Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at det nå er over 10 år siden energiloven ble vedtatt og trådte i kraft. Kraftforsyningen har i denne tiden vært gjennom en kraftig omstilling til konkurranse i produksjon og omsetning, samt til en omfattende regulering av monopolvirksomheten i nettet.

Departementet foreslår i proposisjonen å endre energilovens formålsbestemmelse (jf. lovens kap. 1) slik at «bruk» av energi blir nevnt blant de funksjoner som skal ivaretas gjennom loven. Dette vil synliggjøre at loven omfatter hele kjeden fra energiproduksjon til energibruk. Det foreslås også at de steder i loven hvor NVE uttrykkelig er nevnt ved navn skal endres til «departementet» eller «konsesjonsmyndigheten». Ansvarsfordelingen mellom departementet og NVE skal ikke endres.

Det foreslås videre enkelte tilpasninger av konsesjonsordningene for elektriske anlegg, omsetning av elektrisk energi og fjernvarme. Det foreslås samtidig å opprette en egen konsesjonsordning for drift av organisert markedsplass for fysisk kraftomsetning.

Når det gjelder behovet for revisjon av energiloven viser departementet til at loven ble utformet som en konsesjonslov, og at rettigheter og plikter for aktørene skulle reguleres gjennom konsesjonsordninger med tilhørende vilkår. Det ble lagt opp til at lovens konsesjonsordninger og de føringer som skulle settes, skulle utfylles både gjennom forskrifter med standardiserte vilkår og ved hjelp av individuelt tilpassede vilkår i den enkelte konsesjon.

Utviklingen av reguleringen i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gått mot stadig mer generelt virkende regler hvor den enkelte konsesjonærs rettigheter og plikter langt på vei følger av lov og forskrift når konsesjonsvedtak fattes. Departementet mener at det er behov for å forankre enkelte sentrale funksjoner direkte i loven, og dermed skape et klarere rettslig grunnlag og rammer for regulering gjennom konsesjoner og forskrifter.

Innenfor omsetningskonsesjonsordningen skilles det mellom kraftomsetning og produksjon som begge kan organiseres gjennom et marked, og oppgaver innenfor nettfunksjonen som er naturlige monopoler.

Ordningen gir myndighetene mulighet til å kontrollere nettfunksjonen som et naturlig monopol, ivareta kundenes interesser, sikre en økonomisk rasjonell omsetning og bruk av elektrisk energi, samt ivareta hensynet til etablering og utvikling av kraftmarkedet.

Monopolkontrollen har et tosidig formål. På den ene siden skal den sikre at nettvirksomheten er effektiv, slik at den kan levere nettjenester med tilfredsstillende leveringskvalitet til lavest mulig nettleie. Ett punkttariffsystem, hvor overføringstariffene ikke avhenger av kraftkontrakter, legger videre til rette for en effektiv kraftomsetning. Utformingen av punkttariffene har som hovedmål å sikre en effektiv bruk av nettet.

Departementet viser til at dagens konsesjonsplikt ble etablert i en tid da funksjonene bygge, eie og drive ble fylt av samme subjekt. Konsesjonsplikten er i hovedsak begrunnet i at konsesjonsmyndighetene skal treffe beslutning om hvorvidt og hvor anlegg skal etableres, og behovet for å ha kontroll med drift av slike anlegg når det gjelder ansvarsforhold, drift og vedlikehold.

Departementet foreslår at den konsesjonspliktige virksomheten endres fra å drive til å eie, jf. §§ 3-1, 3-2 og 5-1. Konsesjonsplikten pålegges den reelle eier. Dette gir en klarere avgrensning av konsesjonsplikten. Det foreslås ingen endringer med hensyn til konsesjonsplikten for å bygge elektriske anlegg. En tilfredsstillende regulering vil videreføres selv om en endrer den konsesjonspliktige virksomheten fra å drive til å eie, samtidig som det gir bransjen fleksibilitet i valg av driftsformer.

Departementet foreslår at det skal opprettes et nytt kapittel 5A hvor bestemmelser om systemansvar, rasjonering og krav til leveringskvalitet samles. Departementet skal fastsette hvem som skal være systemansvarlig i det norske kraftsystemet, samt nærmere forskrifter om systemansvaret. Bestemmelsene vil gjelde generelt uavhengig av om aktørene som reguleres har konsesjoner gitt i medhold av loven eller ikke. Departementet mener det er hensiktsmessig å innføre en rasjoneringsmyndighet med ansvar for planlegging og administrativ gjennomføring av rasjoneringstiltak. Dette vil inkludere nødvendige planer og etablering av administrative og operative systemer for å håndtere en rasjoneringssituasjon, samt å overvåke gjennomføringen etter at tillatelse til å sette i verk rasjonering er gitt.

Departementet foreslår i tillegg å samle hjemmelsgrunnlaget for energiplanlegging i en egen bestemmelse i nytt kapittel 5B.

Det foreslås videre å lovfeste en del bestemmelser som hittil har vært gitt som vilkår i omsetningskonsesjonene.

Departementet foreslår også noen justeringer og oppdateringer i lovens ordlyd på enkelte andre områder. Bestemmelsen om adgangen til nettet gjøres klarere. Endringer i plan- og bygningslovens kapittel om konsekvensutredninger nødvendiggjør også lovtekniske endringer. Beredskapsrådet for kraftforsyningen foreslås nedlagt.

Endringene i denne proposisjonen anses også å være i samsvar med elmarkedsdirektivet jf. direktiv 96/92/EC om felles regler for det indre marked for elektrisitet, som er et ledd i liberaliseringen av elektrisitetsmarkedet. Det skal blant annet understrekes at de konsesjonsordninger som videreføres med visse justeringer er nødvendige for å opprettholde et sikkert og effektivt kraftmarked, og at likebehandling av aktørene ligger til grunn for de aktuelle konsesjonsordningene. Spørsmål i forhold til direktivet er drøftet nærmere i proposisjonen.