5.1 Bakgrunn

Den lokale, veterinære beredskapen er i dag i stor grad basert på at Statens dyrehelsetilsyn ved distriktsveterinæren er tilgjengelig for henvendelser om både forvaltningsmessige og kliniske oppgaver. Tilgjengeligheten utenfor alminnelig arbeidstid sikres ved at privatpraktiserende veterinærer inngår avtale med Dyrehelsetilsynet som vaktavløsere for distriktsveterinærene. Ut fra dagens ordning utbetaler Dyrehelse­tilsynet årlig 30 mill. kroner i vaktgodtgjørelse. Godtgjørelsen og andre forhold knyttet til vaktordningen, er fastsatt i en kollektiv særavtale av 10. desember 1991.

Et viktig prinsipp i St.prp. nr. 54 (1999-2000) om faglige, juridiske og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen og virksomheten til veterinærer og annet dyrehelsepersonell gikk ut på å etablere et skille mellom beredskap overfor henholdsvis forvaltningsmessige og private (kliniske) oppgaver. Departementet orienterer i proposisjonen om et opplegg med vaktordninger for offentlige og private behov, samt spesielle stimuleringstiltak i områder med lav inntjening. Den nye ordningen forutsettes opprettet innenfor de bevilgningene som fremgår av statsbudsjettet for 2001.

Næringskomiteen forutsatte i Innst. S. nr. 235 (1999-2000) at den nye vaktordningen ble etablert med basis i et samarbeid mellom alle involverte parter. Landbruksdepartementet/Statens dyrehelsetilsyn har samrådd seg med Den norske veterinærforening (DNV). Det ble avholdt en rekke møter i tidsrommet juni til desember 2000. Drøftingene førte ikke fram og det ble brudd mellom partene 5. januar 2001.

Siden en ikke kom fram til noen løsning ut fra gitte premisser, var partene enige om å opprettholde den gjeldende vaktordningen inntil videre.

5.2 Forvaltningsvakt

Det opprettes en vaktordning for alle de tre ni­våene innen Statens dyrehelsetilsyn, der vakten på lokalt nivå skal kunne rykke ut i påkommende tilfeller, for eksempel akutte dyrevernsaker eller mistanke om eller utbrudd av alvorlige smittsomme sjukdommer som krever strakstiltak fra det offentlige. Vakten på regionalt og sentralt nivå skal være tilgjengelig pr. telefon, og organiseres med ca. 35 lokale, fire regionale og en sentral forvaltningsvakt.

5.3 Kliniske vaktordninger

Den som har klinisk allmennvakt, skal ta seg av alvorlige akutte sjukdommer og skader som ikke kan vente til neste arbeidsdag av dyrevernmessige eller dyrehelsemessige hensyn og ivareta offentlige interesser, herunder meldeplikten og utføre enkelttjenester for Statens dyrehelsetilsyn mot fastsatt godtgjørelse. Vaktordningen skal være basert på frivillighet, men det etableres en hjemmel for å kunne gi pålegg om vakt i forslaget til lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell.

Det opprettes ca. 150 kliniske vaktområder. Antall vaktområder vil bli vurdert regelmessig. Den kliniske allmennvakten skal være «primærhelsetjeneste» også for familiedyr. Det opprettes ni spesialvakter for familiedyr, som kan dekke et stort geografisk område. Den som har klinisk spesialvakt, skal gi råd til klinisk allmennvakt og ta seg av henviste tilfeller som krever spesiell kyndighet og utstyr.

Økonomiske stimuleringstilskudd kan bidra til å sikre tilgang på veterinærer i næringssvake områder. Det er aktuelt å gi slik støtte for eksempel i form av driftstilskudd knyttet opp til eventuelle omstillinger i Statens dyrehelsetilsyn. De veterinære vaktordningene skal evalueres både med hensyn til økonomi og organisering i løpet av 2002.

For å finansiere det nye systemet, ble det foreslått en total, årlig bevilgning på 55 mill. kroner; altså en økning på 25 mill. kroner i forhold til den gjeldende ordningen. Bevilgningen ble foreslått fordelt med inntil 15 mill. kroner til lokal, regional og sentral forvaltningsvakt, og 40 mill. kroner til klinisk vakt. Den kliniske vakten ble foreslått delfinansiert gjennom en økning av avgiften på fôr til selskapsdyr. Stimuleringstilskudd skulle også dekkes av midlene til klinisk vakt. Stortingets vedtak den 14. juni 2000 innebar en bevilgning i samsvar med Regjeringens forslag og en tilslutning til de prinsipper som ble presentert i St.prp. nr. 54 (1999-2000).

Departementet konstaterer at det ikke har vært mulig å komme fram til en avtale med DNV slik flertallet i næringskomiteen forutsatte i sin innstilling. Uenigheten skyldes etter departementets mening at DNV har forutsatt 10 mill. kroner høyere bevilgningsramme enn det Stortinget har gjort vedtak om for 2001. Videre er det forutsatt at staten skal forplikte seg til å øke bevilgningene ytterligere i de nærmeste årene. Uenigheten om de økonomiske rammene skyldes i stor grad prinsippuenighet om grunnlaget for å fastsette godtgjørelsen for klinisk vakt. I de proposisjoner som er lagt fram for Stortinget er det blitt lagt til grunn at det skal gis et tilskudd til veterinær klinisk beredskap som er en privat servicetjeneste. DNV har ment at ordningen skal betraktes som et offentlig arbeidsforhold. Departementet har samlet sett ikke sett at det er mulig å gå inn på økte bevilgninger til vaktordninger i 2001 eller å forplikte seg til ytterligere økte bevilgninger for seinere år.

Det foreligger nå det etter departementets vurdering to alternativer:

Alternativ 1: Bevilgninger på 55 mill. kroner fordeles med 40 mill. kroner til klinisk vakt og 15 mill. kroner til offentlig vakt. (Jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Alternativ 2: Bevilgningen på 55 mill. kroner fordeles med 44 mill. kroner til klinisk vakt og 11 mill. kroner til offentlig vakt. (Kompromissforslag fra forhandlingene.)

Departementet mener alternativ 1 er best. Det følger opp intensjonen i St.prp. nr. 54 (1999-2000) og St.prp. nr. 1 (2000-2001), og vil dekke statens behov på en tilfredsstillende måte. Departementet vil følge opp saken etter at Stortinget har gitt sine merknader til denne proposisjonen.

5.4 Økonomiske og administrative følger av vaktordningen

De nye vaktordningene etableres innenfor de økonomiske rammer som er gitt i St.prp. nr. 54 (1999-2000) og videreført i St.prp. nr. 1 (2000-2001). I henhold til alternativ 1 fordeles bevilgningen med 15 mill. kroner til lokal, regional og sentral forvaltningsvakt, 40 mill. kroner til klinisk vakt inklusive klinisk spesialvakt og stimuleringstiltak.

Etablering av forvaltningsvakt skal drøftes med DNV etter hovedtariffavtalen i staten § 17 tredje ledd. Det skal videre føres tarifforhandlinger om godtgjørelsen for forvaltningsvakt. Etter bruddet med DNV må vaktordningene etter departementets mening etableres uten medvirkning fra DNV i 2001. For senere år bør ordningen videreføres etter drøftinger med DNV innenfor de bevilgningsrammer som Stortinget gjør vedtak om.

Det er i utgangspunktet privatpraktiserende veterinærer som skal etablere de kliniske vaktene. Distriktsveterinærer og andre veterinærer som driver praksis i tillegg til annet arbeid, kan delta i den kliniske vakten på sin fritid.

For å oppnå den ønskede, kliniske beredskapen, vil staten stille visse krav til de vakthavende og vaktene. Tilskuddene og vilkårene for å få tilskudd skal fastsettes i forskrifts form. Forskriften skal hjemles i ny lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Tilskuddet skal bestå av en grunnsats med tillegg avhengig av inntjeningen i vaktområdet. Enkelte vaktområder vil få et sesongtillegg.

Inntil 0,5 mill. kroner skal benyttes til økonomiske stimuleringstiltak for å sikre veterinærdekning i områder med liten inntjening.