Fiskeridepartementet vil utrede spørsmål knyttet til innføring av særavgifter som f.eks. arealavgift eller avgift på salg av konsesjoner. I dette arbeidet vil konsekvensene for næringens internasjonale konkurranseevne være en viktig faktor, i tillegg til prinsipielle juridiske, økonomiske og politiske spørsmål knyttet til bruk av kystsonen.

Spørsmålet om vederlag ved tildeling av konsesjoner kan etter departementets oppfatning ikke direkte sammenlignes med særavgifter fordi disse vil gjelde for alle aktører i lakse- og ørretoppdrett, også eksisterende bedrifter. Vederlag ved tildeling vil derimot kun gjelde for nye konsesjoner.

Vederlag ved tildeling av konsesjoner vil gjelde for matfiskoppdrett av laks og ørret etter oppdrettsloven § 6. Tildeling av konsesjoner for oppdrett av laks og ørret til forsknings- og undervisningsformål reguleres av oppdrettsloven § 12 og omfattes ikke av forslaget i denne proposisjonen.

Næringsutøverne vil som følge av bruk av den nye bestemmelsen i loven, måtte betale for en eksklusiv rettighet som staten tidligere tildelte uten å ta vederlag. Gjennom innføring av vederlag for konsesjoner for produksjon av laks og ørret vil staten få nye inntekter. Staten vil imidlertid bli påført administrasjons- og utredningsutgifter ved innføring av vederlag. Beslutningen om at vederlag skal kreves ligger innenfor forvaltningens skjønn. Bestemmelsen er således ikke til hinder for en tildelingspraksis som kombinerer vederlagsfri og vederlagsbelagt konsesjonstilståelse. Departementet kan fastsette vederlaget på den måte departementet finner mest hensiktsmessig. Dette innebærer blant annet at vederlaget kan fastsettes gjennom en auksjon. På bakgrunn av Stortingets prinsippbehandling høsten 2000, er auksjon av konsesjoner ikke et aktuelt alternativ for tildeling i 2001. Ve­derlaget kan bestemmes ved enkeltvedtak og forskrift. Den økonomiske risikoen ved å få tildelt konsesjon mot vederlag hviler på næringsutøverne.

Oppdrettsloven § 6 annet ledd b) gir anvisning på at det særlig skal legges vekt på at «... eierinteresser i anlegget såvidt mulig har lokal tilknytning». Departementet gjør oppmerksom på at EØS-avtalen kan sette begrensninger for muligheten til å vektlegge hensynet til lokal tilknytning. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har i åpningsbrev av 23. oktober 2000 hevdet at vektlegging av lokal tilknytning ved tildeling av konsesjoner ikke er i samsvar med artikkel 31 i EØS-avtalen om fri etableringsrett. I Regjeringens svar til ESA i brev av 22. januar 2001, bestrides ESAs forståelse av EØS-avtalen. Kopi av åpningsbrev fra ESA, og av Regje­ringens svarbrev følger som vedlegg til proposisjonen. Dersom ESA ikke godtar Norges argumentasjon, og Norge ikke følger ESAs grunngitte uttalelse, kan saken bli brakt inn for EFTA-domstolen.

Departementet tar sikte på at de konsesjonene som tildeles i 2001, vil lokaliseres til områder som har gode forutsetninger for å drive oppdrett, men som har fått få eller ingen konsesjoner ved tidligere tildelinger ved fordelingen av konsesjoner. Departementet vil også legge vekt på om kommunene har lagt forholdene til rette for en videre utvikling av havbruksnæringen. I samsvar med betinget tilsagn gitt av Fiskeridepartementet i 1999, legges det for øvrig opp til å tildele to konsesjoner lokalisert til Hellemofjorden i Tysfjord kommune. Dette for å styrke det lulesamiske samfunnet i Musken. Det vil bli knyttet spesielle tilleggsforutsetninger til disse konsesjonene. Kvinner bli prioritert under ellers like forutsetninger. Departementet vil videre trekke inn det regionale folkevalgte nivå i prosessen knyttet til tildeling av nye konsesjoner. Ved fastsettelsen av vederlaget vil departementet ta utgangspunkt i beregninger av konsesjonenes verdi basert på beregning av den avkastning konsesjonen isolert kan gi. For å ta hensyn til den usikkerhet som ligger i beregningen, og for å redusere risikoen for næringsutøverne, vil det bli gitt en skjønnsmessig reduksjon av vederlagskravet. Departementet tar sikte på at prisen for selve konsesjonsdokumentet vil være rimelig sett i forhold til de muligheter konsesjonen gir for framtidig inntjening, slik at potensielle, kvalifiserte drivere av de nye konsesjoner kan ha mulighet for å forrente den kapital som er nødvendig både til vederlaget og til de øvrige innsatsfaktorer. Vederlaget vil bli fastsatt i forbindelse med utlysing av konsesjonene. Forslag til tildelingsforskrift vil bli sendt på høring etter at Stortinget har behandlet denne proposisjonen.

I proposisjonen orienteres også om at Kongen den 16. mars 2001, med hjemmel i oppdrettsloven § 2 tredje ledd, har bestemt at oppdrettsloven gjelder også for pigghuder. Utvidelsen av lovens virkeområde ble gjort for å sikre en helhetlig samfunnsmessig forvaltning av oppdrett og oppfôring av kråkeboller.