5. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om endret fordelingsregel for finansielle poster vil kunne medføre en økning i skatteinntektene fra petroleumssektoren på om lag 800 mill. kroner årlig i forhold til de gjeldende reglene.
Provenyvirkningene av forslaget om å tillate fremføring av underskudd med rente vil avhenge av hvor mange nye selskaper som etablerer seg på sokkelen. Det er derfor vanskelig å anslå provenytall for dette forslaget.
Virkningene på statens skatteinntekter som følge av forslaget om å tillate overføring av endelige underskudd, er avhengig av hvor mange selskaper med underskudd som ønsker å trekke seg ut fra norsk sokkel i framtiden. Også for dette forslaget er det derfor vanskelig å gi noe provenyanslag.
For en nærmere drøfting av samfunnsøkonomiske konsekvenser av forslagene vises det til omtalen i kapittel 4 i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det urovekkende at effektene av forslagene i proposisjonen er så vidt sparsomt utredet at det fremdeles hersker stor uenighet mellom oljeselskapene og departementet om de provenymessige sider av forslagene. Dette forhold burde egentlig tilsi at behandlingen av proposisjonen ble utsatt inntil denne uenigheten er ryddet vekk.
Disse medlemmer går imidlertid under enhver omstendighet, av grunner som er anført i de enkelte kapitler, imot de skatteskjerpende deler av forslagene.
Departementet legger til grunn at forslagene som fremmes i denne proposisjonen vil medføre et visst merarbeid både for selskapene og for ligningsmyndighetene. Det antas at dette særlig gjelder forslaget til ny fordelingsregel for netto finansposter mellom sokkel- og landdistriktet.
Det vil oppstå et økt dokumentasjons- og kontrollbehov både som følge at den påkrevede tilordning av formuesposter mellom distriktene, og den tilhørende verdsetting av disse. Videre må en anta at regelen som foreslås inntatt i petroleumsskatteloven § 3 d syvende ledd, som gir selskap med en regnskapsmessig egenkapital utover 20 pst. etter bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 3 h rett til å henføre en større andel av faktiske netto finansutgifter til sokkeldistriktet, forutsetter ekstra oppfølging fra ligningsmyndighetens side. Generelt er det ressurskrevende for ligningsmyndigheten å føre effektiv kontroll med selskapenes regnskapsmessige verdivurderinger. Den foreslåtte løsning basert på skattemessige formuesverdier med en justeringsfaktor anses derfor ikke å være mer administrativt ressurskrevende enn en alternativ fordelingsregel som alene baseres på regnskapsmessig bokførte verdier.
Departementet antar at forslaget om renteberegning av fremførbare underskudd og friinntekt i noen utstrekning kan lede til administrative forenklinger ved behandlingen av saker som krever samtykke etter petroleumsskatteloven § 10.
Komiteen tar dette til orientering.