6. Økonomiske OG administrative konsekvenser
Lovforslaget legger opp til at dyr skal gis forsvarlig behandling selv om eieren ikke kan betale eller om eieren er ukjent. Det eksisterer en ordning for veterinærer i dag, men det økonomiske ansvaret har vært kommunalt. Ved at staten i disse spesielle tilfellene dekker utgiftene vil en unngå tvil som kan oppstå om hvilken kommune som skal betale regningen.
Det veterinærmedisinske rettsråd er tiltenkt en sentral funksjon som rådgiver for sentraladministrasjonen i disiplinærsaker, saker om forsvarlig virksomhet, saker av veterinærmedisinsk art og i dyrevernspørsmål. Dagens rettsråd har et budsjett på i underkant av kr 150 000. Det er grunn til å forvente en økning i disse kostnadene fordi rettsrådet forventes å få flere oppgaver fremover. Kostnadene kan anslagsvis bli på 0,5 mill. kroner.
De økonomiske rammene for klinisk vakt er lagt i St. prp. nr. 54 (1999-2000) om faglige, juridiske og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen og virksomheten til veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Jfr. Stortingets vedtak i saken 14. juni 2000.
Det er foreslått hjemmel til å utarbeide forskrifter på en rekke områder innen dyrehelsepersonells ansvarsområde, som for eksempel om:
i) bruk av medhjelper
ii) om rekvirering forbeholdt dyrehelsepersonell med spesialkompetanse og om rekvirering til bruk innen eget praksisområde
iii) bruk av bestemte hjelpemidler, undersøkelses- og behandlingsmetoder
iv) immobilisering av dyr
v) forsvarlig virksomhet
vi) ordnede opptegnelser
vii) sikkerhetsstillelse
viii) klinisk vakt.
Tilsynsansvaret for disse vil bli lagt til Statens dyrehelsetilsyn, og fører til administrative konsekvenser for denne etaten.