontroll og internt tilsyn og kontroll foreslås gjort gjeldende.

Ansvaret for oppgavene tilligger lokalstyret som øverste organ. Lokalstyret avgjør hvordan arbeidet skal organiseres og myndigheten utøves. Dette forutsetter adgang til intern delegasjon til administrasjonen og til underliggende organer, og stor grad av frihet til å finne en hensiktsmessig måte å organisere Longyearbyen lokalstyres totale virksomhet på. Kapittel 3 i proposisjonen drøfter nærmere de ulike forslag som fremsettes, og gjengir høringsinstansers syn.

Det foreslås videre i proposisjonen at det opprettes konfliktråd og forliksråd for Svalbard. Det foreslås også å fjerne sysselmannens domskompetanse. Dessuten er reglene for valg av meddommere på Svalbard foreslått endret. Det er også foreslått endringer i svalbardloven § 25 om kart- og delingsforretninger. Disse endringer er omhandlet i proposisjonens kapittel 4.

Innføring av lokaldemokrati nødvendiggjør også enkelte mindre endringer i barnehageloven og i lov om vern mot tobakkskader

Administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget er omtalt i proposisjonens kapittel 6.

Administrativt vil innføring av lokaldemokrati innebære at det etableres et nytt folkevalgt organ - lokalstyret. Samtidig vil Svalbardrådet avvikles. Longyearbyen lokalstyre vil få en betydelig utvidelse av myndighet, oppgaver og ansvarsområde i forhold til det Svalbardrådet har hatt.

Enkelte av myndighetsoppgavene vil bli overført fra Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen vil imidlertid beholde ansvar for disse oppgavene for resten av Svalbard. Sysselmannen vil derfor måtte opprettholde kompetansen på disse saksområdene i forhold til de øvrige områdene og bosetningene på Svalbard. Sysselmannen vil også få nye oppgaver i forbindelse med innføring av lokaldemokrati, blant annet klagebehandling og tilsyn. Samlet sett kan det derfor ikke forventes innsparinger hos sysselmannen.

I en overgangs- og innføringsfase vil innføring av lokaldemokrati innebære et økt tilskuddsbehov. Men også på sikt antar departementet at innføring av lokaldemokrati vil medføre økte utgifter, særlig knyttet til administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre.

Videre vil Longyearbyen lokalstyre overta som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS. Svalbard Samfunnsdrift AS mottar i dag et tilskudd fra staten for å dekke selskapets underskudd på de tjenestene de yter. Når Longyearbyen lokalstyre overtar som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS, vil tilskuddet gå direkte til Longyearbyen lokalstyre, som kanaliserer dette videre til selskapet.

Etablering av konfliktråd for Svalbard vil bli en statlig utgiftspost. Det antas at konfliktrådet vil få et forholdsvis lite antall saker.

De øvrige forslag til lovendringer vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.