4. Frekvensplanlegging og brukstillatelse
Kapittel 4 i proposisjonen inneholder forslag om restrukturering og endringer i lovens bestemmelser om radiovirksomhet, frekvensforvaltning og bruk av radioutstyr. Endringsforslagene tar i hovedsak sikte på å dekke behovet for å tydeliggjøre og forbedre grunnlaget for telemyndighetens arbeid med frekvensplanlegging. Økende bruk av frekvenser og økende antall aktører stiller større krav til frekvensforvaltningen enn tidligere.
Videre tar endringsforslagene sikte på å klargjøre skillet mellom bestemmelsene i teleloven kap. 4 som regulerer krav til radio- og teleterminalutstyr og kap. 5 som regulerer tillatelse til bruk.
Lovens kap. 5 regulerer frekvensplanlegging og tillatelse til bruk av frekvenser. Det foreslås hovedsakelig redaksjonelle, ikke materielle, endringer i kapittelet.
I gjeldende telelov reguleres tillatelse til bruk av radioutstyr i § 5-3 og tillatelse til radiosystem i § 5-4. § 5-4 gjelder etablering av radiosystem ved hjelp av basestasjoner, radioforbindelser og brukerutstyr. Det er ikke lenger hensiktsmessig å ha to bestemmelser som gir hjemmel for å gi tillatelse til bruk av frekvenser.
Gjeldende telelov § 5-2 foreslås delt i to bestemmelser. Delingen av § 5-2 og konsekvensen av dette for § 5-3 er først og fremst av redaksjonell art. Endringen vil synliggjøre bedre at frekvensforvaltning gjelder to forhold: Det gjennomføres først frekvensplanlegging og deretter gis det individuelle tillatelser til frekvensbruk.
Regler om tillatelse til bruk av frekvenser og radioutstyr i gjeldende telelov §§ 5-2 og 5-3 foreslås slått sammen i § 5-3 og gitt tittelen «Tillatelse til bruk av frekvenser». Begrunnelsen er den samme som for frekvensplanlegging. Gjeldende § 5-5 første ledd som regulerer på hvilke vilkår en søknad kan avslås, foreslås også tatt inn i § 5-3 om tillatelse til bruk.
Departementet vil fremheve at deling av gjeldende § 5-2 i to bestemmelser synliggjør at frekvensforvaltning gjelder to forhold; det gjennomføres først frekvensplanlegging og deretter gis det individuelle tillatelser for frekvensbruk. All frekvensforvaltning reguleres i kap. 5, også frekvensbruk i kabler som overføringsmedium. § 5-2 vil gjelde både radiokommunikasjon og frekvensbruk i kabler, mens § 5-3 vil gjelde bare radiokommunikasjon. Det fremgår av bestemmelsen at det er telemyndigheten som gir tillatelse, og at dette skjer innenfor rammen av faktisk eller planlagt bruk av frekvenser. Telemyndigheten kan bare nekte å gi tillatelse som nevnt i første ledd når det følger av formål som angitt.
Komiteen mener at frekvensplanleggingen må legges til rette slik at den stimulerer til økt konkurranse i telemarkedet.