Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, mener det er positivt at Regjeringen har foretatt en gjennomgang av energiloven av 29. juni 1990. Det er nå høstet en del erfaringer med energilovens funksjonsmåte, noe som gjør det nødvendig å foreta enkelte tilpasninger og justeringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er viktig med en samfunns- og miljømessig god forvaltning av kraftressursene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at forslaget representerer en nødvendig justering av energiloven etter at den har fått virke i 10 år. Energiloven har gitt de ønskede resultatene og Norge var i den sammenheng et foregangsland. Kraftforsyningen har i denne tiden vært gjennom en kraftig omstilling til konkurranse i produksjon og omsetning, samt til en omfattende regulering av monopolvirksomheten i nettet. Dette har vært en vellykket politikk som har vært til det beste for forbrukerne, miljøet og samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at det er behov for en mer helhetlig gjennomgang av energiloven enn det Regjeringen legger opp til. Dette gjelder særlig lovens formål og bestemmelser sett i forhold til utviklingen når det gjelder miljøhensyn, nye fornybare energikilder, utbygging av vannbåren varme mv. Disse medlemmer viser både til St.prp. nr. 19 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 67 (2000-2001), der Stortinget ba om en vurdering av et system som kunne se flere energikilder i sammenheng, og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001), der Stortinget ba om en utredning av en ordning med pliktige grønne sertifikatsystemer på energiområdet. I begge tilfeller kan denne type omlegginger medføre endringer i regelverket på energiområdet.

Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en gjennomgang av energiloven og eventuelle lovendringer knyttet til disse spørsmålene i større bredde.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av energiloven og fremme eventuelle lovendringer som sikrer at en kan se flere energikilder i sammenheng og som tar hensyn til utviklingen innen nye fornybare energikilder, utbygging av vannbåren varme mv.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til behandlingen av St.meld. nr. 37 (2000-2001) om Vasskrafta og kraftbalansen, der disse medlemmer går inn for en større satsing på effekt, energiøkonomisering, vannbåren varme og nye fornybare energikilder, noe som tilsier endringer i lovverk og forskrifter. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det er fortsatt mulig å gå videre i retning av å sikre lovens intensjon, og mener at Regjeringens forslag delvis følger dette opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at til tross for mye velvilje har det ikke vært en særlig stor vekst i bruk av vannbåren varme. Det betyr at det er behov for å stimulere dette ytterligere. Et naturlig tiltak er å øke tilskuddene til bygging av infrastruktur, samt å gi pålegg i lovverk og forskrifter. Dette medlem ber derfor Regjeringen om å gi påbud om vannbåren varme i større private og offentlige nybygg og ved større rehabiliteringer, jf. kongelig resolusjon 14. september 1998 om statlige nybygg og tilbygg over 1 000 m2.

Dette medlem viser også til at sparepotensialet for energieffektivisering av bygninger i Norge, ifølge bl.a. NELFO er på 14 TWh (tilsvarer 25 Alta-kraftverk). Dette potensialet kan bl.a. realiseres gjennom anvendelse av moderne styringsteknologi for optimal styring av anlegg for belysning, varme, kjøling og ventilasjon. Dette medlem viser i denne sammenheng til Statoils administrasjonsbygg i Sandvika, hvor selskapet siden 1997 har spart 37 pst. av energiforbruket gjennom holdningsarbeid og installasjon av sentralt driftskontrollanlegg for lys, varme, kjøling og ventilasjon Det er derfor nødvendig å justere byggforskrifter og tekniske forskrifter som bedre ivaretar effektiv energibruk.

Dette medlem mener det er behov for å se om dereguleringen i energisektoren fungerer etter prinsippet om å sikre og styrke den samfunnsmessige styringen. Det er en klar tendens til at flere større utenlandske aktører styrker sin posisjon. Seinest har Lyse inngått i forhandlinger om salg til det tyske selskapet EWE (EON eier 25 pst. i selskapet). Tendensen er klar. Det går mot færre, men større selskaper, noe som på sikt kan føre til at private selskaper oppnår en tilnærmet monopolsituasjon, i det minste i enkelte områder. Slik sett kan det se ut til at den såkalte frie konkurransen fører til sin egen motsetning. Det er jo en drømmesituasjon for aksjonæren, men kan bli kostbart for kunden. Dette medlem ønsker å begrense denne tendensen gjennom en styrking av det offentliges andeler i markedet. Dette kan skje gjennom Statkraft, slik stortingsflertallet nylig bestemte, men også kommunene bør tilbys betingelser som gjør at disse offentlige eierne kan styrke sin posisjon. Det vil selvsagt i denne sammenheng være naturlig å vurdere en innstramming av konsesjonsregelverket.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som ytterligere begrenser mulighetene til å privatisere eierskapet i kraftsektoren.»

Komiteen har forståelse for at departementet foreslår myndighet overført fra kongen i statsråd til departementet, men vil påpeke at en slik endring understreker behovet for en klar rollefordeling mellom departement og utøvende statlige selskaper. Komiteen mener det er viktig at det er ryddighet mellom eier- og forvaltningsrollene.

§ 1-2 Formålsbestemmelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til Regjeringens forslag til formålsparagraf og støtter denne.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at miljøhensyn i større grad bør vektlegges i energilovens formålsparagraf.

Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen, i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av energiloven, komme tilbake til Stortinget med forslag også til endret formålsparagraf, der miljøhensyn og energieffektivitet er bedre og mer spesifikt dekket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med gjennomgangen av energiloven å fremme forslag til justering av energilovens formålsparagraf der miljøhensyn og energieffektivitet er bedre og mer spesifikt dekket.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i den foreslåtte endringen i paragrafen og vil understreke betydningen av at markedet, innenfor de rammene som loven representerer, i størst mulig grad sikrer den samfunnsmessig mest rasjonelle produksjonen og bruken av energi.

Disse medlemmer mener at et effektivt fungerende styringssystem forutsetter tillit til at myndighetene utøver god og ryddig forvaltning. Da er det viktig at det er klar avstand mellom eier- og forvalterrollen. Disse medlemmer mener derfor at det fortsatt er mulig ytterligere å modernisere styringsmodellen og redusere detaljeringsgraden i forskriftene og retningslinjene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke enig i at «bruk» av energi skal inn i energiloven. Disse medlemmer ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal omsettes i markedet, og fritt skal kunne brukes av de som til enhver tid kjøper energien i markedet.

Disse medlemmer tar avstand fra den myte som er skapt om at norske husholdninger sløser med energi. Undersøkelser og statistikker viser at man i norske husholdninger ikke bruker mer energi enn i andre land vi normalt sammenligner oss med.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå imot den foreslåtte endring av § 1-2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at bruken av energi må styres ut fra overordnede miljømålsettinger, og at den ikke kan løsrives fra disse miljømålsettingene og kun overlates til markedet. Det er heller ikke tilstrekkelig å vise til andre lover som er spesielt rettet mot vern av viktige naturverdier, miljøverdier og kulturverdier. Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at hensynet til miljøet må tillegges sterkere vekt enn tidligere. Det er nedfelt i vår miljøforvaltning at hver sektor skal ha et selvstendig ansvar for å ivareta miljøet innenfor sin sektor. Dette medlem mener at denne målsettingen best kan nåes gjennom en aktiv, konkret integrering av miljøhensyn innen den enkelte sektor.

Målsettingen om at vi skal utvikle bærekraftige energisystem, inkludert produksjon og forbruk av elektrisk strøm, har bred oppslutning. Det er derfor viktig å få en formålsparagraf i energiloven som pålegger energiselskapene å ta ansvar for miljøet, i likhet med de kravene produsenter av en rekke andre varer og tjenester etter hvert er blitt pålagt gjennom lovverket, som forurensningsloven og produktkontrollloven.

Dette medlem mener at lovforslaget i sin nåværende utforming ikke godt nok ivaretar nasjonale målsettinger og internasjonale forpliktelser om natur og miljø, noe klagesakene i forbindelse med de planlagte kraftledningene på Sørvestlandet viser.

Dette medlem viser til vedtak i Odelstinget 27. mars 2001 om opprettelsen av ENOVA. Dette vedtaket understreker behovet for at loven også legger vekt på effektiv bruk av energi.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem at formålsparagrafen gis følgende ordlyd:

«§ 1-2 skal lyde:

Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning,fordeling og effektiv bruk av energi skjer på en måte som er tilpasset naturens tåleevne og mangfold, og at disse aktivitetene foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»

§ 3-1 (Anleggskonsesjon), § 3-2 (Områdekonsesjon) og § 5-1 (Konsesjon for fjernvarmeanlegg)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen foreslår å endre dagens krav i § 3-1 (Konsesjon på anlegg) og § 3-2 (Områdekonsesjon). I dagens lovverk kreves det konsesjon for å bygge og drive anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi med høy spenning.

Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår dette endret slik at det bare skal kreves konsesjon for å bygge og eie. Tilsvarende endringer er foreslått i §§ 3-2 og 5-1. Hovedbegrunnelsen for disse endringene er ifølge Regjeringen at:

«En tilfredsstillende regulering videreføres selv om en endrer den konsesjonspliktige virksomheten fra å drive til å eie, samtidig som det gir bransjen fleksibilitet i valg av driftsformer.»

Flertallet vil utfra en helhetsvurdering av den nåværende situasjonen i kraftsektoren ikke gå inn for de foreslåtte endringene i første ledd i §§ 3-1, 3-2 og 5-1. Flertallet vil således beholde gjeldende formuleringer i første ledd i de tre paragrafene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre tar opp Regjeringens forslag til endringer i første ledd i §§ 3-1, 3-2 og 5-1.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er fornøyd med at regjeringen Stoltenberg her foreslår en helt nødvendig modernisering av lovverket. Forslaget vil innebære en økt konkurranse om driften, vedlikeholdet og beredskap på anleggene. Dette vil føre til en økt markedstilpassing som vil være til det beste for forbrukerne og samfunnet. Disse medlemmer er forundret over at Arbeiderpartiets stortingsgruppe her går imot denne påkrevde moderniseringen, som Regjeringen med deres støtte ville fått flertall for i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av at hensynet til driftssikkerhet, vedlikehold og beredskap blir ivaretatt. Disse medlemmer mener derfor at det bør stilles strenge krav for å sikre en sikker og hensiktsmessig drift i forbindelse med driftsbortsettelse. Disse medlemmer er ikke trygge på at Regjeringens forslag gir tilstrekkelig sikkerhet for dette. I § 3-4 nr. 5, jf. § 7-6 gis det adgang til å stille nærmere krav, uten at det gjøres klart at dette vil bli gjort. Det samme gjelder spørsmålet om tilstrekkelig kompetanse hos den eieren overlater driftsoppgaver til. Her gir loven også adgang, uten at det stadfestes at slike krav vil bli stilt. Departementet vil vurdere behovet for å regulere forholdet mellom konsesjonæren som eier og eventuelle operatører i lys av regelverket i arbeidsmiljøloven og lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.

Disse medlemmer viser til behovet for trygghet, forutsigbarhet og sikkerhet i slike spørsmål. For å unngå at det skapes uklarhet om driftssikkerhet og kompetanse hos nye operatører, mener disse medlemmer at det i forskrift til energiloven bør stilles klare krav til sikker og hensiktsmessig drift, samt tilstrekkelig kompetanse i forbindelse med driftsbortsettelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i forskrift til energilovens § 3-4 nr. 5, jf. § 7-6 nedfelle klare krav til sikker og hensiktsmessig drift, samt tilstrekkelig kompetanse i forbindelse med driftsbortsettelse. Slike krav bør være strenge, slik at det ikke kan skapes usikkerhet om driftssikkerhet, vedlikehold og beredskap.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke de forslag til endringer i §§ 3-1, 3-2 og 5-1 som foreslås. Ved å endre dagens konsesjonsbestemmelser fra å bygge og drive til bygge og eie slike anlegg, åpnes det for at entreprenørselskap kan overta hele eller deler av drift, vedlikehold og beredskap på anleggene. Disse medlemmer er kritisk til om det er nødvendig å gjøre disse endringene ut fra flere grunner. Dagens lovtekst er ikke til hinder for omstrukturering og effektivisering. Monopoldelen reguleres i dag effektivt av NVE, og produksjon og omsetning er konkurranseutsatt. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det skjer omfattende omstilling av bransjen. Stortingets nylige behandling av Statkrafts rolle illustrerer dette godt, samt det faktum at bare i løpet av år 2000 skjedde det eierskifter i kraftforsyninga tilsvarende ca. 50 mrd. kroner.

Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens forslag til endringer av §§ 3-1, 3-2 og 5-1 legger tilstrekkelig vekt på disse relativt klare og nylig vedtatte føringer. Den foreslåtte endring kan medføre omfattende outsourcing av oppgavene tilknyttet drift, vedlikehold og beredskap, og disse medlemmer kan ikke se at Stortinget har bedt om dette. Outsourcing kjennetegnes som regel heller ikke av at arbeidstakernes rettigheter styrkes. Disse medlemmer vil dessuten vise til at kraftforsyningen i dag har rutiner for arbeid med og fokusering på sikkerhet. Virksomhetene kjennetegnes i dag av medarbeidere med erfaring og kompetanse. Hvis dette miljøet brytes opp, kan mye av denne kompetansen forsvinne eller smuldre opp. Kraftforsyningen utgjør i dag høykompetente hjørnesteinsbedrifter i mange kommuner. Det vil bety både færre arbeidsplasser, frafall av kompetanse og reduserte inntekter og utviklingsmuligheter for kommunene. Nye aktører vil i tillegg kunne mangle lokalkunnskap, noe som kan svekke beredskapen og kunne føre til lengre utkobling ved havari. Med økende tendens til mer ekstremt klima vil dette kunne bli særlig merkbart. Dette vil spesielt ramme distriktene, men i mer ekstreme situasjoner kan resultatene bli merkbare over hele landet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot de foreslåtte endringene i disse paragrafene, og beholde gjeldende formulering.

§ 4

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil peke på at koordinering av oppgavene knyttet til § 4-3 er tillagt Statnett SF, som gjennom lov om statsforetak § 4 er unntatt både fra forvaltningsloven og offentlighetsloven til tross for at en rekke oppgaver er av forvaltningsmessig karakter. Disse medlemmer ser det som uheldig at departementet i lovteksten foreslår at forvaltningsloven kap. IV-VIII ikke skal gjelde, og går imot dette. Disse medlemmer vil understreke at forvaltningslovens regler for veiledning, informasjonsplikt og klagebehandling må gjelde for all ut­øvelse av forvaltningsoppgaver.

§ 5A-1 (Systemansvaret)

Komiteen viser til at det åpnes for å gi forskrifter om systemansvaret hvor departementet tildeler myndigheten til å utøve systemansvaret på nærmere fastsatte vilkår. Komiteen er enig i dette, men vil tilføye at den som tillegges systemansvaret, må være nøytral og uavhengig i forhold aktørene i kraftmarkedet. Dette ikke minst for å sikre pålitelig energiforsyning til alle deler av landet.

Komiteen viser til at dette bør skje i forskrift, jf. foreslått § 5A-1.

Vindkraft

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det for tida er mange planer for vindkraftutbygging. Mange kommuner langs kysten blir berørt av dette ved at arealer bindes opp til et slikt formål. Kommunene mener det er viktig å få kompensasjon for dette gjennom skatter og avgifter slik som vannkraftkommunene i dag mottar. Dette medlem er enig i at denne utbyggingen bør kompenseres og ber om at dette blir vurdert og omtalt i budsjettforslaget for 2002.