Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Randi Karlstrøm, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, og representanten Terje Knudsen, viser til at havbruksnæringen gjennom 1990-årene har utviklet seg til å bli en av Norges viktigste eksportnæringer. Siden det ikke har vært tildelt nye oppdrettskonsesjoner siden 1989 har veksten kommet innenfor eksisterende oppdrettskonsesjoner. Komiteen er enig med Regjeringen i at det fortsatt skal være rom for vekst i de etablerte konsesjonene. For å legge til rette for nyetableringer og utvikling i kystområdene må imidlertid deler av den fremtidige veksten tas ut i form av nye konsesjonstildelinger.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, syner til at formålet med oppdrettslova er å bidra til at oppdrettsnæringa kan få ei balansert og berekraftig utvikling og bli ei lønsam og livskraftig distriktsnæring.

Oppdrettsnæringa er no erfarings- og kunnskapsbasert og har eit stort produksjonspotensiale. Utløysing av dette potensialet er avhengig av utviklinga på marknadssida, ikkje minst når det gjeld EU og deira nye søkjarland.

Fleirtalet syner til at produksjonsveksten er kontrollert av styresmaktene for å gje meir stabilitet og høve til planlegging for næringsutøvarane. Dette skjer i første rekkje ved hjelp av fôrkvotar og avgrensa vekst når det gjeld nytildelingar av konsesjonar. Risikofaktorane med å etablera seg i næringa i dag er såleis betydeleg mindre enn ved tidlegare konsesjonstildelingar.

Fleirtalet syner til at konsesjonar for matfiskoppdrett av laks og aure gjev ein verna rett til næringsutøving. Dei seinare åra har det i tillegg vore høve til å overdra oppdrettsselskap med konsesjonar mellom næringsutøvarar, mot betaling. Dette er konsesjonar som i si tid er tildelt vederlagsfritt. Konsesjonen har såleis ikkje lenger berre verdi som ein produksjonsmogelegheit, men også som eit reint verdipapir. Fleirtalet meiner det er rimeleg at også fellesskapet får sin rettmessige del av denne verdien. Fleirtalet meiner kriteria som er nemnd nedanfor, skal gjelda for tildeling av konsesjonar for oppdrett av matfisk av aure og laks, inntil Stortinget har vedteke noko anna.

Fleirtalet meiner vederlaget pr. konsesjon skal setjast til 5 mill. kroner og at ulike objektive kriterier resulterer i frådrag på denne summen. Dette kan mellom anna vera binding til lokale vidareforedlingsverksemder, plikter i høve til utvikling av oppdrett av nye artar, lokalisering som i kombinasjon med at konsesjonen har ei bindingstid på ti år, gjev vesentleg redusert marknadsverdi, samt nyetablering i kombinasjon med andre objektive kriterier. Fleirtalet legg til grunn at ein nytildelt konsesjon ikkje kan overdragast i løpet av dei ti første åra etter tildelingsvedtaket. I dette tidsrommet kan det heller ikkje overdragast eigardelar i selskapet som har fått løyvet. Fleirtalet legg også til grunn at Fiskeridirektoratet på bakgrunn av søknad i særlege tilfelle kan gjera unntak frå ein slik regel.

Fleirtalet ber departementet utgreia nærmare ei ordning med ei arealavgift eller avgift på produksjon og legg dette fram for Stortinget. Fleirtalet ber om at det i denne samanhangen vert utgreidd å la ei eventuell arealavgift gå til kommunane. Fleirtalet vil understreka at ei eventuell arealavgift ikkje må bli så høg at dette svekkar konkurransekrafta til norsk oppdrettsnæring.

Fleirtalet ber vidare departementet utgreia nærmare ei avgift ved vidaresal av konsesjonar.

Fleirtalet slær vidare fast at auksjon ikkje skal takast i bruk som verkemiddel ved tildeling av konsesjonar eller fastsetting av konsesjonsprisar innan oppdrett.

Fleirtalet er samd i at det skal delast ut nye konsesjonar med jamne mellomrom frametter og i ein takt som høver til marknadsutviklinga. Fleirtalet meiner det er rimeleg at den årlege veksten vert delt med ein om lag lik vekst i dei eksisterande konsesjonar ved auke i fôrkvoten og ved at det vert utdelt nye konsesjonar.

Fleirtalet ser oppdrettsnæringa som ein vesentleg bidragsytar i arbeidet med å sikra næringsaktivitet og busetnad på kysten og meiner konsesjonane i prinsippet skal bindast til den kommunen dei er tildelte i. Ved ei eventuell flytting må dette godkjennast av Fiskeridirektoratet. Fleirtalet legg til grunn at tildelinga av konsesjonar skal ha eit lokalt forankringspunkt på eigarsida ved at dei verksemdene som har den beste integrasjonen med anna næringsverksemd i området skal prioriterast. Fleirtalet har merka seg at norske myndigheiter understrekar at vektlegging av lokal tilknyting ikkje inneber ei forskjellshandsaming knytta til nasjonalitet. Fleirtalet er samd i at kultur, tradisjon og historie, saman med ønske om å oppretthalda busetnadsmønstre, er avgjerande argument for å vektleggja lokal eigartilknyting, og at ønske om lokal tilknyting ikkje primært er ei «økonomisk målsetjing».

Fleirtalet slær fast at det skal tildelast 35 konsesjonar i første tildelingsrunde, men med høve for departementet til å auka talet til 40 om dei finn det forsvarleg.

Fleirtalet meiner me må få ei fordeling av dei nye konsesjonane slik at me får tatt i bruk produksjonspotensialet også i områder av landet der havbruk i dag er lite utbygd.

Fleirtalet meiner at det er eit mål å få kvinnedelen opp også på eigarsida i oppdrettsnæringa og at det difor må takast omsyn til det ved tildelingane av konsesjonar frametter. Vidare syner fleirtalet til semja om at dei med 1-2 konsesjonar og nyetablerarar skal prioriterast ved tildelingane. Det er likevel ikkje slik at dei som tidlegare har hatt eit større antal konsesjonar, men som no har seld seg ned til ovannemnde storleik, kan rekna med å koma i noko særskild prioritet.

Fleirtalet legg stor vekt på den meirverdi norsk lakse- og aureråstoff kan tilførast ved vidareforedling og syner til døme der eitt årsverk på merdkanten legg grunnlag for ti årsverk i foredlingsverksemda. Fleirtalet meiner såleis at det er grunn til å prioiritera også dei som driv med vidareforedling og ikkje har tilstrekkeleg råstoff til rasjonell drift.

Fleirtalet understrekar at det ikkje vil bli tale om økonomisk erstatning for vederlag for konsesjonar om konsesjonsordninga på sikt skulle finna andre former enn i dag.

Fleirtalet meiner det må leggjast vekt på at det ligg føre godkjente kystsoneplanar ved tildeling av konsesjonar.

Fleirtalet meiner det er grunn til å stimulera særskilt til oppdrett av andre marine artar i område som av omsyn til villaksen må skjermast for oppdrett av laks.

Fleirtalet syner til Fiskeriministeren sitt vedlagte brev datert 21. mai 2001, om omfanget av oppdrettsfrie sonar i Aust-Finnmark. Der vert det gitt uttrykk for at det både vil vera mogeleg og svært sannsynleg at Aust-Finnmark vert tilgodesett med nye konsesjonar for oppdrett av laks og aure i den komande tildelingsrunden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen viser til at Regjeringen foreslår en hjemmel for å ta vederlag ved tildeling av nye oppdrettskonsesjoner. Et slikt vederlag vil imidlertid redusere lønnsomheten og heve den finansielle terskelen for å etablere seg i næringen. Særlig for gründere og mindre oppdrettere med begrenset egenkapital kan det bli vanskeligere å skaffe tilstrekkelig finansiering. Dermed risikerer mange lokalsamfunn i kyst-Norge å gå glipp av nyetableringer og næringsutvikling knyttet til oppdrett. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener det er uheldig med en vederlagsfri tildeling av konsesjoner. Disse medlemmer er uenig i dette, og avviser derfor forslaget om å ta vederlag ved tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret.

Disse medlemmer foreslår videre at antallet oppdrettskonsesjoner i denne tildelingsrunden utvides til femti og at nye tildelinger skal finne sted så snart det er markedsmessig rom for det.

Det fremsettes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen tildele 50 oppdrettskonsesjoner for laks og ørret i den forestående tildelingsrunden.»

Disse medlemmer erkjenner samtidig at bruken av kystområder til oppdrettslokaliteter må avveies mot hensynene til annen næringsvirksomhet, fri ferdsel på sjøen, friluftsliv og miljøet. I tillegg til markedsbegrensningene er det bare tilgangen på egnede oppdrettslokaliteter som setter grenser for veksten i oppdrettsnæringen i årene som kommer. Disse medlemmer mener det i hovedsak er kommunene som gjennom plan- og arealarbeidet må stå for disse avveiningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det er gode muligheter for oppdrett av laks i Varangerfjorden i Øst-Finnmark. Øst-Finnmark er et relativt næringsfattig område som trues av fraflytting. Det er således et stort behov for å legge til rette for næringsvirksomhet i dette området og vil be departementet prioritere Øst-Finnmark i kommende tildelingsrunde. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen under henvisning til behandlingen av NOU 1999:9 foreløpig har vegret seg mot å gi klare signaler om tildelingen av oppdrettskonsesjoner for laks i Øst-Finnmark.

Disse medlemmer har med undring merket seg at Regjeringen ennå ikke har lagt fram en sak om oppfølging av Villaksutvalgets innstilling. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å redusere konfliktene mellom villaks og oppdrett. Disse medlemmer vil samtidig peke på at flere av forslagene vil ha betydelige konsekvenser for lokalsamfunn og regioner. Den uavklarte situasjonen legger en demper på utviklingen i de berørte områdene. Disse medlemmer mener derfor det haster å få en avklaring på hovedspørsmålene, og ber Regjeringen raskt legge fram en sak for Stortinget. Disse medlemmer vil også framheve at det er viktig å sikre at de områder som kan bli ilagt restriksjoner i forhold til oppdrett av laks, stimuleres til utvikling av fiskerinæringen generelt og oppdrett av andre arter spesielt.

Disse medlemmer vil i utgangspunktet innføre full etableringsfrihet i oppdrettsnæringen og går derfor mot å ta vederlag for nye oppdrettskonsesjoner. En vederlagsordning vil påføre oppdrettsnæringen en ekstra kostnad og svekke næringens konkurranseevne i forhold til andre oppdrettsland som Skottland og Chile. Disse medlemmer understreker at oppdrettsnæringen må gis konkurransedyktige rammebetingelser og ikke påføres høyere skatter og avgifter enn andre næringer.

Disse medlemmer går også mot å nedfelle ikke-kommersielle kriterier for tildeling av nye konsesjoner som kjønn, etnisk tilhørighet og hvor mange konsesjoner søkeren har fra før. Ved fri etablering kan alle med tilgang til en godkjent oppdrettslokalitet drive oppdrett. Disse medlemmer vil erstatte dagens konsesjonssystem med en godkjenningsordning der det stilles krav til miljø, dyrehelse og faglig kompetanse. Med fri etableringsrett blir det bare markedene og tilgangen på egnede kystarealer som setter grenser for vekstmulighetene i næringen. Inntil markedsadgangen til EU er forbedret, kan likevel produksjonsbegrensninger for laks i en begrenset periode være nødvendig. For oppdrett av andre fiskeslag bør det så raskt som mulig innføres full etableringsfrihet.

Det fremsettes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer i oppdrettsloven og andre relevante lover som sikrer full etableringsfrihet innenfor oppdrett av ørret og marine fiskeslag.»

Disse medlemmer viser til at Høyre i Innst. S. nr. 256 (2000-2001) sluttet seg til prinsippet om å opprette nasjonale laksevassdrag. Høyre støttet også Regjeringens syn om at ordningen burde bli mindre omfattende enn det Villaksutvalget hadde lagt opp til, spesielt i Øst-Finnmark. Disse medlemmer er enig i at man bør vurdere de aktuelle vassdrag i en større sammenheng, men saken synes nå å ta vel lang tid. Disse medlemmer viser til at det nå er stillstand i utviklingen av oppdrettsnæringen i Øst-Finnmark i påvente av denne behandlingen. Skal bosettingen og sysselsettingen i Finmark sikres må det skapes nye næringsmuligheter. Disse medlemmer mener at enkelte områder i Øst-Finnmark, f.eks. den nordre delen av Varangerfjorden, bør frigjøres til oppdrett nå.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen går imot Regjeringens forslag om vederlag ved tildeling av tillatelse til matfiskoppdrett av laks og ørret. Siden det ikke foreligger verken knapphet på lokaliteter eller ressurs (livssyklusen for laks og ørret beherskes fullt ut), vil det på lang sikt ikke være noen form for ressursrente ved oppdrett av laks og ørret. Disse medlemmer vil hevde at oppdrettsnæringen betaler tilbake til samfunnet på samme måte som andre næringer, og det er ikke grunnlag for innføring av vederlag som følge av særlige inntjeningsmuligheter. Disse medlemmer vil også minne om at konkurrenter som Chile eller Skottland ikke har innført vederlagsordninger. Vederlag vil bidra til å holde de høye konsesjonsprisene oppe, noe som vil svekke konkurranseevnen på lang sikt, kan påvirke næringsstrukturen samt tappe virksomhetene for viktig egenkapital.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Disse medlemmer ønsker derfor primært en avvikling av konsesjonsordningen som erstattes av en liberal godkjenningsordning. Begrensningene skal kun være de som følger av forurensning og veterinære hensyn. Dette vil være et bidrag som vil medvirke til en styrking av konkurranseevnen for oppdrettsnæringen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. oppheves.»

Disse medlemmer vil gå inn for, som et subsidiært standpunkt, at konsesjonsvilkårene liberaliseres og konsesjonsmyndigheten overføres til den enkelte kommune. I den forbindelse bør det vurderes om kommunene bør stimuleres til å legge til rette for oppdrettsvirksomhet gjennom en kompensasjonsordning.